En ny undersøkelse av kjøring etter bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler har nettopp blitt avsluttet. Formålet med studien var å undersøke om andelen som hadde trafikkfarlige stoffer i kroppen på kjøretidspunktet hadde endret seg siden 2008-9, som angitt i «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017».
Studien ble gjennomført av Seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus (seksjonen var del av Folkehelseinstituttet inntil utgangen av 2016) i samarbeid med Utrykningspolitiet og Trafikkseksjonen ved Oslo politidistrikt. Førere ble først stoppet av politiet for rutinekontroll, deretter ble førerne bedt om å kjøre bort til prosjektmedarbeidere som spurte om førerne ville delta i en frivillig og anonym studie. Det ble ikke registrert persondata som gjorde at man kunne finne tilbake til deltakeren eller kjøretøyet, og politiet fikk ingen tilbakemelding fra prosjektmedarbeiderne om førerne for å beskytte deres identitet og data. Førerne avga en spyttprøve som ble sendt til laboratoriet for analyse av rusmidler og legemidler. Det ble ikke gjort noen analyser på stedet.
Rekruttering av deltakere foregikk fra april 2016 til april 2017 i de samme fylkene som ble inkludert i forrige studie (Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, og Oslo). Totalt ble 5556 tilfeldige førere av person- og varebiler, motorsykler og mopeder spurt om å delta med å avgi en spyttprøve og svare på noen få spørsmål. Totalt var 91% villige til å delta (5034 førere).
Spyttprøvene ble analysert for alkohol, 18 trafikkfarlige legemidler (beroligende medisiner, sovemedisiner og sterke smertestillende stoffer), seks «klassiske» illegale stoffer (amfetamin, metamfetamin, ecstasy, kokain, LSD, THC (cannabis) og en heroin-markør), og ti nye psykoaktive stoffer (såkalte «designer drugs» eller «internet drugs»).
Resultater
Vi presenter her de første beregningene av data fra studien. Resultater fra forrige studien av motorvognførere på Østlandet er sammenlignet med nye data i Tabell 1. Her har vi tatt med førere fra de samme fylkene på Østlandet og de samme stoffene.
Tabell 1: Andel førere som hadde alkohol, illegale stoffer eller trafikkfarlige legemidler i spyttprøver fra tilfeldige motorvognførere på Østlandet i 2008-9 og 2016-17
| Stoffgrupper | 2008-9 | 2016-17 |
| Alkohol over 0,2 promille | 0,2 % | 0,2 % |
| Klassiske illegale stoffer (1) | 2,0 % | 1,6 % |
| Trafikkfarlige legemidler (2) | 3,3 % | 2,2 % |
1) Amfetamin, metamfetamin, kokain og omdannelsesproduktet benzoylecgonin, ecstasy, heroin-markøren 6-monoacetylmorfin og THC (cannabis). 2) Alprazolam, diazepam, flunitrazepam, klonazepam, kodein, metadon, morfin, nitrazepam, oksazepam, zolpidem, zopiklon.
I tillegg hadde noen førere spor av andre legemidler som ikke hadde blitt inkludert i studien i 2008-9. Bare én fører hadde spor av et «designer drug» i spyttprøven.
Resultatene fordelt på de viktigste stoffene er vist i Figur 1.
Figur 1: Funn av de viktigste stoffene i 2008-9 og 2016-17.
Det har vært en generell reduksjon i både narkotika og legemidler i de fleste aldersgrupper. Andelen som hadde spor av narkotika i spyttprøven blant mannlige førere i aldersgruppen 35-44 år hadde økt, spesielt for cannabis, men også for amfetamin. Forekomsten av cannabis i denne aldersgruppen økte fra 1,3 % i 2008-9 til 2,8 % 2016-17, mens andelen som hadde spor av cannabis hadde minket blant yngre førere, fra 5,2 % i 2008-9 til 3,1 % i 2016-17.
Samtidig med denne reduksjonen i bruk av narkotika og trafikkfarlige legemidler blant førere på veien, har vi sett en stor økning i antall førere tatt av politiet for kjøring under påvirkning av slike stoffer. Dette tyder på at politiet har blitt mer effektive til å oppdage dem ute i trafikken.