Priser til fremragende forskere ved OUS

Årets priser til fremragende forskere ved Oslo universitetssykehus er tildelt! Disse går denne gang til Ragnhild A. Lothe - Excellent Researcher Award, Lasse Pihlstrøm og Marina Vietri - Early Career Awards.

Priser for fremragende forskning 2021 til Ragnhild Lothe, Marina Vietri og Lasse Pihlstrøm
Fra venstre: Marina Vietri, Ragnhild A. Lothe, Lasse Pihlstrøm

Det er sykehusets forskningsutvalg som står bak prisutdelingen, mens sykehusets eksterne vitenskapelige råd - Scientific Advisory Board - har vurdert kandidatene, som er nominert av forskerkolleger. Prisene på henholdsvis 300.000 kroner for Excellent Researcher Award og 150.000 kroner for Early Career Awards, deles ut én gang i året og er en heder til de beste blant sykehusets etablerte forskere og en påskjønnelse og stimulans til lovende forskertalenter. Prispengene skal benyttes til videre forskning ved OUS.

Vi gratulerer!

--------

Vinner av Excellent Researcher Award

Foto av Ragnhild Lothe

Ragnhild A. Lothe

- leder av Seksjon for molekylær onkologi ved Institutt for kreftforskning, Kreftklinikken, og professor II ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

 Komiteens begrunnelse:
Ragnhild A. Lothe is a microbiologist and cancer geneticist and the Head of the Department of Molecular Oncology at the Institute for Cancer Research, Oslo University Hospital. She is also professor at the Institute for Clinical Medicine, University of Oslo. She has established and leads a multidisciplinary, translational research program focusing on colorectal cancer and other solid tumors, with a long track record of identifying molecular biomarkers of both positive and negative predictive value and guiding treatment options. She also performs cutting-edge research on molecular dissection of metastatic tumors as well as pharmacogenomic profiling in preclinical cancer models, including ex vivo drug sensitivity analyses that have formed the basis of a phase II clinical trial.

Lothe has an extensive national and international collaborative network and a strong publication record which is on an upward trajectory. The breadth of the research performed under her leadership is impressive, spanning from basic science, diagnostics, prognostics and all the way to treatment trials. The clinical impact is thus significant. Ragnhild A. Lothe is a clear leader in her field, and she has contributed substantially to strengthening of the research environment at Oslo University Hospital.

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Det er svært hyggelig å motta denne prisen på vegne av en forskningsavdeling som jeg har ledet siden vi startet i 2006. OUS er et stort sykehus i Europeisk sammenheng og har mange utmerkede forskere innen ulike fagområder. I det perspektivet er det en stor ære å få årets forskerpris.

Hva går din nåværende forskning ut på?

Vår forskningsgruppe fokuserer hovedsakelig på presisjonsmedisin av tykktarmskreft. Pasienter med tarmkreft har et relativt begrenset behandlingstilbud særlig med moderne, målrettede medikamenter. Vi vet også at en positiv biomarkørtest ikke nødvendigvis gir respons på den aktuelle behandlingen. For de fleste slike behandlinger er det mellom en tredjedel og halvparten av de utvalgte pasientene som har nytteeffekt. Vi tror at man må ta hensyn til heterogenitet innad i svulsten og blant ulike svulster i samme pasient for å bedre kunnne forutsi hvilken behandling som vil virke. Molekylære analyser alene vil ikke være nok for å identifisere effektive onkologiske behandlinger for kreft. Vi dyrker derfor celler fra pasienter som 3-dimensjonale strukterer (mikro-svulster), og tester disse for sensitivitet mot en rekke legemidler. Vi kombinerer slike data med detaljerte molekylære analyser av den originale svulsten og av de dyrkede mikrosvulstene for å oppnå presis informasjon om hvilken behandling som mest sannsynlig vil ha effekt for den enkelte pasient.

