Priser til halvårets fremragende forskningsartikler

Oslo universitetssykehus deler hvert halvår ut priser til seks fremragende forskningsartikler med sentrale forfattere fra sykehuset. Fredag 25. mai ble prisene for artikler publisert i andre halvår av 2017 delt ut.   

Priser for fremragende forskningsartikler 2. halvår 2017
Prisene for fremragende forskningsartikler for andre halvår 2017 ble tatt i mot av f.v.: Anna Bujko, Vikas Sarna, Gry Skodje, Kristina Haugaa, Fergal O'Farrell og Olav B. Smeland. 

Seks forskningsmiljøer mottok 50.000 kroner hver øremerket til videre forskning.

Synliggjør svært viktig forskning

- Dette er blitt en viktig tradisjon som både viser fram et knippe av de aller beste artiklene som publiseres ved sykehuset og samtidig gir anerkjennelse til fremragende forskningsmiljøer. Artiklene som belønnes har vært gjennom en meget krevende seleksjonsprosess og representerer langvarig arbeid som gjennomgående er basert på bredt samarbeid, både internt og internasjonalt. Resultatene som presenteres i artiklene er svært viktige og vil bidra til bedre sykdomsforståelse og ha betydning for fremtidig diagnostikk og behandling. Vi er utrolig stolte av den imponerende kvaliteten og bredden i forskningen ved Oslo universitetssykehus, sier Erlend B. Smeland, direktør for forskning, innovasjon og utdanning.

Det er hard konkurranse om disse prisene. Hvert år publiseres omlag 2000 vitenskapelige artikler fra sykehusets forskere, og inntil 25 av disse nomineres to ganger i året til pris for fremragende forskningsartikler. Det er klinikkenes forskningsutvalg som nominerer artiklene og en ekstern komité som evaluerer og endelig velger ut de seks verdige vinnerne.

Vinnerartiklene skal ha oppnådd internasjonal gjennomslagskraft eller utmerket seg på andre måter. Det kreves også at artiklene holder særs høy kvalitet og formidler viktige funn.


 

Populærvitenskapelig sammendrag av fremragende originalartikler publisert 2. halvår 2017:

 

Undergrupper av makrofager i tynntarmen

Anna Bujko et al.

Transcriptional and functional profiling defines human small intestinal macrophage subsets, Journal of Experimental Medicine

Gruppen har gjort fenotypiske og funksjonelle studier av makrofager i tynntarm hos mennesker; dels fra normal tarm og dels fra biopsier på ulike tidspunkter etter bukspyttkjertel-tolvfingertarm-transplantasjon (pasienter behandlet for diabetes type 1). Ved flowcytometriske studier av isolerte celler kan de dele makrofagene inn i umodne (Mf1 og Mf2) og modne (Mf3 og Mf4) undertyper. De viser at alle de fire undertypene omsettes kontinuerlig, der Mf1 og Mf2 er fenotypisk mer like de antatte forløperne, blod-monocytter, og at alle undergruppene er markant forskjellige fra dendrittiske celler. De viser også at alle fire undertyper er klart ulike makrofager modnet fra monocytter in vitro («In vivo veritas!»). Ved immunhistokjemi viser de at Mf3 og Mf4 lokaliseres ulikt i tarmveggen. Gjennom omfattende flowcytometriske analyser, transkriptom-analyser og funksjonelle studier av de ulike undergruppene gir de imponerende grundige beskrivelser av disse immuncellene som spiller så sentrale roller ikke bare i forsvar mot mikroorganismer, men også i normalt vedlikehold av vev, inklusive reparasjon etter skade.

Forfattere: Anna Bujko, Nader Atlasy, Ole J.B. Landsverk, Lisa Richter, Sheraz Yaqub, Rune Horneland, Ole Øyen, Einar Martin Aandahl, Lars Aabakken, Hendrik G. Stunnenberg, Espen S. Bækkevold og Frode L. Jahnsen

 


Kinasene CIII-PI3K3 og LKB1 påvirker epitelcelleorganisering

Fergal O’Farrell et al.

