Priser til halvårets fremragende forskningsartikler - høst 2021

- Vinnerartiklene ved denne tildelingen viser at forskerne ved OUS har levert viktige bidrag til ny kunnskap om risikofaktorer for fødselskomplikasjoner, ryggkirurgi og covid-19-behandling, og om persontilpasset behandling i forbindelse med bakteriell infeksjon, kreft og kronisk inflammasjon. Flere av årets vinnere er resultat av tverrfaglig arbeid på tvers av klinikker og fagmiljøer, og flere er knyttet til klinisk utprøvning og kliniske studier noe som er i tråd med sykehusets satsningsområder, sier forskningsdirektør Erlend Smeland.

​Prisene for fremragende forskningsartikler deles ut to ganger i året med utgangspunkt i over 2 200 vitenskapelige artikler som utgår årlig fra OUS. Det er klinikkenes forskningsutvalg som nominerer artiklene og en ekstern komité som evaluerer og endelig velger ut de seks verdige vinnerne.

Vinnerartiklene skal ha oppnådd internasjonal gjennomslagskraft eller utmerket seg på andre måter. Det kreves også at artiklene holder særs høy kvalitet og formidler viktige funn. 

Populærvitenskapelige sammendrag av vinnerartiklene fra 2. halvår 2021

Forekomst og risikofaktorer for fødselsrifter blant førstegangsfødende i Norge
- Ingvil Krarup Sørbye et al.

Obstetric anal sphincter injury by maternal origin and length of residence: a nationwide cohort study

Ingvil Krarup Sørbye, Sukhjeet Bains, Siri Vangen, Johanne Sundby, Benedikte Lindskog, Katrine Mari Owe
BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology
https://doi.org/10.1111/1471-0528.16985

Artikkelsammendrag:
Fødselsrift med skade av endetarmsmuskelen er en alvorlig fødselskomplikasjon som kan gi kvinnen langvarige plager med luft- og avføringslekkasje samt underlivssmerter. Slike rifter kan forebygges ved at jordmor støtter perineum når fosterhodet skal ut, samt gir fødekvinnen instrukser i når hun skal presse og når hun skal holde igjen.

Innvandrerkvinner utgjør nå hver 4. fødende i Norge og har økt risiko for flere uønskede fødselsutfall.

Vår registerstudie fra Norge så på sammenhengen mellom mors eget fødeland og landbakgrunn og risikoen for rift i endetarmsmuskelen under fødsel. Dette var en populasjonsbasert studie med data fra Medisinsk fødselsregister og Folkeregisteret. Vi inkluderte alle førstegangsfødende kvinner med vaginal hodefødsel av ett barn mellom 2008 og 2017. Totalt ble 188 658 kvinner inkludert. Vi identifiserte 6 373 tilfeller av fødselsrifter.

Vi fant at førstegangsfødende innvandrerkvinner fra Sør-Asia og fra Afrika sør for Sahara hadde en doblet risiko for å få en alvorlig fødselsrift sammenlignet med kvinner som er født i Norge. Innvandrerkvinner med kort botid, altså nyankomne kvinner, hadde høyere risiko sammenlignet med kvinner med lenger botid fra samme region. Høyest risiko ble observert blant nyankomne sørasiatiske kvinner, som hadde tre ganger økt risiko for fødselsrift sammenlignet med sørasiatiske kvinner med lenger botid.

Vår artikkel er den første større studien som finner en sammenheng mellom migrasjonsrelaterte faktorer og risiko for alvorlig fødselsrift. Kort botid og utenlandskfødt partner ga høyere risiko for alvorlig rift noe som kan være betinget i kommunikasjonsutfordringer i aktiv fødsel. Funnene fra studien vil kunne hjelpe helsepersonell i å identifisere grupper med økt risiko for alvorlig fødselsrift. Kvinner som ikke forstår norsk, eller engelsk bør tilbys profesjonell tolk i fødsel

Komiteens begrunnelse:
Dette arbeidet fokuserer på en betydelig klinisk problemstilling som fødselsrift med skade av endetarmsmuskelen er. I denne studien ble det sett på sammenhengen mellom mors eget fødeland og landbakgrunn og risikoen for fødselsrift. Her finner man en sammenheng mellom migrasjonsrelaterte faktorer og risiko for alvorlig fødselsrift. Studien har høy faglig nyhetsverdi med god design og potensielt stor nytte for en under-forsket gruppe.

