​På oppdrag fra Helse Sør-Øst skal OUS, som alle andre helseforetak, utarbeide en utviklingsplan for OUS frem mot 2035. I den anledning ønsker OUS å ha en åpen dialog med innspill fra våre samarbeidspartnere.  Særlig viktig er det å fange opp interessentenes forventninger til OUS frem mot 2035.

Dette var bakgrunnen for at samarbeidspartnere nylig ble invitert til et seminar om arbeidet med utviklingsplanen.

En plan for fremtiden

Administrerende direktør, Bjørn Erikstein åpnet seminaret med en presentasjon av OUS. Prosjektdirektør i Helse Sør-Øst, Andreas Moan, forklarte at hensikten med å ferdigstille utviklingsplanene i løpet av 2018 er at disse danner bakteppet for ny sykehusplan for 2019.
Moan påpekte viktigheten av å involvere interessenter fordi det er flere eksterne enn interne interessenter i planleggingen av sykehusdrift.

Helsefaglig direktør, Matthias Baaske og medisinskfaglig direktør, Kjell Magne Tveit ga deretter en nærmere orientering om arbeidet med utviklingsplanen før flere av samarbeidspartnerne holdt korte innlegg der de fremmet sine tanker om forventninger til OUS i fremtiden.

Noen få prosent med stort behov for helsetjenester

Det framkom fire elementer som trolig vil ha stor påvirkning på morgendagens sykehusdrift:
1. befolkningsvekst
2. sykdomsutvikling
3. bruken av ny teknologi
4. samhandling og nye arbeidsformer

Videre kom det fram at kun 5 prosent av pasientene i Helse Sør-Øst bruker hele 48 prosent av ressursene (målt i antall DRG-poeng). Dermed ble spørsmålet reist; Hvordan møter morgendagens helsetjeneste denne gruppen? Kan svaret være bruk av digitale løsninger og bedre samhandling med primærhelsetjenesten?

Private aktører tilbyr allerede digitale tjenester der pasienten kan snakke med legen gjennom en app. Kan OUS greie det samme? Og kan noen av de overnevnte 5 prosentene få god, rimelig og enkel tilgang på sykehusets tjenester gjennom digitale løsninger i fremtiden? Dette var noen av spørsmålene som ble diskutert.

Flere brukerorganisasjoner var til stede og tok til orde for at digitale tjenester er et godt supplement i helsetjenesten.

Erikstein fortalte at Norsk helsenett har utviklet en linje som skal være trygg nok. Forutsetningen er at pasientene kan snakke i sanntid over videokonferanse og i trygge omgivelser. Videre må pasienten og behandleren kunne se hverandre dersom dette skal kunne benyttes.

75 prosent større opptaksområde

OUS vil i fremtiden få et opptaksområde som er 75 prosent større enn i dag.
Helsefaglig direktør, Matthias Baaske, stilte det retoriske spørsmålet:

– Skal vi da bygge et sykehus som er 75 prosent større enn i dag? Svaret er nei!

Derfor må vi planlegge for en moderne drift som også nyttegjør seg av innovative tjenester og bedre samhandling med primærhelsetjenesten og avtalespesialistene.

Noen av temaene

Her er noen av temaene som ble løftet av samarbeidspartnerne i deres innlegg:

• Hvordan møte en befolkning med sosioøkonomiske forskjeller?
• Hvordan møte pasienter som kommer inn med sammensatte psykiske og somatiske lidelser?
• Hva skal til for å gjøre nedslitte bygninger driftsverdige frem mot nye bygg?
• Demens den andre store satsningen for WHO, etter AIDS. Hvordan møter OUS utfordringen?
• Demenspasienter sender klar beskjed – de vil ikke legges inn på sykehus. Hva gjør man da?
• Hvordan planlegge for arbeidet med rus og psykiatri? Feltene krever stor grad av kompetanse.
• OUS – også et lokalsykehus.
• Den viktige samhandlingen.
• Universitetet i Oslo (UiO) lever i symbiose med OUS. UiO har blant annet infrastruktur, registre, undervisning, lokaler, biobanker, verdensledende behandling og innovasjon. Store gevinster ved samarbeid. Sammen trekker disse institusjonene de beste fagpersonene. Livsvitenskapsbygget er ny storsatsning. Halve bygget er åpent – her ønskes samarbeid med OUS for å få til et spennende kraftsentrum.

Fakta:

• Alle helseforetak skal utarbeide utviklingsplaner med en tidshorisont fram mot 2035.
• Helse Sør-Øst (HSØ) har i denne forbindelse bedt om at alle lokale utviklingsplaner sendes HSØ innen 28. februar 2018.
• Oslo universitetssykehus (OUS) skal utarbeide sin utviklingsplan i henhold til regionale føringer.
• Utkast til mandat ble behandlet i ledermøtet den 16.5.17.
• Ledermøtet ga sin tilslutning til at OUS starter arbeidet med Utviklingsplan 2035 i henhold til framlagt mandat og med de presiseringer som framkom i møtet.
• Revidert utkast til mandat ble deretter drøftet på foretaksnivå den 7.6.17.

Prosjektet skal:

1. Gi en kort beskrivelse og vurdering av OUS sin nåværende driftssituasjon, samt redegjøre for drivkrefter (befolknings- og aktivitetsutvikling, medisinske og teknologiske endringer) som påvirker behovet og forventningene til spesialisthelsetjenesten.
2. Med utgangspunkt i pkt. 1, og basert på aktivitetsframskrivning og det planarbeidet som allerede er gjennomført (Idéfasearbeidet), samt Nasjonal helse- og sykehusplan, utrede alternative modeller for hvordan OUS kan følge opp sine utfordringer og utvikle sykehusets virksomhetsmessige og bygningsmessige drift fram mot 2035.
3. Basert på pkt. 1 og 2 gi tilråding om valg av modell. Tilrådingen skal forankres ved hjelp av evalueringskriteriene.

Fra drøftingsprotokollen siteres følgende:

«Arbeidstakers kommentarer: Arbeidstakersiden ønsker at det tas inn i mandatet at arbeidet skal bygge på OUS egne utredninger, og at Psykisk helsevern hvor man ikke tidligere har større utredninger eller planer, skal ivaretas.»

Fra arbeidsgiversiden presiseres det at arbeidet også skal henge sammen med planverk til OUS, eksempelvis økonomisk langtidsplan og strategisk planverk, tidligere og pågående utredninger (idefaser, konseptfaser mv.). Psykisk helsevern og barnehabilitering er tidligere i mindre grad berørt i utredninger ved OUS, og vil være et sentralt tema som må løftes.