Priser til fremragende forskere 2020

Årets priser til fremragende forskere ved Oslo universitetssykehus er tildelt! Disse går denne gang til Michael Bretthauer - Excellent Researcher Award, Anna Hoffmann-Vold og Olav Kristianslund - Early Career Awards.

Foto av prisvinnerne
Priser til fremragende forskere Anna Hoffmann-Vold, Michael Bretthauer og Olav Kristianslund (foto: OUS)

Det er sykehusets forskningsutvalg som står bak prisutdelingen, mens sykehusets eksterne vitenskapelige råd - Scientific Advisory Board - har vurdert kandidatene, som er nominert av forskerkolleger. Prisene på henholdsvis 300.000 kroner for Excellent Researcher Award og 150.000 kroner for Early Career Awards, deles ut én gang i året og er en heder til de beste blant sykehusets etablerte forskere og en påskjønnelse og stimulans til lovende forskertalenter. Prispengene skal benyttes til videre forskning ved OUS.

Vinner av Excellent Researcher Award

Foto av Michael

Michael Bretthauer er leder av Klinisk forskningsseksjon ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, og professor ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. 

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Det er en enormt stor ære å motta denne prisen. Oslo universitetssykehus er Norges største sykehus og en stor andel av all medisinsk forskning i Norge foregår her. Jeg er stolt av å vinne denne prisen blant de aller beste forskerne i Norge, og utmerkelsen er en stor anerkjennelse for hele miljøet jeg er en del av.

Hva går din nåværende forskning ut på?

Sammen med Mette Kalager, som fikk OUS’ Early Career Award i 2019, startet jeg Gruppen for Klinisk Effektforskning i 2012. Vårt forskingsmiljø forsøker å drive innovativ klinisk og epidemiologisk forskning. Forskningen er ikke organ- eller sykdomsspesifikk, noe som er uvanlig, men som vi er helt bevisste på.

Vi ønsker å besvare store ubesvarte spørsmål innen klinisk medisin og folkehelse. For å få det til, designer og gjennomfører vi store randomiserte studier og bruker observasjonelle data fra registre i Norge og i andre land. Vi har for tiden om lag 300 000 pasienter i kliniske studier innen ulike sykdommer og organsystemer. Våre studier er ofte langvarige - noen går over 10 til 15 år - og krever mye infrastruktur og et utstrakt nettverk av samarbeidspartnere ved andre sykehus i Norge og i andre land.

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

Vi har de siste årene funnet ut at tarmkreftscreening med kikkertundersøkelse virker godt hos menn, men ikke like godt hos kvinner. Vi er i ferd med å finne ut av hvor ofte folk med polypper i tarmen må komme til kontroll med koloskopi - vi tror ikke så ofte som nå, noe som vil være fint for de det gjelder og for ressursene samfunnet bruker.

Vi tror vi snart kan etablere ny behandling med feces-transplantasjon for pasienter med infeksjon med Clostridium difficile, noe som vil spare pasienter og samfunn for mye antibiotika. Og vi har de siste månedene brukt tid på å vise at det er trygt å trene på treningssenter under Covid-epidemien og kartlegger nå hvor farlig sykdommen har vært i Norge og Sverige.

Vinnere av Early Career Awards

Foto av Anna
Anna Hoffmann-Vold er postdoktor ved Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon.

Komiteens begrunnelse:

Anna-Maria Hoffman-Vold defended her PhD thesis in 2014 at the University of Oslo. She is currently a postdoc researcher at the Department of Rheumatology, Dermatology and Infectious Diseases, Oslo University Hospital, and is head of the Systemic sclerosis research group at Oslo University Hospital. After a postdoc stay at UCLA she has become a world-leading expert on systemic sclerosis, she established the nationwide Norwegian cohort of this disorder and conducted interesting intervention studies with fecal microbiota. Hoffmann-Vold is principle investigator for several multicenter studies within systemic sclerosis. She has strong national and international collaborations, is an active participant in several scientific organizations related to her current research area, and is regularly invited as keynote speaker at international meetings. Hoffmann-Vold has published her findings in highly ranked journals and she has received a large grant for her intervention study on fecal microbiota transplantation in systemic sclerosis.

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Det er en veldig stor ære for meg å motta denne prisen blant så mange dyktige forskere. Det er en anerkjennelse for hele forskningsmiljøet som jeg er en del av, som jobber hovedsakelig med sjeldne sykdommer.

Hva går din nåværende forskning ut på?

