Priser til halvårets fremragende forskningsartikler - høst 2020

Oslo universitetssykehus deler hvert halvår ut priser til seks fremragende forskningsartikler med sentrale forfattere fra sykehuset. 11. juni ble prisene for artikler publisert i andre halvår 2020 delt ut.

  bilde1_v1.jpg

Prisene for fremragende forskningsartikler for andre halvår 2020 ble tatt i mot av (fra venstre): Eivind Heggernes Ask, John Aalen, Tonje R Johannessen, Jakob Skalleberg, Malin Bern og Oleksandr Frei (foto: L. Kramer-Johansen) 


Tildelingsseremonien er fortsatt begrenset av pandemisituasjonen. Prisvinnernes presentasjoner kunne følges direkte via web-TV, og opptaket er tilgjengelig her
Youtube-lenke: https://youtu.be/Ih6e_IW0-04

 

Seks forskningsmiljøer mottok 50 000 kroner hver, øremerket til videre forskning.

Prisene for fremragende forskningsartikler deles ut to ganger i året med utgangspunkt i over 2 200 vitenskapelige artikler som utgår årlig fra OUS. Det er klinikkenes forskningsutvalg som nominerer artiklene og en ekstern komité som evaluerer og endelig velger ut de seks verdige vinnerne.

Vinnerartiklene skal ha oppnådd internasjonal gjennomslagskraft eller utmerket seg på andre måter. Det kreves også at artiklene holder særs høy kvalitet og formidler viktige funn.

Vinnerartiklene ved denne tildelingen viser at våre forskere har levert viktige bidrag til nye prognostiske metoder og kunnskap om hørselskomplikasjoner for kreftpasienter, innovative metoder for legemiddeldistribusjon, forbedret avklaringsalgoritme og metoder for behandlingsvalg for hjertepasienter , og grunnleggende genetisk kunnskap om hjerneutvikling. Det er viktig for sykehuset å synliggjøre og belønne fremragende forskning og gi ros for den langvarige innsatsen som ligger bak, sier direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland.

Populærvitenskapelige sammendrag av vinnerartiklene fra 2. halvår 2020

Cisplatin- og aldersrelaterte hørselsskade ved langtidsoppfølging av kreftpasienter

Jakob Skalleberg et al.

The Relationship Between Cisplatin-related and Age-related Hearing Loss During an Extended Follow-up
Jakob Skalleberg, Milada Cvancarova Småstuen, Jan Oldenburg, Terje Osnes, Sophie D. Fosså, Marie Bunne
The Laryngoscope  https://doi.org/10.1002/lary.28543

Artikkelsammendrag:
Artikkelen omhandler hørselsskader (ototoksisitet) etter cisplatinbehandling. Cisplatin er en vanlig form for kjemoterapi som brukes for behandling av mange kreftformer med til dels meget gode resultater. Et eksempel er testikkelkreft der pasientgruppen i hovedsak består av unge voksne, og langtidsvirkninger kan derfor være av vesentlig betydning. 
Det har lenge vært kjent at cisplatinbehandling kan skade hørselen, og noen studier tyder på at hørselsskaden kan fortsette å utvikle seg i lang tid etter avsluttet behandling. Forskningsteamet har i en tidligere artikkel påvist forhøyde cisplatinverdier i blodet til pasienter opptil 20 år etter behandling, og det har derfor vært spekulert rundt om forverring av hørselen kan pågå minst like lenge. Tegn til hørselsskader kan potensielt føre til endret eller avbrutt behandling. Det er derfor viktig å vite hvordan hørselsnivået utvikler seg ved lang tids oppfølging.
Artikkelen publiserer resultater basert på de første testikkelkreftpasientene som fikk cisplatin i Norge på 80- og 90-tallet. Studien er unik i at man har longitudinelle undersøkelser inkludert hørselstester med over 20 års mellomrom og totalt 30 års observasjonstid.
Hovedfunnet er at selv om pasientene har dårligere hørsel enn normalbefolkningen 10 år etter behandling, nærmer den seg normalbefolkningen ved lang tids (30 års) oppfølging. Det er motsatt av hva man tidligere har trodd, siden man har trodd at hørselstapet ville fortsette å utvikle seg. Dette er ny og meget viktig klinisk informasjon siden en stor andel av cisplatin-behandlede pasienter nå overlever mange år etter kreftbehandlingen og det tidligere har vært usikkerhet om hvordan deres hørsel vil utvikle seg.
Det er av stor betydning å kunne informere kreftbehandlede om hva man kan forvente seg med tanke på hørsel etter hvert som man blir eldre. Artikkelen diskuterer videre klinisk betydning av funnet og følges opp med en ny studie hvor forskningsteamet også tester taleforståelse både i stille og med bakgrunnsstøy på de samme pasientene.

