IMPRESS Norway

Stor nasjonal presisjonsmedisinstudie innen kreft

IMPRESS-Norway, en stor nasjonal studie om presisjonsmedisin mot kreft, starter på nyåret i 2021. Studien vil på grunnlag av individuelle og utvidede genanalyser gi deltakerne muligheten til å få såkalte off-label medikamenter, altså medikamenter ment for bruk i behandling av andre sykdommer, for å bekjempe akkurat deres unike kreftsykdom.

DNA-molekyl

​IMPRESS-Norway er en nasjonal klinisk kreftstudie innen presisjonsmedisin. Målet med studien er å teste godkjente legemidler på nye pasientgrupper valgt basert på krefttype og genetiske forandringer (molekylær profil). Studien er åpen for alle sykehus i Norge som behandler kreftpasienter og foreløpig har tretten sykehus bestemt seg for å delta i studien.

I studien vil vi i tillegg til kliniske effekt data samle inn omfattende informasjonen om de molekylære endringene i kreftsvulsten ved bruk av blant annet komplett undersøkelse av DNA,  helgenomsekvensering. Dette vil gi oss et unikt og omfattende datasett som kan brukes av forskere i hele Norge for å svare på sentrale spørsmål i kreftbehandling som forbedret seleksjon av pasienter til behandling og forstå resistensutvikling.

For pasienter med utbredt kreft og gjennomført standard behandling

Pasienter med utbredt kreftsykdom som har fått standard behandling er aktuelle for å delta i IMPRESS-Norway, og vi forventer ca. 250 – 500 pasienter i året. Pasientene vil bli inkludert i behandlingsgrupper (kohorter) basert på molekylær profil, kreftdiagnose og legemiddel. Hver kohort vil inkludere først åtte pasienter. Dersom en eller flere pasienter har effekt av behandlingen, vil ytterligere seksten pasienter bli inkludert. En kohort er positiv dersom fem eller flere av totalt tjuefire pasienter oppnår effekt.

Protokollen for studien er sendt inn til Statens Legemiddelverk og forventet oppstart er våren 2021. Pasienter må henvises til studien av sin fastlege eller sykehuslege.

Studien krever nasjonal infrastruktur

IMPRESS-Norway forutsetter at kreftpasienter får tilbud om bred undersøkelse av kreftsvulstens genetiske endringer. Derfor har fagmiljøene, ved hjelp av øremerkede midler fra de regionale helseforetakene i tråd med bevilgning fra Helse- og Omsorgsdepartementet, arbeidet med å etablere en nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk for kreftpasienter (Nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk kalt InPreD).

Kartlegger 500 gener

Arbeidet med å etablere dette nye diagnostiske tilbudet er godt i gang ved flere av sykehusene. Målet er at alle kreftpasienter som er aktuelle for deltagelse i kliniske studier får tilbud om utvidet molekylær diagnostikk hvor 500 gener kartlegges. De molekylære resultatene vil diskuteres i et nasjonalt molekylært tumor board bestående av klinikere, patologer og informatikere og dersom analysene viser at pasienten har genetiske endringer som kan behandles med målrettet terapi, kan vedkommende henvises til aktuell klinisk studie eller til IMPRESS-Norway .

Samarbeid med legemiddelselskaper

IMPRESS-Norway er i dialog med 14 legemiddelselskaper om å bidra med godkjente legemidler som kan testes utenfor godkjent indikasjon (off-label). Et mål med studien er å teste en konkret modell for implementering av persontilpasset medisin. Den kliniske studien vil gi helsepersonell og forskere unik erfaring med presisjonsmedisin og bruk av molekylær diagnostikk i behandling og vil kunne tilby behandling til en gruppe pasienter der andre muligheter er brukt opp. I tillegg planlegger samarbeidspartnere av IMPRESS-Norway, sammen med Oslo Cancer Cluster, å danne et offentlig–privat samarbeid (kalt CONNECT) hvor erfaringene fra IMPRESS-Norway vil gi kunnskap om hvordan presisjonsmedisin påvirker bl.a. helseøkonomi, helsenæringen og helsevesenet.    

Lærer av Nederland

IMPRESS-Norway er modellert etter en presisjonsmedisinstudie som pågår i Nederland som kalles DRUP. Det planlegges tilsvarende studier i flere europeiske land inkludert alle de nordiske landene og IMPRESS-Norway planlegger et samarbeid om datadeling med de andre nordiske landene. Dette er spesielt viktig fordi vi vet av erfaring fra DRUP at enkelte molekylære profiler er så sjeldne at det er vanskelig å fylle kohortene i ett enkelt land og derfor blir det viktig å kunne sammenstille data fra like kohorter på tvers av studiene.

Bilde av Sigbjørn Smeland (leder av Kreftklinikken), Gro Live Fagereng (Inst. for kreftforskning), Åslaug Helland (prosjektl

Fra venstre: Sigbjørn Smeland (leder av Kreftklinikken), Gro Live Fagereng (Inst. for kreftforskning), Åslaug Helland (prosjektleder, kreftforsker), Kjetil Taskén (leder Inst. for Kreftforskning), Hege Russnes (forsker og leder for Nasjonalt kompetansenettverk for presisjonsmedisin). Foto: Per Marius Didriksen, OUS