Raskere, tryggere og billigere behandling av synstruende øyesykdom

Et tverrfaglig samarbeid mellom klinikere og forskere ved Oslo universitetssykehus og Sykehusapotekene i Oslo sikrer at pasienter som behandles for alvorlig øyesykdom får en raskere og tryggere behandling med antistoffer som injiseres i øyet. I tillegg blir behandlingen rimeligere fordi man ikke lenger kaster overskuddsmedisin.

Fra venstre:  Magne Sand Sivertsen, Algirdas Grevys, Stian Foss, Øystein Karlsnes Jørstad, Morten Carstens Moe og Jan Terje Andersen. Foto: UiO/Øystein H. Horgmo

​Samarbeidet som har ledet frem til dette, er helt unikt i Norge. Gjennom et utviklingsprosjekt mellom øyeavdelingen Oslo universitetssykehus (OUS) og sterilproduksjonsavdelingen ved Sykehusapoteket Ullevål begynte man våren 2016 å ferdigprodusere sprøyter for injeksjon i øyet under standardiserte betingelser og i et strengt sterilt miljø. Bruker man medikamentene slik det fremgår av Felleskatalogen, kaster man to behandlingsdoser av medikamentet fra hver eneste ampulle. Med den nye metoden kan man nå unytte hele ampulle-volumet, opptrekk skjer under optimale betingelser, og siden sprøytene er ferdigproduserte så får man mer tid til pasienten under selve injeksjonen.

Men en stor uløst utfordring var at ingen visste holdbarheten og kvaliteten til det biologiske legemiddelet i slike ferdigproduserte sprøyter, noe som bidro til at man måtte kaste alle ikke-brukte sprøyter etter 24 timer. Derfor tok øyeavdelingen kontakt med Jan Terje Andersen ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin og Avdeling for farmakologi ved OUS/UiO. Forskningsgruppen han leder er anerkjent internasjonalt når det gjelder forskning på antistoffers struktur og funksjon.    

- Da jeg ble kontaktet av øyeavdelingen så var jeg ikke i tvil om at jeg ville bidra, det var åpenbare muligheter hvor vi kunne være med å utgjøre en forskjell for både sykehus og pasient, og jeg så det derfor rett og slett som et samfunnsansvar, sier Jan Terje Andersen.

Sammen klarte teamet å undersøke kvaliteten og holdbarheten i de ferdigproduserte sprøytene, og har for første gang vist at det nyeste medikamentet aflibercept kan lagres i 1 uke etter produksjon i sprøytene uten å miste sin biologiske aktivitet. Nå er resultatene av studien publisert i Scientific Reports, et open access-tidsskrift i Nature-familien. På sikt kan resultatene få konsekvenser for bruk av en lang rekke andre antistoffbaserte legemidler, og resultatene åpner også opp for transport av de ferdigproduserte sprøytene fra sykehusapotekene rundt i landet til øyeavdelinger som ikke har slike fasiliteter.

Globale muligheter

- I våre øyne er dette et prakteksempel på translasjonsforskning, hvor klinikere ved ulike øyeavdelinger og forskere samarbeider for å gi mer kvalitetssikret behandling til pasientene våre, sier forskningsleder Morten C. Moe ved øyeavdelingen og Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi ved OUS.

Den nye metoden som nå er etablert har fått stor nasjonal oppmerksomhet. Den er i ferd med å innføres ved de fleste øyeavdelinger i Norge, og metoden er også anbefalt av norske helsemyndigheter – øyeavdelinger i flere nordiske land har allerede også tatt kontakt med ønske om å få implementere metoden.

Nytenking og samarbeid

Alt i alt sparer samfunnet store summer på den nye metoden som teamet nå har utviklet. Medikamentkostnadene er nå redusert til nærmere en tredjedel som tilsvarer cirka 50 millioner kroner hvert år på OUS alene.

- Ved å tenke nytt i samarbeid på tvers av dyktige fagmiljøer, har vi etablert en produksjon av ferdigopptrukne sprøyter for injeksjon i øyet som både forbedrer kvalitet og pasientflyt. Samtidig sparer vi fellesskapet for betydelige medikamentkostnader, sier overlege ved øyepoliklinikken, Øystein Kalsnes Jørstad. - De tilbakemeldingene vi har fått tyder på at metoden på kort tid er blitt norsk «gullstandard».

Bilde av injeksjon av medikament i øye.
Medikamentet injiseres i øyet.

Behandling av våt makuladegenerasjon

Øyepoliklinikken på OUS gjennomførte i 2017 omtrent 23.000 slike injeksjonsbehandlinger i øyet. Sykdommen våt makuladegenerasjon (våt AMD) utgjør cirka 75 prosent av de som trenger denne behandling, mens en annen relativt stor og også voksende gruppe er diabetikere.

Våt AMD er en øyesykdom som gir betydelig svekkelse av skarpsynet, og uten behandling mister pasientene evnen til for eksempel å lese, kjøre bil eller gjenkjenne ansikter. For å hindre at sykdommen utvikler seg, må pasientene komme regelmessig til injeksjonsbehandling, gjerne mellom fire til tolv ganger årlig og i mange år før sykdommen brenner ut.

Medikamentkostnadene per behandling er høye - omkring 7000 kroner per hetteglass for de dyreste medikamentene.  Det er også avgjørende at opptrekk og injeksjon av medikamentene gjøres under sterile forhold for å redusere risikoen for alvorlige øyeinfeksjoner, den mest fryktende bivirkningen av slik behandling. Den nye metoden gir altså store besparelser for sykehusene, og like viktig - både raskere og tryggere behandling av pasienter som rammes av disse øyesykdommene.

Erlend Smeland, direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved OUS er begeistret - dette er et svært godt eksempel på tjenesteinnovasjon hvor våre klinkere har funnet sammen med basalforskere for å sikre raskere og tryggere behandling av en alvorlig øyesykdom. I tillegg så gir den nye metoden betydelig innsparinger.


Publikasjon: Pharmaceutical compounding of aflibercept in prefilled syringes does not affect structural integrity, stability or VEGF and Fc binding properties.
Magne Sand Sivertsen, Øystein Kalsnes Jørstad, Algirdas Grevys, Stian Foss, Morten Carstens Moe and Jan Terje Andersen.
Scientifc Reports, 2018 Feb 1;8(1):2101.

Mer om forskningsgruppene:

Jan Terje Andersens gruppe

Øyeavdelingens forskningsgruppe