Komiteens begrunnelse:
Studien fra Skalleberg og kollegaer er en kontrollert, longitudinell studie som undersøker hørselstap 12-31 år etter Cisplatin-behandling hos 82 pasienter med testikkelkreft.  Kliniske studier med lang oppfølgingstid har ofte stor nytte, men det er dessverre ikke så mange av dem.  Denne studien er et hederlig unntak, og viser at hørselstap etter Cisplatinbehandling ikke forverres, tvert imot så blir forskjellen på de som har fått behandling og normalbefolkningen mindre og mindre over tid.  Dette er ny kunnskap som er viktig for alle behandlere og pasienter som mottar Cisplatin som behandling mot sin kreftsykdom.

 

Sammenheng mellom genvarianter og hjernestrukturer med MOStest

Dennis van der Meer, Oleksandr Frei et al.

Understanding the genetic determinants of the brain with MOSTest
Dennis van der Meer, Oleksandr Frei (delt 1. forf), Tobias Kaufmann, Alexey A Shadrin, Anna Devor, Olav B Smeland, Wesley K Thompson, Chun Chieh Fan, Dominic Holland, Lars T Westlye, Ole A Andreassen, Anders M Dale
Nature Communications https://doi.org/10.1038/s41467-020-17368-1

Artikkelsammendrag:
I denne studien har forskere ved OUS anvendt en ny og egenutviklet statistisk analysemetode og avdekket 347 genetiske varianter som er relatert til menneskehjernens oppbygning. Dette er mer enn tre ganger så mange genvarianter som tidligere er oppdaget ved bruk av konvensjonelle metoder. Resultatene av studien bekrefter hjernens polygeniske egenskaper og bidrar med ny kunnskap om viktige biologiske prosesser i hjernen. 
I artikkelen beskrives den statistiske testen Multivariate Omnibus Statistical Test (MOSTest) og hvordan den ble brukt til å undersøke flere hundre mål på regionale hjernestrukturer. Forskerne analyserte gener og MR-bilder fra mer enn tretti tusen personer fra det britiske dataregisteret UK Biobank. Resultatene viste at hjernens anatomiske strukturer har en kompleks genetisk arkitektur, bestående av mange vanlige genvarianter med små individuelle effekter som er spredt utover ulike hjerneområder. Genvariantene involverer mer enn 5% av alle proteinkodende gener og er relatert til utvikling og differensering av nerveceller. På denne måten har studien bidratt med ny kunnskap om de genetiske faktorene for hjernens oppbygning, noe som er viktig for å forstå en rekke psykiatriske og nevrologiske sykdommer.
I tillegg introduserer artikkelen et nytt statistisk verktøy som har potensiale til å endre hvordan vi studerer det menneskelige genom, og spesielt med tanke på komplekse mentale prosesser og lidelser. Det er allerede mange oppfølgingsstudier som har brukt denne metoden på en rekke ulike data fra hjerneavbildning til kliniske mål. Med andre ord har dette arbeidet lagt grunnlaget for både betydningsfull forskning ved vårt sykehus og et nytt statistisk verktøy innen hjernesykdommer, med stort potensial for mer innsikt i mekanismer for psykiske lidelser.      

Komiteens begrunnelse:
Dette arbeidet er originalt med høy faglig nyhetsverdi, og er basert på en genetisk epidemiologisk studie der man har undersøkt et stort antall genetiske varianter assosiert med hjernens morfologi. En banebrytende ny statistisk test, kalt MOSTest, er utviklet i dette arbeidet. Denne assosierer genetiske varianter i hjernen og med hjernens morfologi. Dette grunnleggende arbeidet bringer oss nærmere forståelse av de genetiske variantene man finner i hjernens morfologi, noe som er viktig for å forstå utviklingen av psykisk sykdom og nevrologiske lidelser. Grunnleggende kartlegging av gener i bestemte regioner av hjernen kan sammenlignes med syke hjerner, og gi fremtidig banebrytende forskning for å bedre forstå en av de største sykdomsgruppene som rammer oss.

