OUS lager utviklingsplan fram mot 2035

Nå produseres Oslo universitetssykehus HF – Utviklingsplan 2035. Planen skrives på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Men hva er en utviklingsplan, og hvorfor trenger vi den?

 

​– En utviklingsplan er en plan for hvordan helseforetaket vil utvikle virksomheten for å møte framtidige behov for helsetjenester. Dette er en samlet plan som skal sørge for at underliggende planer støtter opp om et overordnet felles mål, forklarer Kjell Magne Tveit, Fagdirektør medisin, stab FPS (fag, pasientsikkerhet og samhandling) ved Oslo universitetssykehus. 

Tveit er prosjektleder for arbeidet med Oslo universitetssykehus HF – Utviklingsplan 2035.

Utviklingsplanen skal vise den ønskede utviklingsretningen i helseforetakene og hvilke tiltak som er nødvendige for å møte framtidens utfordringer.

– Slik kan vi skape en helsetjeneste tilpasset pasientene. Vi kan planlegge for riktig kompetanse, nye arbeidsformer, godt utstyr og funksjonelle bygg, forteller Tveit.

Kvalitet og pasientsikkerhet i høysetet

Målet med utviklingsplanen er å planlegge for god og framtidsrettet pasientbehandling.

– Kvalitet og pasientsikkerhet fortsetter å være hovedprioritet, og skal være basis for alt utviklingsarbeid i helseforetakene, forklarer prosjektlederen.

Utviklingsplaner – del av de regionale helseforetakenes planansvar

Helseforetakenes utviklingsplaner må ses som en del av de regionale helseforetakenes samlede planansvar.

Utviklingsplanen skal beskrive dagens situasjon, virksomhetens profil sammenlignet med andre helseforetak og hvilke strategiske og overordnede føringer som er gjeldende. Deretter skal planen beskrive hvilke trender som åpner for endringer i årene framover.

– Det vil bli gjort framskrivning av de behovene som OUS skal dekke. Disse baserer seg på befolkningsmessige endringer, fagutvikling med ny diagnostikk og behandling, oppgavedeling med andre sykehus og kommunehelsetjenesten, samt sannsynlige effekter av økt digitalisering av helsetjenesten. Digitaliseringen vil komme med endret samhandling mellom de ulike aktørene i helsetjenesten og mellom helsetjenesten og pasienter, forklarer Tveit.

Samhandling og oppgavedeling med sykehus som virker sammen i nettverk er bakgrunnen for utviklingsplanene.

– Utviklingsplanen baserer seg på nasjonale og regionale føringer og overordnet strategi. Den virker sammen med økonomisk langtidsplan og skal gi en samlet utviklingsretning for sykehusets virksomhet. Framtidig utvikling innen de ulike fagområdene, med konsekvenser for drift i de ulike enhetene, for personell og kompetanse er sentralt. Dessuten skal vi ha et fokus på sykehuset som sentral forsknings- og utdanningsinstitusjon, sier Tveit.

Prioriterte områder

I tillegg har Helse Sør-Øst valgt ut enkelte fagområder som særlig viktige. Det gjelder psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering.

– Begrunnelsen er at disse fagområdene har store grenseflater mot primærhelsetjenesten og kommunene. I tillegg har disse områdene særlig potensiale for oppgavedeling og kompetanseoverføring, og har kanskje i mindre grad vært fokusert på enn andre områder, sier Tveit.

– Arbeidet med disse utvalgte fagområdene kan tjene som modeller for hvordan helseforetakene kan utvikle samarbeidet med andre aktører. Dette er områder der aktørene sammen kan utvikle og prøve ut nye arbeidsmåter, sier prosjektlederen.

Videre er hjerneslagbehandling valgt ut som et satsningsområde. Her finnes det allerede en faglig anbefaling for organisering av behandlingen i regionen. Denne er klar til gjennomføring. Modellen egner seg som pilot på hvordan nettverksamarbeid mellom sykehus kan styrkes.

Arbeidet med Utviklingsplan 2035 – Oslo universitetssykehus 

– Arbeidet er omfattende med tanke på antall berørte enheter og virksomheter både internt og eksternt. Videre ønsker vi høy grad av involvering av interessenter, utdyper prosjektlederen.

Det er etablert en styringsgruppe bestående av Ledermøtet OUS, brukerrepresentanter, foretakstillitsvalgte og hovedverneombud. Styringsgruppen ledes av administrerende direktør.

Arbeidet skal resultere i en utviklingsplan som etter en høringsrunde og styrebehandling oversendes Helse Sør-Øst RHF senest 28. februar 2018.

Figur: Modellen for arbeidet med utviklingsplaner; Kilde: Veileder for arbeidet med utviklingsplaner, Sykehusbygg 2016.

FAKTA

  • Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan ble behandlet i HSØ foretaksmøte 04.05.2016.
  • Det ble lagt til grunn at alle helseforetak utarbeider utviklingsplaner i tråd med veileder som er utarbeidet av Sykehusbygg i samarbeid med de regionale helseforetakene.
  • Regionale føringer for HSØ ble behandlet i styret for HSØ i møte 2. februar 2017 (sak 008-2017 «Regionale føringer for helseforetakenes arbeid med utviklingsplaner»).
  • Oslo universitetssykehus (OUS) skal utarbeide sin utviklingsplan i tråd med de regionale føringer i henhold til «Oppdrag og bestilling - 2017» gitt i foretaksmøte med HSØ.
  • Alle regioner skal innen 31. desember 2018 utarbeide utviklingsplaner i tråd med veilederen for utviklingsplaner med en tidshorisont fram mot 2035.
    Veileder for arbeidet med utviklingsplaner definerer en ny ramme for hvordan helseforetakene skal arbeide sammen med aktører utenfor sykehus og hvordan eget tjenestetilbud skal utvikles og tilpasses.
  • For å sikre at Helse Sør-Øst RHF kan utarbeide sin regionale plan er det regionale helseforetaket avhengig av å få levert samtlige lokale utviklingsplaner for sine lokale helseforetak innen 28. februar 2018.
  • Prosjektet eies av Lisbeth Sommervoll, viseadministrerende direktør ved OUS

     
    Prosjektgruppen består av:

    Prosjektleder: Kjell Magne Tveit Stab FPS – Fagdirektør medisin
    Prosjektdeltaker: Matthias Baaske Stab FPS – Fagdirektør helsefag
    Prosjektdeltaker: Sølvi Andersen Stab FPS – Ass. direktør
    Prosjektdeltaker: Christina Laastad Økonomi – Rådgiver
    Prosjektdeltaker: Anna Stella Kyed Johnsen Stab FPS - Spesialrådgiver
    Prosjektdeltaker: NN Oslo sykehusservice
    Prosjektdeltakere: NN (flere klinikkrepresentanter) Klinikkene
    Prosjektdeltakere: Tillitsvalgte iht OUS etablerte praksis  
    Prosjektdeltaker: Verneombud 
    Prosjektdeltaker: Brukerrepresentant