Behandling med remdesivir og hydroksyklorokin gir ingen reduksjon i virusnivå hos sykehusinnlagte covid-19-pasienter
- Andreas Barratt-Due et al.

Evaluation of the Effects of Remdesivir and Hydroxychloroquine on Viral Clearance in COVID-19 : A Randomized Trial

Andreas Barratt-Due, Inge Christoffer Olsen, Katerina Nezvalova-Henriksen, Trine Kåsine, Fridtjof Lund-Johansen, Hedda Hoel, Aleksander Rygh Holten, Anders Tveita, Alexander Mathiessen, Mette Haugli, Ragnhild Eiken, Anders Benjamin Kildal, Åse Berg, Asgeir Johannessen, Lars Heggelund, Tuva Børresdatter Dahl, Karoline Hansen Skåra, Pawel Mielnik, Lan Ai Kieu Le, Lars Thoresen, Gernot Ernst, Dag Arne Lihaug Hoff, Hilde Skudal, Bård Reiakvam Kittang, Roy Bjørkholt Olsen, Birgitte Tholin, Carl Magnus Ystrøm, Nina Vibeche Skei, Trung Tran, Susanne Dudman, Jan Terje Andersen, Raisa Hannula, Olav Dalgard, Ane-Kristine Finbråten, Kristian Tonby, Bjorn Blomberg, Saad Aballi, Cathrine Fladeby, Anne Steffensen, Fredrik Müller, Anne Ma Dyrhol-Riise, Marius Trøseid, Pål Aukrust

Ann Intern Med. https://doi.org/10.7326/M21-0653

Artikkelsammendrag:
Barratt-Due og medarbeidere stod tidlig i front internasjonalt under pandemien og de tok bl.a. initiativet til en tilleggsstudie gjennom WHO Solidarity. Hensikten var å evaluere effektene av remdesivir og hydroksyklorokin (HCQ) i NOR-Solidarity-studien på dødelighet etter 28 dager, graden av respirasjonssvikt, inflammasjon, og viral clearance i orofarynks (munnsvelg).

Studien var en uavhengig randomisert klinisk utprøvning som inkluderte biobank og 3-måneders klinisk oppfølging ved 23 norske sykehus. Det var i hovedstudien (WHO Solidarity) vist at disse behandlingene ikke påvirket dødelighet. I denne norske studien ble det vist at verken remdesivir eller HCQ påvirket viral clearance eller betennelse hos sykehusinnlagte covid-19 pasienter. Studien fikk stor internasjonal betydning på et tidlig tidspunkt i pandemien og pekte bl.a. på behovet for annen type behandling hos sykehusinnlagte covid-19 pasienter med vekt på immunmodulerende behandling.

Komiteens begrunnelse:
Dette er et imponerende forskningsarbeid. Selv med sine negative funn har den endret praksis. Studien (WHO sin solidarity study, tilleggsstudie), med fokus på utprøving av medikamenter mot covid-19 nasjonalt, har hatt stor internasjonal vitenskapelig betydning på et tidlig tidspunkt i pandemien. Denne studien har bidratt til solide data som har gitt grunnlag for videre forskning relatert til medisinsk behandling av covid-19. Studien har fått stor publisitet nasjonalt og internasjonalt

Persontilpasset behandling basert på serumnivåmåling av det biologiske legemidlet infliksimab ga bedre sykdomskontroll hos pasienter med kroniske inflammatoriske sykdommer 
- Silje Watterdal Syversen, Kristin Kaasen Jørgensen, Guro Løvik Goll,​​ et al.