 

Forbedret legemiddeldistribusjon ved hjelp av et genetisk modifisert bærerprotein, Superalbumin

Malin Bern et al.

An engineered human albumin enhances half-life and transmucosal delivery when fused to protein-based biologics
Malin Bern, Jeannette Nilsen, Mattia Ferrarese, Kine M K Sand, Torleif T Gjølberg, Heidrun E Lode, Robert J Davidson, Rodney M Camire, Espen S Bækkevold, Stian Foss, Algirdas Grevys, Bjørn Dalhus, John Wilson, Lene S Høydahl, Gregory J Christianson, Derry C Roopenian, Tilman Schlothauer, Terje E Michaelsen, Morten C Moe, Silvia Lombardi, Mirko Pinotti, Inger Sandlie, Alessio Branchini, Jan Terje Andersen
Science Translational Medicine https://doi.org/10.1126/scitranslmed.abb0580

Artikkelsammendrag:
Mange protein-baserte legemiddelkandidater feiler før de har nådd klinisk bruk. Det skyldes at de har kort virkningstid, noe som krever store doser som må gis ofte over tid, som igjen kan medføre alvorlige bivirkninger. Denne studien beskriver utviklingen av «superalbumin», en teknologi som kan gi nytt liv til lovende kandidater. «Superalbumin» sirkulerer i blodbanen lenge når det er koblet til protein-baserte legemiddelkandidater. Blant annet er det vist at teknologien er egnet for komplekse koagulasjonsfaktorer. Resultatet er at man kan redusere doseringsfrekvensen og mengden av medisin som trengs for å oppnå terapeutisk effekt. Når medisinen holder seg lenger i kroppen, kan lavere dose gis, og behandlingen vil være mer skånsom. Videre, viste det seg overraskende at «superalbumin» kommer seg effektivt over slimhinnene for deretter å nå blodbanen. Dette er oppsiktsvekkende, siden protein-baserte legemidler utgangspunktet i liten grad tas opp over slimhinnene, men i all hovedsak gis med sprøyter, enten ved infusjon eller subkutant. Funnet åpner opp for å levere medisiner over slimhinner, som nese eller lunge, ved bruk av spray eller inhalator. Teknologien er allsidig og kan benyttes til å oppnå bedre virkningstid uavhengig hvilken måte legemiddelet gis på. Funnene er godt egnet for kommersialisering og produktutvikling i samarbeid med næringslivet og kan potensielt komme mange ulike pasientgrupper til nytte.

Denne videoen oppsummerer artikkelen: https://www.youtube.com/watch?v=l6qzrMzsI_Q

Komiteens begrunnelse:
Dette er et innovativt og fremragende forskningsarbeid med høy kvalitet. Arbeidet beskriver utviklingen av superalbumin som kan sirkulere lenge i blodbanen når koblet til protein-baserte legemiddelkandidater. Dette gjør at man kan øke doseringsintervall og redusere mengden legemiddel.  Studien viser at superalbumin også kommer seg effektivt over slimhinnene. Dette funnet er oppsiktsvekkende og åpner opp for å levere medisiner på en annen måte enn ved injeksjon, nemlig over slimhinner ved bruk av spray eller inhalator. Superalbumin vil trolig få stor betydning for fremtidig legemiddelformulering og hvordan vi gir små og store medisin-molekyler til pasienter. Dette er en grunnleggende oppfinnelse som kan redusere behovet for behandlingsbesøk på sykehus og gi mer hjemmebehandling.

 

En prognostisk markør for diffus storcellet B-celle lymfom basert på immunrelaterte proteiner i blod

Eivind Heggernes Ask et al.