Sammen med Øyvind Molberg har jeg bygget opp en gruppe innen systemisk sklerose, en sjelden, men fryktet autoimmun sykdom. Vi holder på med klinikknær forskning, hvor vi integrerer data samlet inn i klinisk hverdag i forskning. Vi har bygget den eneste bestående nasjonale kohorten av systemisk sklerose i verden gjennom en strategisk gjennomgang av alle pasienter med en slik diagnose.

Vi er interessert i å se på utviklingen av sykdommen, med spesielt fokus på mage-tarm- og lungesykdommer assosiert med systemisk sklerose. Vi jobber med tidlig å kunne identifisere pasienter som kommer til å ha de verste sykdomsforløpene og med strukturert oppfølging av disse pasientene.

Jeg har også bygget opp et godt nettverk med internasjonale samarbeidspartnere på tvers av spesialiteter for translasjonsstudier. I tillegg har vi designet og gjennomfører nå en nasjonal randomisert studie på fekal mikrobiotatransplantasjon.

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

Systemisk sklerose er en sjelden fibroserende sykdom, som har stor innflytelse på livskvalitet og forventet livslengde. Gjennom vårt strukturerte arbeid har vi økt kunnskapen om sykdommen i Norge, noe som fører til tidligere diagnose av pasienter, og i det lange løp økt livskvalitet og forventning.

Vårt arbeid har også ført til en strukturert oppfølging av våre pasienter på Oslo universitetssykehus som pasientene er veldig fornøyde med. Vi tror at vi også snart kan etablere ny behandling med fekal mikrobiotatransplantasjon for pasienter med systemisk sklerose og assosiert mage-tarmsykdom, noe som vil spare pasienter for uttalte plager.

Foto av Olav
Olav Kristianslund er konstituert overlege ved Øyeavdelingen, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi.

Komiteens begrunnelse:

Olav Kristianslund defended his thesis in 2018 at the University of Oslo. He has a medical degree with specialization in ophthalmology and is now a consultant at the Department of Ophthalmology at Oslo University Hospital. In addition, he holds a Master degree in Health Economics. Despite of his young age, he has already shown impressive achievements in the areas of cataract surgery and intraocular lens (IOL) dislocation research. This includes several research techniques notably randomized controlled trials. He is now supervising several PhD-students and has been able to establish a network of collaborators nationally and internationally. The scientific papers have been published in the highest ranked journals in ophthalmology. He has been invited to give presentations at several international meetings within his research area. Kristianslund received the His Majesty the King’s gold medal 2019 for his PhD thesis, and the same year the price from the Norwegian Ophthalmological Society for extraordinary clinical and/or research achievements in ophthalmology.

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Det er veldig hyggelig og en stor ære å få en slik utmerkelse. Jeg ser på det som en anerkjennelse av det omfattende arbeidet som utføres i forskningsmiljøet jeg er en del av, der spesielt Professor Liv Drolsum har gjort en stor innsats over mange år. Prisen gir motivasjon til videre forskning og veiledning av PhD kandidater.

Hva går din nåværende forskning ut på?

Fokus for min forskning har vært klinisk nyttige problemstillinger innen øyets fremre segment, og da spesielt kataraktkirurgi og IOL-dislokasjoner (dislokasjon av kunstige linser inni øyet). Vi gjennomfører for tiden en ny randomisert klinisk studie på IOL-dislokasjonskirurgi, der vi fokuserer inflammasjon og væskeopphopning på netthinnen.

Vi planlegger også en randomisert studie på inflammasjonsdempende medikasjon etter kataraktkirurgi. I tillegg er jeg involvert i forskning på kataraktkirurgi hos barn, øyemanifestasjoner med Marfans syndrom og epidemiologisk forskning på keratoconus, som er en viktig hornhinnesykdom som ser ut til å være vanligere enn man tidligere har trodd.

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

Problemstillingene vi forsker på er klinikknære og vi gjennomfører studier med pasienter fra Øyeavdelingen, slik at resultatene blir direkte relevante for våre øyepasienter. Vi sammenlikner blant annet operasjonsmetoder for å se hva som gir best resultat og minst komplikasjoner.
Se relatert pågående klinisk studie

Et annet eksempel er at vi prøver å finne ut hva som et optimalt medikamentregime etter kataraktkirurgi, hensyntatt både effekt, bivirkninger og antall øyedråper pasienten trenger å bruke.

Se også to aktuelle blogginnled om temaet:

Du blir blind hvis linsa løsner Hva hvis linsa løsner

Se flere nettsaker om fremtidens pasientbehandling på Helse Sør-Øst RHF’s temaside

https://www.helse-sorost.no/regional-utviklingsplan-2035