Class III phosphatidylinositol-3-OH kinase controls epithelial integrity through endosomal LKB1 regulation, Nature Cell Biology

Epitelceller er polariserte celler, der cellemembranen mot ytre overflate er forskjellig fra membranen mot underliggende bindevev. Membranene, inklusive innleirete proteiner, syntetiseres som blærer inne i cellen og dirigeres deretter mot riktig side av cellen. Det er dermed gjensidig avhengighet mellom blæretransporten og cellens polaritet. Tap av denne polariteten er forbundet med forstyrrelse i regulering av celledeling og utvikling av kreft. Det er derfor av både av teoretisk og klinisk-praktisk betydning å finne ut av de molekylære mekanismene som regulerer blæretransporten og polariteten. Et nøkkelmolekyl er her enzymet LKB1 (Liver Kinase B1) som er lokalisert i endosomer. Forfatterne viser at feilregulering av LKB1 gir dysplasi og invasiv cellevekst, at inaktivering av LKB1 gjenoppretter normal vekst av epitelcellene, og gjør omfattende studier av oppstrøms og nedstrøms regulerende faktorer i disse signalveiene. Det er et glimrende stykke arbeid utført av et laboratorium som fortsetter å levere frontlinjeforskning publisert i de internasjonalt mest prestisjetunge tidsskriftene.  

Forfattere: Fergal O'Farrell, Viola Hélène Lobert, Marte Sneeggen, Ashish Jain, Nadja Sandra Katheder, Eva Maria Wenzel, Sebastian Wolfgang Schultz, Kia Wee Tan, Andreas Brech,
Harald Stenmark og Tor Erik Rusten

 


Lamin A/C-kardiomyopati

Nina E. Hasselberg et al.

Lamin A/C cardiomyopathy: young onset, high penetrance, and frequent need for heart transplantation, European Heart Journal. 

Kardiomyopati betyr sykdom i hjertemuskelen. Årsakene til kardiomyopati kan være mange, blant annet arvelige faktorer. Den såkalte lamin A/C kardiomyopatien er en spesiell arvelig tilstand som fører til at hjertemuskelen svekkes; den er relativt sjelden men alvorlige og potensielt livstruende hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlige hos disse pasientene. Blant annet kan sykdommen føre til plutselig død hos yngre voksne pasienter. I denne studien har man undersøkt forekomsten og sykdomsbildet ved lamin A/C kardiomyopati. Resultatene viser at det er viktig å screene etter sykdom og derav påvise sykdom hos familiemedlemmer som ennå ikke har fått symptomer. I tillegg viste studien at en høy andel av pasientene ender opp med hjertetransplantasjon sammenliknet med pasienter med annen type kardiomyopati. Studien bidrar med ny og viktig kunnskap når det gjelder viktigheten av å påvise lamin A/C kardiomyopati og hvordan man kan forvente seg at sykdommen vil forløpe. Slik innsikt er avgjørende for at man skal kunne følge opp og behandle denne pasientgruppen på en optimal måte og potentielt unngå alvorlige hendelser.

Forfattere: Nina Eide Hasselberg, Trine Fink Håland, Jørg Saberniak, Pål Haugar Brekke, Knut Erik Berge, Trond Paul Leren, Thor Edvardsen og Kristina Hermann Haugaa

 


Fruktaner induserer symptomer hos non-cøliaki-glutensensitive

Gry I. Skodje et al.

Fructan, Rather Than Gluten, Induces Symptoms in Patients With Self-Reported Non-Celiac Gluten Sensitivity, Gastroenterology

Cøliaki er en sykdom som skyldes en immunologisk reaksjon på gluten, et protein som finnes i vanlig hvetemel. Imidlertid finnes det også personer som opplever at symptomene deres bedres når de spiser en glutenfri diett uten at man kan stille diagnosen cøliaki. Årsaken til dette har vært ukjent. I den aktuelle studien har man prøvd å finne en forklaring på denne sammenhengen. Fruktaner er sukkermolekyler i kjede som i stor grad befinner seg i de samme matvarene som inneholder gluten. I en glutenfri diett vil man automatisk også redusere betydelig på fruktaner. I den aktuelle studien undersøkte man derfor om fruktaner kunne spille en rolle i plagene hos de som spiste glutenfritt uten å ha cøliaki. Studien har en sterk design og en grundig gjennomføring, noe som øker sannsynligheten for at den sammenhengen som ble funnet er pålitelig, nemlig at de som rapporterer reaksjoner på gluten uten å ha cøliaki, i realiteten har reaksjoner på fruktaner.

Forfattere: Gry I. Skodje, Vikas K. Sarna, Ingunn H. Minelle, Kjersti L. Rolfsen, Jane G. Muir, Peter R. Gibson, Marit B. Veierød, Christine Henriksen og Knut E. A. Lundin

 


Blodbasert test for cøliaki

Vikas Kumar Sarna et al.

HLA-DQ-Gluten Tetramer Blood Test Accurately Identifies Patients With and Without Celiac Disease in Absence of Gluten Consumption, Gastroenterology. 