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

Det ovennevnte prosjektet som ble startet for mer enn fem år siden, og i samarbeid med forskere i de kliniske avdelingene, har vi kommet et godt stykke på vei med. Logistikken,   teknologien og erfaringen med å analysere de pasient-deriverte kreftmodellene er på plass. Vi har vist at våre sensitivitetsanalyser i modellene for standard medikamenter som cellegift samsvarer bra med den kliniske effekten av samme medikament brukt i pasienter. Vi står ved et spennende veiskille nå, og har sammen med onkologisk avdeling og leverkirurgene på sykehuset designet et nytt kliniske studie for pasienter med tarmkreft med spredning. Studien er godkjent av REK og legemiddelverket, og vil starte i høst. Her vil vi teste sensitivitet for 47 legemidler (inkludert noen kombinasjoner) i flere metastaser fra hver pasient inkludert i studien. For 23 av medikamentene er bruk i pasient godkjent, dvs at hvis våre laboratorieundersøkelser tilsier god effekt mot pasientens egen kreftmodell, så vil pasienten kunne motta denne behandlingen. Vi tror at dette vil bidra til bedre utvelgelse av medikament og dermed bedre behandlingseffekt i den enkelt pasient. Det er også viktig å identifisere de som ikke vil ha nytte av behandling. Denne formen for persontilpasset medisin er i den store sammenhengen ikke veldig kostbar. Hvis vi kan dokumentere positive resultater i denne kliniske intervensjonsstudien, er neste mål å flytte behandlingstilbudet til tidligere stadier av sykdomsutviklingen hvor muligheten for å kurere pasientene er større.

--------

Vinnere av Early Career Awards

Foto av Lasse Pihlstrøm

Lasse Pihlstrøm

- lege i spesialisering, forsker og seksjonsleder for forskning ved Nevrologisk avdeling, Nevroklinikken.

Komiteens begrunnelse:
Lasse Pihlstrøm got his PhD in 2015 at the University of Oslo. He holds a position as researcher and physician at the Department of Neurology, Oslo University Hospital. He has made important and novel contributions to the understanding of the pathophysiology of Parkinson’s disease that started already during his PhD studies. In this, he has established international collaborations with research groups in London and the US. He has been selected as the head of the Research Section at the Department of Neurology. Pihlstrøm is a very productive scientist with publications in high-ranked journals within the field. He has been awarded several grants as principal investigator during the last few years. Pihlstrøm is an excellent young researcher, already established on the international arena, with an ability to combine genetic analyses with clinical phenotyping.

Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Dette er en fantastisk anerkjennelse som jeg ble veldig glad for! Forskning tar lang tid og kan være litt ensomt iblant. Det gjelder å leve lenge på de fremskrittene man får være med på, og la seg motivere av håpet om å komme enda litt videre. Men det kommer også tilbakeslag, og det er ikke alltid like lett å holde selvtilliten og optimismen oppe. Derfor blir jeg veldig takknemlig og rørt over at fagmiljøet både ser og verdsetter min innsats så langt. Denne utmerkelsen gjør meg enda mer motivert for å satse videre på egen forskning! Midlene som følger med, gir også en flott mulighet til å få nye prosjektidéer på gli. Samtidig vet jeg godt at jeg var veldig heldig som ble valgt ut til å motta denne prisen i år, som én av to blant veldig mange dyktige unge forskerkolleger ved OUS.

Hva går din nåværende forskning ut på?

Tema for de pågående prosjektene i gruppen vår ligger i skjæringspunktet mellom bevegelsesforstyrrelser, nevrodegenerasjon og genomikk. Min doktorgrad fra 2015 handlet om genetiske risikofaktorer for Parkinsons sykdom, og i årene etterpå har interessefeltet utvidet seg i flere retninger. Vi jobber nå med flere nevrologiske sykdommer, og studerer ikke bare genetikk, men også epigenetikk og genekspresjon. I tillegg til å kartlegge risikofaktorer for sykdom er det et sentralt mål å forstå hvorfor pasientene er så forskjellige, og hvilke mekanismer som styrer symptomutforming og sykdomsforløp.

Hvordan vil forskningen komme pasientene til nytte?

