​Tekst: A. Stella Kyed Johnsen Foto: Shutterstock

Når pasientene blir spurt om hva som er viktig for dem, på sykehuset, ved hjemreise og i overganger mellom sykehus og hjem, får vi vite om deres tanker og behov. Ved å løfte problemstillinger kan vi bidra til en bedre og mer individuelt tilpasset behandlingsplan for pasientene. Dermed kan vi gi mer presis, målrettet og effektiv behandling.

Å spørre for å bidra

Ida Homme er driftsykepleier på Ortopedisk sengepost 1 og hotellposten ved OUS. Hun brenner for god forståelse og kommunikasjon med pasientene.

– Jeg syns det er ekstra fint når spørsmålet, «hva er viktig for deg?», kan innlede til den gode samtalen, eller at det som er viktig for pasienten i dag faktisk kan løses. Det kan for eksempel dreie seg om et sterkt ønske om hårvask. Jeg syns det er ekstra viktig på våre kirurgiske sengeposter. Kirurger er ikke akkurat best kjent for lange, grundige visitter. Og ofte er ikke det som er viktig i det medisinske perspektivet - det som er viktigst for pasienten.

Homme hørte et sitat engang: «På seg selv kjenner en ikke andre- derfor må du spørre».

– Jeg syns det er fint sagt. Ingen av våre pasienter planla å komme hit. Noen vil rekke et bryllup, eller den planlagte uka med barna eller de må hjem til pårørende som er syke. Vi har alle bagasje. Denne kan være ekstra belastende i en sykehusseng.

Hvordan jobber dere langsiktig med dette hos dere?

Alle enerommene på Ortopedisk sengpost 1, 10 rom, har «Hva er viktig for deg?»-pasienttavle.

– Personale som har ansvar for pasienten fyller ut denne tavlen ved hvert vaktskift. Et av spørsmålene er «hva er viktig for deg?» sammen med plan videre, navn på ansatt med mer. Noen av de ansatte syns det kan være vanskelig å alltid få et svar av pasienten. Jeg tror noen ganger det handler om tiden vi har til rådighet ved starten av vakten. Noen ansatte opplever nok at de ikke har tid til den potensielle samtalen vi legger opp til.
Noen ganger opplever de ansatte at pasienten selv fyller ut tavlen. Alle tavlene henger slik at pasienten ser rett på den fra sengen.

– Vi håper det gjør at pasienten tenker over hva som er viktig for dem - selv når vi ikke er inne på rommet. Jeg syns det er gøy når vi ser at studentene våre også tar tavlen flittig i bruk. Ved midtrapport foran pasientsikkerhetstavlen har vi små «Hva er viktig for deg?-buttons» som vi markerer med når tavlen er benyttet. Det gir oss en påminnelse om bruken av dette, sier Homme. 

Hva er det som er spesielt viktig for pasientene under pandemien?

Homme opplever de fleste pasienter som forståelsesfulle overfor utfordringer sengeposten har hatt under pandemien.

– Under utbrudd på ortopediske sengeposter tidligere i vår ble mange pasienter smittet og satt i karantene gjentatte ganger. Spesielt da oppfattet vi pasienter som redde og utrygge. Mange var opptatt av hygiene. Pasientene hadde stort behov for informasjon. Vi forsøkte å møte dem på det, samtidig som vi startet og bruke visir i tillegg til munnbind. Det tror jeg trygget mange. I tillegg gikk vi ned på antall pasienter slik at det ble avstand mellom sengene og de aller fleste lå alene. Pasientene som ble satt i karantene på grunn av smitte, fikk daglig tilbud om å prate med leder. I pandemien har vi i tillegg hatt mange multitraumatiserte pasienter som hadde sterkt behov for besøk, og ikke minst - pårørende ønsket å besøke dem. Det var tøft å overholde besøksforbudet, men samtidig kjente vi på hvor viktig det var å beskytte de andre pasientene.

Fakta:

• Spørsmålet, «Hva er viktig for deg?», ble opprinnelig introdusert som et hjelpemiddel i implementeringen av samvalg (shared decision making).
• I Norge startet markeringen av «Hva er viktig for deg?»- dagen i 2014. Vi er da med i en internasjonal markering som inkluderer over 45 land.
• Spørsmålet; «Hva er viktig for deg?» (“What matters to you?”), ble lansert av Dr. Michael Barry og Susan Edgman- Levitan i 2012 i New England Journal of Medicine («Shared Decision Making – The Pinnacle of Patient- Centered Care»).
• Hvorfor - Helsepersonell bør kjenne til viktige problemstillinger og ressurser i pasientens liv som kan bidra til en mer presis, målrettet og effektiv behandling. Denne kunnskapen får vi hvis vi alltid etterspør hva som er viktig for pasienten.