Cøliaki er en sykdom som skyldes en immunologisk reaksjon mot gluten, et protein som finnes i vanlig hvetemel. Sykdommen er relativt vanlig og forekommer i alle aldre. Enkelte individer har en arvelig disposisjon knyttet til spesifikke vevstypeantigener (HLA-molekyler). Pasienter med disse HLA-molekylene synes da å kunne presentere glutenfragmenter som gjenkjennes av spesifikke T celler, og slik utløses en dominoeffekt i immunsystemet som ender med utvikling av cøliaki karakterisert av en betennelse i tynntarmen. I tillegg til personer med cøliaki, fins det et økende antall personer i befolkning som reagerer på glutenholdig mat uten å ha cøliaki, og disse personene lever derfor glutenfritt.

Å stille en sikker cøliakidiagnose er relativt komplisert og baserer seg blant annet på biopsi fra tolvfingertarmen. I tillegg må man provosere fram en reaksjon ved å spise gluten i minst 2 til 8 uker. Det er derfor ønskelig å finne en sikker, ikke-invasiv metode som kan skille de personene som har cøliaki (og trenger medisinsk oppfølging) fra dem som ikke har cøliaki. I den aktuelle studien har man designet et reagens som består av det sykdomsdisponerende HLA-molekylet med naturlig bundet fragment fra gluten. Dette reagenset vil kunne binde seg til de sykdomsfremkallende glutenspesifikke T cellene i en blodprøve fra pasienten og dermed gi oss informasjon om prøven er fra en pasient som har hatt en immunologisk reaksjon på gluten eller ikke. Resultatene i den aktuelle studien viser at man med denne undersøkelsen kan skille godt mellom personer som har cøliaki fra de som ikke har det, selv uten at de er på glutenholdig kost. Man viser altså at påvisning av slike glutenspesifikke T celler i en enkel blodprøve kanskje kan utvikles til et diagnostisk verktøy som gjør sikker diagnostikk enklere, men som forfatterne selv skriver må dette valideres i en større undersøkelse før man med sikkerhet kan si at denne testen vil fungere godt i den kliniske hverdagen.

Forfattere: Vikas K. Sarna, Knut E. A. Lundin, Lars Mørkrid, Shuo-Wang Qiao, Ludvig M. Sollid,
Asbjørn Christophersen

 


Genetiske områder påvirker schizofrenirisiko og kognitive funksjoner

Olav B. Smeland et al.

Identification of Genetic Loci Jointly Influencing Schizophrenia Risk and the Cognitive Traits of Verbal-Numerical Reasoning, Reaction Time, and General Cognitive Function, JAMA Psychiatry. 

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som kjennetegnes av hallusinasjoner og vrangforestillinger. Dette fører til endret virkelighetsoppfattelse og forandringer av tanker, følelser og handlinger. Sykdommen forekommer hos omtrent 3-5 per tusen personer, og i Norge er det omkring 10 000 personer i behandling for schizofreni. Mange pasienter med schizofreni sliter med kognitive vansker. De kognitive vanskene er ofte en årsak til funksjonstap og uførhet hos personer med schizofreni. Til tross for dette finnes det ingen god behandling for kognitive vansker, der dagens behandling i hovedsak har effekt på hallusinasjoner og vrangforestillinger. Bedre kunnskap om de bakenforliggende årsakene til kognitive vansker er nødvendig for å kunne utvikle ny og bedre behandling for schizofreni. I den aktuelle studien har Smeland og kolleger hentet data fra flere store internasjonale konsortier og på den måten samlet genetisk informasjon fra mer enn 250 000 individer, deriblant 35 000 personer med schizofreni. Ved hjelp av avanserte og nyutviklede statistiske metoder har de påvist flere områder i arvematerialet (genomet) som er knyttet til både schizofreni og kognitive funksjoner. For de fleste av disse genetiske områdene er risiko for schizofreni knyttet til lavere kognitiv funksjon. Oppfølgingsanalyser viser at de nærliggende genene er aktive i både voksen alder og under hjernens utvikling hos ungdom, som er i den alderen hvor de fleste utvikler symptomer på schizofreni. Funnene fra studien gir mer innsikt i sammenhengen mellom risiko for schizofreni og kognitive funksjoner. Artikkelen er publisert i det høyt rangerte tidsskriftet JAMA Psychiatry og har fått bred oppmerksomhet i media.

Forfattere: Olav B. Smeland, Oleksandr Frei, Karolina Kauppi, W. David Hill, Wen Li, Yunpeng Wang, Florian Krull, Francesco Bettella, Jon A. Eriksen, Aree Witoelar, Gail Davies, Chun C. Fan, Wesley K. Thompson, Max Lam, the NeuroCHARGE Cognitive Working Group, Todd Lencz, Chi-Hua Chen, Torill Ueland, Erik G. Jonsson, Srdjan Djurovic, Ian J. Deary, Anders M. Dale, Ole A. Andreassen