​Nerveproblemer                                  

Ved anestesiavdelinger bruker man under mindre operasjoner en bedøvelsesmetode som heter perifer nerveblokade. Her kan legen sette et bedøvelsesmiddel rundt en nervebane for å kutte nervebanen midlertidig. Metoden er populær, blant annet fordi pasientene slipper narkose, overvåkning og overnattingsdøgn på sykehuset, men også fordi sykehusene sparer tid og ressurser.
– 2,6 millioner mennesker blir operert på denne måten på verdensbasis hvert år, forteller Håvard Kalvøy. Han jobber ved Oslo sykehusservice innenfor det som heter Medisinsk-teknologisk virksomhetsområde. Sammen med anestesilege Axel Sauter, overlege ved Akuttklinikken, er det han som har vært hovedansvarlig for prosjektet.

Når litt mer enn to og en halv million mennesker får denne type bedøvelse hvert år, vil det selvsagt skje noen uhell.
For øyeblikket anslår Kalvøy at rundt 100 000 mennesker får midlertidige smerter, følelsesløshet eller lammelser som følge av at bedøvelsen blir satt på feil sted. Og med feil sted mener han at bedøvelsen blir satt inne i en nervebane, i stedet for på utsiden av en nerve. Hvis dette skjer, kan nerveledningen bli skadet, og i verste fall kan skadene være permanente.
I dag bruker man flere metoder for å forsikre seg om at sprøytespissen er der den skal være. Ultralydapparater kan til en viss grad indikere hvor nålen er på en skjerm. Men dessverre er ikke alltid ultralyden presis nok.

– Ultralyd virker ikke så bra når nålen er dypt inne, forklarer Kalvøy.
Man bruker også injeksjonstrykket som en indikator på hvor nålen befinner seg.   
I tillegg kan man sende svake strømsignaler ned i nålen for å se hvilken nerve som påvirkes. Men nå har Kalvøy og Sauter altså kommet frem til en metode som kan gjøre jobben mer presis.

Biologi og teknologi i skjønn forening

Håvard Kalvøy er en del av Oslo bioimpedansgruppe.  Kort forklart forsker de på hvordan strøm oppfører seg i ulike typer kroppsvev. Hvis man kjører meget svak strøm gjennom en nål som befinner seg i fett, vil den elektriske motstanden i vevet ved bestemte frekvenser kunne fortelle oss at nålen nå befinner seg i fett. Hvis nålen befinner seg i muskelvev, kan man få informasjon om det, men man har ikke klart å hente ut den samme informasjonen fra nervebaner. Før nå.
Det teamet har funnet opp, er en alarm som går hvis sprøytespissen treffer nervebanen. Hvis en sprøytespiss er i stand til å gi beskjed om at den befinner seg inne i en nervebane, kan man senke antallet nerveskader som følge av feil injisert bedøvelse, forhåpentlig drastisk.