A Systemic Protein Deviation Score Linked to PD-1+ CD8+ T-cell Expansion That Predicts Overall Survival in Diffuse Large B-cell Lymphoma
Eivind Heggernes Ask, Astrid Tschan-Plessl, Thea Johanne Gjerdingen, Michelle Lu Sætersmoen, Hanna Julie Hoel, Merete Thune Wiiger, Johanna Olweus, Björn E. Wahlin, Ole Christian Lingjærde, Amir Horowitz, Amanda F. Cashen, Marcus Watkins, Todd A. Fehniger, Harald Holte, Arne Kolstad og Karl-Johan Malmberg
Med https://doi.org/10.1016/j.medj.2020.10.006

Artikkelsammendrag:
Diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) utgjør den største undergruppen av lymfekreft. Til tross for store fremskritt i behandlingen av DLBCL ser man fortsatt store forskjeller mellom pasienter i behandlingsrespons og overlevelse på sikt. Disse forskjellene kan ikke fullt ut forklares av eksisterende prognostiske kjennetegn. For å finne bedre prognostiske markører målte vi nivåene av 81 proteiner i blod hos friske kontroller og i to adskilte grupper av DLBCL-pasienter. Proteinprofilene hos pasientene skilte seg klart fra de friske kontrollene, og en nyutviklet skår basert på fire utvalgte proteiner viste seg å samsvare sterkt med overlevelse i begge pasientgruppene. En detaljert kartlegging av pasientenes immunceller i blod viste at proteinprofilen hos pasienter med dårlig prognose var assosiert med aktivering av bestemte deler av immunsystemet. Disse funnene vil potensielt gjøre det mulig å utvikle en enkel blodprøve-test som kan bidra til å forutsi overlevelse hos pasienter med DLBCL. På sikt kan en slik test også kanskje hjelpe til i valg av behandlingstype og -intensitet hos enkeltpasienter, som en del av den persontilpassede kreftbehandlingen.

Komitéens begrunnelse:
Dette er et svært godt forskningsarbeid med stor nyhetsverdi og potensiell gjennomslagskraft. Studien kombinerer to moderne teknologier i en studie på perifere blodprøver. Det er brukt to kohorter av prøver fra pasienter med diffus storcellet B-celle lymfom (DLBCL). Studien viser elegant hvordan PCR-baserte «proximity extension» måling av serumproteiner kan kombineres med enkel-celle immunprofilering med massecytometri. Begge metodene gir måling av mange datapunkter i blod. Studien konkluderer med at måling av et begrenset antall proteiner i plasma eller serum kan brukes for å bestemme hvilke lymfompasienter som har dårligst overlevelse. Resultatene åpner muligheten for å utvikle en serologisk test for å forbedre prognostisering og behandling av disse pasientene.

 

En forbedret algoritme for prehospital avklaring av hjerteinfarkt

Tonje R Johannessen et al.

Pre-hospital One-Hour Troponin in a Low-Prevalence Population of Acute Coronary Syndrome: OUT-ACS study
Tonje R Johannessen, Odd Martin Vallersnes, Sigrun Halvorsen, Anne Cecilie K Larstorp, Ibrahimu Mdala, Dan Atar
Open Heart https://doi.org/10.1136/openhrt-2020-001296

Artikkelsammendrag:
Avdeling for allmennmedisin ved UiO, hjertemedisinsk avdeling og avdeling for medisinsk biokjemi, OUS, Ullevål, har i denne studien validert en ny algoritme for raskere avklaring av akutt hjerteinfarkt på legevakt. Under et pågående hjerteinfarkt lekker troponiner fra hjertemuskelen ut i blodbanen. Bestemte endringer over noen timer kan tyde på hjerteinfarkt. Den nye 0/1-times algoritmen innebærer to blodprøver av høysensitiv troponin T tatt med kun én times mellomrom. Før den aktuelle studien var 0/1-times algoritmen kun validert for bruk på sykehus. 
Blant 1711 pasienter inkludert mellom 2016-2018 ved Allmennlegevakten i Oslo, ble akutt hjerteinfarkt trygt ekskludert hos 1311 (3 av 4) pasienter, med en sensitivitet på 98.4 % og negativ prediktiv verdi på 99.9 %. I tillegg ble det i denne gruppen påvist svært få infarkt og dødsfall (0.3 %) de neste 90 dagene. Algoritmen kategoriserte 4 % av pasientene som mistenkt infarkt. Disse fikk dermed mulighet for raskere sykehusinnleggelse. Over 80 % av pasientene var avklart når 1-times-resultatet forelå. 0/1-times algoritmen fremstår derfor både trygg og effektiv, også på legevakt. 
Implementering av en slik algoritme utenfor sykehus kan bidra til raskere avklaring av pasienter med uspesifikke brystsmerter på legevakt og redusere potensielt unødvendige innleggelser. Dette kan bedre samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenesten. Raskere avklaring vil også kunne komme pasientene til gode da pasienter med atypiske infarktsymptomer nå kan overføres til sykehus på et tidligere tidspunkt for behandling, samt at redusert observasjonstid medfører kortere tid med bekymring for pasientene i påvente av prøvesvar.

