Priser for fremragende forskningsartikler 1. halvår 2016

Seks forskningsgrupper mottok fredag priser for fremragende forskningsartikler publisert i første halvår av 2016.

Vinnerne av pris for fremragende forskningsartikler 1. halvår 2016
Prisene for fremragende forskningsartikler for første halvår 2016 ble tatt i mot av f.v.: Nicolai Tegn, Christina S. Fjeldbo, Erlend Strønen, Ole A. Andreassen, Mette Kalager og Ylva Haig.

​Prisene på kr 50.000,- er øremerket til videre forskning.

Synliggjøre god forskning

- Disse prisene skal synliggjøre sykehusets svært gode forskning, sier forskningsdirektør Erlend Smeland. Hvert år publiseres omlag 1800 vitenskapelige artikler fra sykehusets forskere, så det er hard konkurranse om denne prisen.

Vinnerartiklene skal ha oppnådd internasjonal gjennomslagskraft eller utmerket seg på andre måter. Det kreves også at artiklene holder særs høy kvalitet og formidler viktige funn.

- Tildelingen skal også vise bredden av forskningen ved sykehuset, sier Smeland.

Ekstern komité
Vinnerartiklene er nominert av forskningsutvalgene i sykehusets klinikker. De nominerte artiklene er deretter vurdert av en ekstern komité som har plukket ut de seks vinnere.

Presentasjon av vinnerartiklene for 1. halvår 2016:

Finner kreftcellenes akilleshæl

Erlend Strønen et al.

Targeting of cancer neoantigens with donor-derived T cell receptor repertoires, Science

Immunsystemet er kroppens forsvar mot alt som oppfattes som fremmed. Det er etter hvert veletablert at immunsystemet også kan gjenkjenne og drepe kreftceller. Dessverre er det ofte slik at kreftcellene av ulike grunner går under immunforsvarets radar. Forfatterne bak denne artikkelen ser nærmere på hvorfor dette skjer og om det er mulig å hjelpe immunsystemet med å finne og drepe kreftcellene. Kreftceller har ofte høy forekomst av mutasjoner i sitt DNA, noe som fører til at de produserer «fremmede» proteiner. Det er disse fremmede proteinene som potensielt kan gi en immunrespons hos kreftpasientene. Et sentralt problem er at pasientens egne immunceller ofte ikke gjenkjenner disse proteinene som fremmede. Dette begrenser effektiviteten av dagens kreftbehandling, inkludert immunterapi. I denne studien rapporteres det for første gang at immunceller fra friske personer kan gjenkjenne mutasjoner i kreftceller fra pasienter med føflekkreft. Immunreseptorer fra friske personers immunsystem kan potensielt overføres til pasientens egne immunceller slik at disse selektivt og mer effektivt kan gjenkjenne og drepe kreftceller. I artikkelen demonstreres også en ny metode for å identifisere hvilke mutasjoner som potensielt kan gi immunrespons, noe som kan være verdifullt i utvikling av immunterapi og design av kreftvaksiner. Arbeidet er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.

Forfattere: Erlend Strønen, Mireille Toebes, Sander Kelderman, Marit M. van Buuren, Weiwen Yang, Nienke van Rooij, Marco Donia, Maxi-Lu Böschen, Fridtjof Lund-Johansen, Johanna Olweus, Ton N. Schumacher

 

Stor variasjon i oppmøte til tarmkreftscreening – nordmenn flinkest

Michael Bretthauer et al.

Population-Based Colonoscopy Screening for Colorectal Cancer: A Randomized Clinical Trial, JAMA Internal Medicine

Hver dag får ti nordmenn påvist kreft i tykktarm eller endetarm. Norge har en av verdens høyeste forekomst av tarmkreft, en kreftform som ofte ikke gir symptomer før sent i sykdomsforløpet. For å fjerne forstadier til kreft og oppdage sykdommen tidlig kan man gjøre såkalte screeningsundersøkelser av en del av befolkningen. For tarmkreft er bruk av kikkertundersøkelse av tarmen den vanligste metoden. Screening for tarmkreft med kikkertundersøkelse er innført i flere land til tross for at det aldri er gjennomført større studier for å se på effekten av denne. Artikkelen er basert på resultater fra en stor internasjonal studie der 95.000 personer i alderen 55-64 år deltok. Deltagerne ble delt i to grupper; en gruppe som fikk tilbud om screening og en som ikke fikk tilbudet. Målet med studien var å undersøke forekomst og dødelighet av tykk- og endetarmskreft, men også forekomst av uønskede hendelser i forbindelse med screening. Det vil ta 15 år før studien kan vise resultat på forekomst og dødelighet av kreft. I den aktuelle artikkelen fant forskerne at det var stort spenn i oppmøte i de ulike landene, oppmøte varierte fra 23 % i Nederland til 61 % i Norge. Videre, varierte opplevelsen av smerte og ubehag i forbindelse med undersøkelsen i de ulike landene, mens det var få komplikasjoner i alle land. Studien viser at koloskopiscreening kan gjennomføres med høy deltagelse og liten risiko for komplikasjoner, men at det er viktig med systematisk trening og utdanning av helsepersonell. Studien er publisert i JAMA Internal Medicine og resultatene har vakt stor oppsikt nasjonalt og internasjonalt.