Effect of Therapeutic Drug Monitoring vs Standard Therapy During Maintenance Infliximab Therapy on Disease Control in Patients With Immune-Mediated Inflammatory Diseases: A Randomized Clinical Trial

Silje Watterdal Syversen, Kristin Kaasen Jørgensen, Guro Løvik Goll, Marthe Kirkesæther Brun, Øystein Sandanger, Kristin Hammersbøen Bjørlykke, Joseph Sexton, Inge Christoffer Olsen, Johanna Elin Gehin, David JohnWarren, Rolf Anton Klaasen, Geir Noraberg, Trude Jannecke Bruun, Christian Kvikne Dotterud, Maud Kristine Aga Ljoså, Anne Julsrud Haugen, Rune Johan Njålla, Camilla Zettel, Carl Magnus Ystrøm, Yngvill Hovde Bragnes, Svanaug Skorpe, Turid Thune, Kathrine Aglen Seeberg,  Brigitte Michelsen, Ingrid Marianne Blomgren, Eldri Kveine Strand, Pawel Mielnik, Roald Torp, Cato Mørk, Tore K. Kvien, Jørgen Jahnsen, Nils Bolstad, Espen A. Haavardsholm 

JAMA https://doi.org/10.1001/jama.2021.21316

Artikkelsammendrag:
Studien (NOR-DRUM B) er den første randomiserte kliniske studien som viser at persontilpasset behandling basert på legemiddelkonsentrasjonsmålinger kan bedre behandlingen med det biologiske legemidlet infliksimab hos pasienter med kroniske inflammatoriske sykdommer. Funnene vil få behandlingskonsekvens for en stor gruppe pasienter og har allerede fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) og de kliniske fagmiljøene gastroenterologi, revmatologi og hud, og har vært ledet fra Diakonhjemmet sykehus. Nils Bolstad har sammen med Johanna E. Gehin, Rolf A. Klaasen og David J. Warren fra MBK bidratt i alle faser av studien, fra planlegging til publisering av resultater. Det tverrfaglige samarbeidet og laboratoriets kompetanse på konsentrasjonsmålinger av biologiske legemidler har vært avgjørende for at det var mulig å gjennomføre studien. Artikkel som omhandlet oppstartsfasen av infliksimab behandlingen (NOR-DRUM A) ble publisert i JAMA i mai 2021. Publiseringen av disse to artiklene viser at samarbeid mellom laboratoriefag og kliniske fag kan resultere i svært nyttig forskning.​

Komiteens begrunnelse:
Dette er en meget elegant gjennomført randomisert klinisk studie med god design og første av sitt slag. Studien (NOR-DRUM B) er knyttet til kontroll av behandling av revmatisk/inflammatorisk sykdom med serum-konsentrasjonsbestemmelse av biologisk legemiddel. Studien viser at persontilpasset behandling basert på legemiddelkonsentrasjonsmålinger kan bedre behandlingen. Resultatene fra denne studien har fått stor internasjonal oppmerksomhet.

Utvikling av ny immunterapi som angriper celler fra akutt leukemi
- Muhammad Ali og Eirini Giannakopoulou et al.

T cells targeted to TdT kill leukemic lymphoblasts while sparing normal lymphocytes

Muhammad Ali, Eirini Giannakopoulou, Yingqian Li, Madeleine Lehander, Stina Virding Culleton, Weiwen Yang, Cathrine Knetter, Mete Can Odabasi, Ravi Chand Bollineni, Xinbo Yang, Zsofia Foldvari, Maxi-Lu Böschen, Eli Taraldsrud, Erlend Strønen, Mireille Toebes, Amy Hillen, Stefania Mazzi, Arnoud H. de Ru, George M. C. Janssen, Arne Kolstad, Geir Erland Tjønnfjord, Benedicte A. Lie, Marieke Griffioen, Sören Lehmann, Liv Toril Osnes, Jochen Buechner, K. Christopher Garcia, Ton N. Schumacher, Peter A. van Veelen, Matthias Leisegang, Sten Eirik W. Jacobsen, Petter Woll and Johanna Olweus