Komiteens begrunnelse:
Denne viktige prehospitale kohort studien, OUT-ACS, er et tverrfaglig studie utført ved Allmenlegevakten i Oslo. En ny algoritme blir brukt for måling av hjertemarkør i blod (høy-sensitiv hjerte-troponin T), for å bedre avklare mistanke om hjerteinfarkt. Blodprøver er tatt med én times mellomrom og viser seg å være trygg og effektiv for å gi en raskere avklaring av uspesifikke brystsmerter på legevakt. Dette kan redusere behovet for sykehusinnleggelser, som igjen kan bedre samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenesten for høy-risiko pasienter med koronar hjertesykdom

 

Identifisering av pasienter som responderer på hjerteresynkroniseringsterapi basert på ekkokardiografi og MR

John M Aalen et al.

Imaging predictors of response to cardiac resynchronization therapy: left ventricular work asymmetry by echocardiography and septal viability by cardiac magnetic resonance
John M Aalen, Erwan Donal, Camilla K Larsen, Jürgen Duchenne, Mathieu Lederlin, Marta Cvijic, Arnaud Hubert, Gabor Voros, Christophe Leclercq, Jan Bogaert, Einar Hopp, Jan Gunnar Fjeld, Martin Penicka, Cecilia Linde, Odd O Aalen, Erik Kongsgård, Elena Galli, Jens-Uwe Voigt, Otto A Smiseth
European Heart Journal https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehaa603

Artikkelsammendrag:
Utvelgelse av pasienter til behandling med kardial resynkroniseringsterapi (CRT) er et vedvarende problem grunnet høy andel ikke-respondere. I denne prospektive, europeiske multisenterstudien viser forfatterne at en metode utviklet av gruppen til Otto Smiseth ved Institutt for kirurgisk forskning, kan brukes til å identifisere CRT-respondere. Metoden er basert på ekkokardiografi og går ut på å beregne arbeid utført i ulike deler av hjertet. I denne studien ble det også gjort MR for å vurdere om det forelå arr.
Hypotesen var at asymmetrisk arbeidsfordeling med dysfunksjon i septum hos pasienter med venstre grenblokk predikerte bedring av septums og venstre ventrikkels globale funksjon med CRT gitt at det ikke var arr i septum.
Resultatene viste at kombinasjonen av arbeid og arr i septum identifiserte respondere til CRT med høy presisjon og predikterte overlevelse. Denne studien støtter beregning av arbeid ved ekkokardiografi som en klinisk metode i utvelgelsen av pasienter til CRT. Det er imidlertid behov for en randomisert studie som tester ulike måter å selektere pasienter på før gjeldende retningslinjer kan endres.

Komiteens begrunnelse:
Dette arbeidet er originalt med høy faglig nyhetsverdi og gjennomslagskraft internasjonalt med en klar klinisk relevans. Studien er et prospektivt, Europeisk multisenterstudie. En nyutviklet metode ved OUS benyttes til å identifisere pasienter som responderer eller ikke responderer på biventrikulær pacing ved grenblokk og hjertesvikt.  Metoden var gjennomførbar hos så å si alle studiedeltakere, hadde overlegen sensitivitet og spesifisitet i forhold til tidligere metoder, og vil kunne identifisere hvilke pasienter som har nytte av invasiv pacemakerinnleggelse. Fremtidige studier kan gi nyttige kriterier for hvem som skal gjennomgå denne ressurskrevende behandlingen eller ikke.

  

Fant du det du lette etter?