Forfattere: Michael Bretthauer, Michal F. Kaminski, Magnus Løberg, Ann G. Zauber, Jaroslaw Regula, Ernst J. Kuipers, Miguel A. Hernán, Eleanor McFadden, Annike Sunde, Mette Kalager, Evelien Dekker, Iris Lansdorp-Vogelaar, Kjetil Garborg, Maciej Rupinski, Manon C.W. Spaander, Marek Bugajski, Ole Høie, Tryggvi Stefansson, Geir Hoff, Hans-Olov Adami

 

Nytt verktøy kan hjelpe legene til å velge riktig behandling for livmorhalskreft

Christina S. Fjeldbo et al.

Integrative Analysis of DCE-MRI and Gene Expression Profiles in Construction of a Gene Classifier for Assessment of Hypoxia-Related Risk of Chemoradiotherapy Failure in Cervical Cancer, Clinical Cancer Research

Livmorhalskreft er på verdensbasis den tredje vanligste kreftformen blant kvinner. Som for mange andre kreftsykdommer er det for pasienter med livmorhalskreft stor variasjon i overlevelse og hvor godt behandlingen virker. Dette er grunnlaget for at man i dag forsøker å tilpasse behandlingen bedre til hver enkelt pasient. I praksis kan dette skje ved at man forsøker å identifisere undergrupper av pasienter der sykdommen har viktige felles egenskaper, og at man da kan tilpasse behandlingen spesielt etter dette. I denne studien har man benyttet avanserte molekylærbiologiske metoder for analyse av vevsprøver fra kreftsvulsten i kombinasjon med billeddiagnostikk for å skille pasienter som trolig vil ha nytte av ulike behandlingsformer. Dette har resultert i et verktøy som potensielt kan benyttes i en klinisk hverdag. Verktøyet kan hjelpe klinikere å ta et velbegrunnet valg om hvilken behandling som trolig har best effekt for den enkelte pasient. Dette kan spare pasientene for unødvendig prøving og feiling av ulike behandlingsformer og vil derfor kunne bidra til en mer effektiv og tryggere kreftbehandling for en stor gruppe pasienter.

Forfattere: Christina S. Fjeldbo, Cathinka H. Julin, Malin Lando, Malin F. Forsberg, Eva-Katrine Aarnes, Jan Alsner, Gunnar B. Kristensen, Eirik Malinen, Heidi Lyng

 

Ser forandringer i hjernen hos pasienter med psykisk sykdom

Derrek Hibar og Lars Tjelta Westlye et al.

Subcortical volumetric abnormalities in bipolar disorder, Molecular Psychiatry

Bipolar lidelse, også kjent som manisk depressiv lidelse, er en tilstand som kjennetegnes ved at stemningsleiet svinger mellom to ytterpoler: Oppstemthet og nedstemthet. Sykdommen regnes som en alvorlige psykisk lidelse og forekommer relativt hyppig i befolkningen. I denne studien ville forfatterne undersøke om det kunne påvises strukturelle forandringer i de delene av hjernen som regulerer humøret hos pasienter med bipolar lidelse. Ved å sammenligne høyoppløselige MR-bilder av hjernen til 1710 pasienter med bilder fra 2594 friske personer identifiserte forfatterne signifikante forskjeller mellom gruppene i enkelte områder av hjernen. Noen områder hadde redusert volum, mens andre hadde økt volum hos pasientgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Videre så man at pasienter som benyttet stemningsstabiliserende medikament også hadde klare endringer i enkeltområder sammenlignet med pasienter som ikke brukte medikamentet. Funnene gir ny innsikt i sykdomsmekanismer, og danner grunnlag for oppfølgingsstudier og nye hypoteser om årsak til bipolar lidelse. Videre åpner dette for å utvikle MR som en metode som kan støtte diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter med lidelsen.