Nature Biotechnology https://doi.org/10.1038/s41587-021-01089-x

Artikkelsammendrag:
Forskerteamet har utviklet en ny type immunterapi for kreft som får pasientens immunceller til å «tro» at kreften er et transplantert organ som skal avstøtes. Immuncellene modifiseres genetisk til å uttrykke immunreseptorer (T-cellereseptorer) som er målrettet mot et helt nytt terapeutisk mål - TdT. Forskerne har vist at behandlingen er svært effektiv i mus med akutt lymfatisk leukemi (pasientceller).

Akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene hos barn og unge. Nå forbereder forskerne studier i mennesker.

Komiteens begrunnelse:
Dette er et meget flott innovativt kvalitetsarbeid som gir håp for nye behandlingsmetoder der en ny type immunterapi for kreft er utviklet. Behandlingen får pasientens immunceller til å «tro» at kreften er et transplantert organ som skal avstøtes ved å benytte en ny teknologi som er utviklet i forskningsgruppen. Immuncellene modifiseres genetisk til å uttrykke immunreseptorer (T-cellereseptorer) som er målrettet mot et helt nytt terapeutisk mål - TdT. Forskerne har vist at behandlingen er svært effektiv i mus med akutt lymfatisk leukemi (pasientceller), og resultatene ble publisert i et av verdens mest prestisjetunge tverrfaglige vitenskapelige tidsskrift.

Instrumentell fusjon etter ryggvirvelforskyvning gir ingen utfallsforbedring sammenlignet med dekomprsjonskirurgi alene
- Ivar M. Austevold et al.

Decompression with or without Fusion in Degenerative Lumbar Spondylolisthesis

Ivar M. Austevoll, Erland Hermansen, Morten W. Fagerland, Kjersti Storheim, Jens I. Brox, Tore Solberg, Frode Rekeland, Eric Franssen, Clemens Weber, Helena Brisby, Oliver Grundnes, Knut R.H. Algaard, Tordis Böker, Hasan Banitalebi, Kari Indrekvam, Christian Hellum

 New Engl J Med https://doi.org/10.1056/NEJMoa2100990

Artikkelsammendrag:
Hvert år opereres ca 4500 pasienter i Norge for innsnevring i ryggmargskanalen (spinal stenose), den hyppigste årsak til ryggkirurgi blant eldre. Omtrent 1/3 har i tillegg en glidning (forskyvning av en ryggvirvel i forhold til den underliggende virvelen), såkalt degenerativ spondylolistese. Vanlig praksis har vært å stive opp ryggen med skruer og metall (instrumentell fusjon), i tillegg til dekompresjon. Praksisen varierer internasjonalt, i USA opereres ca 90% (>100.000 årlig) av pasientene med spinal stenose og degenerativ spondylolisthese med instrumentell fiksasjon, i Norge under halvparten av de opererte fikseres med instrumentell fiksasjon.

Det er imidlertid uklart om det et nødvendig å supplere dekompresjonen med instrumentell fusjon, eller om dekompresjonskirurgi alene er godt nok. Kun to små tidligere studer med motstridende resultater foreligger på feltet. I lys av økende andel eldre pasienter, store sykehuskostnader forbundet med instrumentell fusjon og uklar evidens for en utbredt kirurgisk praksis har vi i Norge gjennomført en multisenter studie hvor vi undersøkte hypotesen om at dekompresjon alene gir like godt resultat som dekompresjon pluss instrumentell fusjon. Vi inkluderte 267 pasienter med lumbal spinal stenose og degenerativ spondylolisthese fra 16 offentlige norske sykehus og randomiserte dem til dekompresjon alene eller dekompresjon pluss instrumentell fusjon.