Hjernesykdommene jeg studerer, som Parkinsons og Huntingtons sykdom, progredierer langsomt og ubønnhørlig, med store konsekvenser for livskvaliteten til pasienter og deres nærmeste. Det finnes i dag ingen behandling som kan stoppe eller bremse sykdomsutviklingen ved slike tilstander, og det ultimate målet for vår forskning er å bidra til utviklingen av ny, årsaksrettet behandling. Her kan studier av genetikk og genregulering identifisere viktige mekanismer og potensielle terapeutiske angrepspunkter. Samtidig forventer vi at det blir viktig å finne rett behandling til rett pasient, i tråd med idealet om presisjonsmedisin, som får så mye oppmerksomhet akkurat nå. Derfor jobber vi også med å utvikle verktøy som kan dele pasienter med samme diagnose inn i biologisk relevante undergrupper, for eksempel med utgangspunkt i deres individuelle genetiske risikoprofil.


 

Foto av Marina Vietri

Marina Vietri

- forsker ved Seksjon for molekylær cellebiologi, Institutt for kreftforskning, Kreftklinikken.
 

Komiteens begrunnelse:
Marina Vietri defended her PhD in 2015 at the University of Oslo, for which she was honored with the prestigious H.M. the King’s Gold Medal. She is now senior scientist at the Department of Molecular Cell Biology within the Institute for Cancer Research and holds a carrier fellowship from Helse Sør-Øst. She has done ground-breaking work on the molecular machinery known as ESCRT and nuclear membrane integrity in cancer that has achieved great interest in the scientific community and commentaries in e.g. Science, Nature and Nature Reviews Molecular Cell Biology. These discoveries have been published in Nature and Nature Cell Biology, and she has twice received the excellent article award from Oslo University Hospital. Vietri is an excellent young scientist who has demonstrated strong skills to work with scientists from various disciplines including a promising collaboration with translational researchers at the Comprehensive Cancer Center at Oslo University Hospital.

What does this prize mean to you?

I feel honored! This prize will certainly inspire and motivate me further! I am very happy that basic biology research received such recognition from our hospital. I am also very proud of representing the Department of Molecular Cell Biology at the Institute for Cancer Research, and in particular the group of Harald Stenmark, where I have been working for many years together with talented colleagues and collaborators. Among them, I would like to mention Camilla Raiborg and Coen Campsteijn, who co-supervised my PhD together with Harald and have been essential contributors to my research. I would also like to mention other key collaborators: Kay Schink, Sebastian Shultz, Andreas Brech and Francesca Micci, head of the Section for Cancer Cytogenetics.

What is the topic of  your current research?

By the time I started my PhD, Harald’s lab had a long-standing interest in the ESCRT complex, a molecular machinery that remodels membranes in our cells. Thanks to an interesting observation at the microscope made by Camilla Raiborg, we noticed for the first time that ESCRT transiently localized around nascent daughter nuclei after mitosis. We discovered that ESCRT is recruited at small holes of the reforming nuclear envelope to coordinate the removal of spindle microtubules with membrane sealing. This is a fundamental process, happening every single time our cells divide. Not long after our discovery, other groups demonstrated that the ESCRT sealing activity is also essential to repair nuclear envelope ruptures in interphase cells. However, in collaboration with Coen Campsteijn and his research group, we later discovered that while ESCRT is essential for repair of the nuclear envelope, it fails to do so at the envelope surrounding micronuclei, structures consisting of single chromosomes and typically observed in cancer cells. At ruptured micronuclei, ESCRT aberrantly accumulate and deforms the damaged envelope even further, leading to micronucleus collapse and fragmentation of the underlying chromosome. Currently, we are characterizing in greater details the events that lead to micronuclei catastrophe and their consequences on chromosome damage and cellular response.

How may your research be of benefit for patients?

Over the last few years, a number of important studies have highlighted the importance of ruptured micronuclei. Micronuclei collapse is strongly associated with cancer genome evolution and resistance to therapy. Interestingly, micronuclei induction has also been shown to be beneficial to some patients by making non-immunogenic tumors visible to the immune system. I hope that our future work will continue to contribute to a better understanding of this exciting research field. Detailed mechanistic studies and deeper knowledge in the impact of these processes on tumor progression will hopefully contribute to the identification of novel therapeutic targets and the design of new and effective treatments.