Forfattere: Hibar DP, Westlye LT, van Erp TG, Rasmussen J, Leonardo CD, Faskowitz J, Haukvik UK, Hartberg CB, Doan NT, Agartz I, Dale AM, Gruber O, Krämer B, Trost S, Liberg B, Abé C, Ekman CJ, Ingvar M, Landén M, Fears SC, Freimer NB, Bearden CE, Sprooten E,, Glahn DC, Pearlson GD, Emsell L, Kenney J, Scanlon C, McDonald C, Cannon DM, Almeida J, Versace A, Caseras X, Lawrence NS, Phillips ML, Dima D,, Delvecchio G, Frangou S, Satterthwaite TD, Wolf D, Houenou J, Henry C, Malt UF, Bøen E, Elvsåshagen T, Young AH, Lloyd AJ, Goodwin GM, Mackay CE, Bourne C, Bilderbeck A,, Abramovic L, Boks MP, van Haren NE, Ophoff RA, Kahn RS, Bauer M, Pfennig A, Alda M, Hajek T, Mwangi B, Soares JC, Nickson T, Dimitrova R, Sussmann JE, Hagenaars S, Whalley HC, McIntosh AM, Thompson PM, Andreassen OA

 

Bedre behandling av blodpropp

Ylva Haig et al.

Post-thrombotic syndrome after catheter-directed thrombolysis for deep vein thrombosis (CaVenT): 5-year follow-up results of an open-label, randomised controlled trial, Lancet Haematology

Blodpropper i beina (dyp venetrombose) er en relativt vanlig tilstand. Forekomsten øker markant etter 50-årsalderen, men er ikke uvanlig helt ned i tenåringsalder. Mange av blodproppene er små og kan enkelt behandles med blodfortynnende medisiner. Noen blodpropper er imidlertid mer omfattende og strekker seg gjennom hele beinet og opp i bekkenet. Slike blodpropper medfører høy risiko for senskader i form av smertefullt og hovent ben (posttrombotisk syndrom). Spørsmålet er om behandling som fjerner blodproppen, kan hindre senkomplikasjonene. Slik behandling gjennomføres ved å legge inn en tynn slange (kateter) gjennom blodproppen samtidig som man gir et blodproppoppløsende legemiddel direkte inn i blodproppen. Behandlingen krever innleggelse og gir under prosedyren mer ubehag og litt større risiko for komplikasjoner, særlig i form av blødninger. Det er derfor avgjørende å identifisere hvilke pasienter som kan ha nytte av denne behandlingen. I denne studien ble konvensjonell blodfortynnende behandling sammenliknet med kateterbasert blodproppløsende behandling. Etter 5 år var risikoen for senkomplikasjoner redusert med 28 % og kateterbaset behandling hindret senkomplikasjoner hos én av fire pasienter. Pågående studier i Nederland og USA vil være viktige for å avklare nytte og sikkerhet knyttet til behandlingen og seleksjon av pasienter til prosedyren.

Forfattere:Ylva Haig, Tone Enden, Ole Grøtta, Prof Nils-Einar Kløw, Carl-Erik Slagsvold, Waleed Ghanima, Leiv Sandvik, Geir Hafsahl, Prof Pål Andre Holme, Lars Olaf Holmen, Anne Mette Njaaastad, Gunnar Sandbæk, Per Morten Sandset

 

Eldre med hjerteinfarkt bør få samme behandling som yngre

Nicolai Tegn et al.

Invasive versus conservative strategy in patients aged 80 years or older with non-ST-elevation myocardial infarction or unstable angina pectoris (After Eighty study): an open-label randomised controlled trial, The Lancet

Hjerteinfarkt skyldes en fullstendig eller delvis akutt tilstopping av en kransarterie. Behandlingen består i å åpne den tette blodåren ved hjelp av blodproppløsende medikamenter, mekanisk åpning av blodåren under hjertekateterisering (blokking), bypass kirurgi eller en kombinasjon av de ulike metodene. Hjerteinfarkter inndeles i de akutte «blålys» infarktene og en stor gruppe med «halv-akutte» infarkter. Stabile pasienter i den siste gruppen skal vurderes for hjertekateterisering innen 1-3 dager. Disse retningslinjene er basert på studier utført på pasienter omkring 65 år. Dokumentasjonen for hvordan eldre skal behandles eksisterer ikke.

I denne studien ble 457 pasienter trukket ut til to ulike behandlingsgrupper; hjertekateterisering eller medisinsk behandling. Gruppen som ble henvist til hjertekateterisering hadde reduksjon av død, infarkt, hjerneslag og behov for senere hjertekateterisering. Dette betyr at pasientene over 80 år også bør håndteres som de yngre, noe som ikke er tilfelle i dag. Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet.

Forfattere: Nicolai Tegn, Michael Abdelnoor, Lars Aaberge, Knut Endresen, Pål Smith, Svend Aakhus, Erik Gjertsen, Ola Dahl-Hofseth, Anette Hylen Ranhoff, Lars Gullestad, Bjørn Bendz