OUS har uendrede pasientskadetall

Gjennom pasientsikkerhetsprogrammet (PSP) er sykehusene i Norge pålagt å måle forekomsten av pasientskader. Tallene for OUS ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet, men er uendret i siste periode. Men betyr det at PSP ikke har hatt effekter på pasientsikkerheten?

Illustrasjonsfoto av helsepersonell som holder en pasient i hånden.
Foto: Shutterstock.

Sykehusene i Norge er som en del av pasientsikkerhetsprogrammet pålagt å måle forekomsten av pasientskader ved hjelp av en metode som heter Global Trigger Tool (GTT). GTT-tallene på pasientskader i tiden 2012-2016 er nå offentliggjort. De nasjonale tallene viser at det er ikke er noen påvisbar nedgang i skadetall i norske sykehus i denne perioden. Imidlertid viser tallene at mens det har vært en nedgang i lite alvorlige eller forbigående skader har forekomsten av mer alvorlige skader økt.

For de sjeldne og mest alvorlige skadene har det ikke vært noen endring i perioden. I OUS har vi funnet skade på pasienter i 10-12 % av pasientoppholdene og uten noen endring i løpet av perioden. OUS-tallene er litt lavere enn tall fra de fleste andre helseforetak og lavere enn landsgjennomsnittet (14 %). Noen helseforetak viser en liten nedgang i skadetall over tid men bare 3 foretak kan vise til en nedgang på minst 25 %, som var PSPs nasjonale mål. Disse foretakene hadde høye skadetall initialt. 

OUS overfører pasienter til lokalsykehus

Ved Oslo universitetssykehus er situasjonen at en større andel pasienter enn i andre sykehus ikke skrives ut til kommunehelsetjenesten eller til hjemmet, men overføres til lokalsykehus og avslutter sykehusoppholdet sitt der. Det innebærer at en del triggere for pasientskader, som kan ha sammenheng med oppholdet i OUS, først blir avdekket i lokalsykehusene og ikke i OUS. Haukeland universitetssykehus, er i stor grad er i samme situasjon som OUS. De har tilsvarende skadetall som OUS, trolig av samme årsak. 

Er målene for optimistiske?

Når det ikke er reduksjon av pasientskade i PSP-perioden er det naturlig å stille spørsmål ved målsettingene i programmet. Har de vært for optimistiske? Er det slik at forventet effekt av tiltakene (bedre sikkerhet) er færre skader? Eller kan bedre sikkerhet og nye og forbedrete metoder gjøre det mulig å øke tilbudet til pasientene ved å inkludere flere pasientgrupper – og dermed implisitt øke eller gå ut i mer ukjent risiko? I tilfelle blir situasjonen den at bedre sikkerhet bidrar til å øke tilbudet til pasientene i større grad enn å redusere skadeforekomst. Et spørsmål er også om effekten av tiltakspakkene i PSP er «tung nok» i konkurranse med mange andre vesentlige forhold med betydning for pasientsikkerhet som har endret seg i PSP perioden.

Det er derfor svakt grunnlag for å konkludere at PSP ikke har hatt effekter på pasientsikkerheten i sykehusene på grunnlag av GTT tallene. Men økt forekomst av moderat alvorlige skader i perioden bør medføre økt oppmerksomhet om utviklingstrekk i sykehusene som kan bidra til en slik uønsket utvikling.

Fakta Global Trigger Tool GTT:

  • GTT definerer pasientskader som enhver utilsiktet skade i forbindelse med sykehusoppholdet, uavhengig av om skaden kunne vært forebygget eller ikke.
  • Metoden innebærer å finne journalopplysninger om slike skader ved å gå gjennom 10 tilfeldig utvalgte pasientjournaler hver 14. dag på en ensartet og systematisk måte.
  • Metoden er å lete etter nøkkelopplysninger i journalene, såkalte triggere.
  • Slik blir journalene studert på en så ensartet måte som mulig. 
  • Dette gir større grunnlag for tillit til dataene. Journalstudiene gjøres av to sykepleiere, som konferer med en lege på saker der det er behov for det.
  • Ved OUS gjøres dette av operasjonssykepleier Inga Rongsjord og spesialrådgiver Øystein Helland.