Hovedutfallsmål var bedring i smerterelatert funksjon i dagliglivet 2 år etter operasjon. Resultatene viste ingen forskjell mellom behandlingsgruppene ved 2 år verken i hovedutfallsmål eller i sekundære utfallsmål (ben og ryggsmerte, livskvalitet, re-operasjoner). Operasjons- og liggetid var imidlertid, som forventet, lenger i fusjonsgruppa (174 minutter / 5.0 liggedøgn i fusjonsgruppa vs 104 minutter / 3.3 liggedøgn i dekompresjonagruppa). Resultatene fra studien kan bidras til å endre operasjonsprakis i hele verden, begrense belastningen for pasientene og spare sykehusene for store kostnader. Forskergruppen jobber nå med videre oppfølging av pasientene inkludert i studien (5 og 10 år), samt helseøkonomiske analyser.

Komitéens begrunnelse:
Dette er et svært godt multisenter studie med høy kvalitet og god design, der man har undersøkte hypotesen om at dekompresjon alene gir like godt resultat som dekompresjon pluss instrumentell fusjon. Denne elegante ortopediske studien er original med høy faglig nyhetsverdi med gjennomslagskraft nasjonalt og internasjonalt som vil endre klinisk praksis, og som setter lys på behovet for kontrollerte studier ved kirurgi.

Terapeutisk vaksine ved tuberkulosesykdom er trygg og bedrer immunrespons
- Synne Jenum og Kristian Tonby et al.

A Phase I/II randomized trial of H56:IC31 vaccination and adjunctive cyclooxygenase-2-inhibitor treatment in tuberculosis patients

Synne Jenum, Kristian Tonby, Corina S. Rueegg, Morten Rühwald, Max P. Kristiansen, Peter Bang, Inge Christoffer Olsen, Kjersti Sellæg, Kjerstin Røstad, Tehmina Mustafa, Kjetil Taskén, Dag Kvale, Rasmus Mortensen, Anne Ma Dyrhol-Riise
Nat Comm https://doi.org/10.1038/s41467-021-27029-6

Artikkelsammendrag:
Tuberkulose (TB) er et stort, globalt folkehelseproblem med økende antibiotikaresistens. Det er behov for forbedret behandling, og persontilpasset immunbehandling er en mulig strategi. Vi har for første gang testet ut en terapeutisk vaksine (H56:IC31) utviklet ved Statens Serum Institutt i Danmark på pasienter med TB sykdom. Publikasjonen viser data fra denne first-in-human randomiserte kliniske behandlingsstudien hvor 222 pasienter med TB sykdom primært innlagt på Oslo universitetssykehus i perioden 2015-19 ble vurdert og 51 inkludert, fikk 2 vaksinedoser under pågående antibiotikabehandling og fulgt i totalt 238 dager. Resultatene viser at vaksinen er trygg og gir økt TB spesifikk immunitet. Studien viser at vaksinen styrker den delen av immunforsvaret som bekjemper TB og vaksiner kan dermed være aktuelle som behandling i tillegg til antibiotika. Dette må studeres videre i større studier inkludert pasienter med resistent TB. Studien gir dermed unike data som kan ha betydning for utvikling av ny behandling for en global viktig sykdom 

Komiteens begrunnelse:
Dette er metodologisk et svært godt forskningsarbeid som har stor nyhetsverdi og potensiell gjennomslagskraft der persontilpasset immun behandling (Host-directed-therapy) er en mulig strategi hos tuberkulose (TB) pasienter. Denne forskningsgruppen har som første gruppe testet ut en terapeutisk vaksine (H56:IC31) utviklet ved Statens Serum Institutt hos pasienter med TB sykdom. Resultatene viser at vaksinen er trygg og gir økt TB spesifikk immunitet. Studien viser at vaksinen styrker den delen av immunforsvaret som bekjemper TB og vaksiner kan dermed være aktuelle som behandling i tillegg til antibiotika.