Studie av fedmekirurgi ga overraskende funn

Fedmekirurgi utføres på ulike måter. Kan metoden som blir benyttet ha betydning for vektreduksjonen? Norske forskere sitter med overraskende funn etter å ha studert to av metodene. Funnene kan påvirke pasientbehandlingen både i Norge og i utlandet.

 

​Gastrisk bypass er en av de vanligste operasjonstypene ved sykelig fedme. Distal gastrisk bypass er en variant der omkoplingen av tarmen gjør at næringsopptaket foregår i en kortere del av tarmen enn ved såkalt standard gastrisk bypass. 

Standard gastrisk bypass er den vanligste metoden, men distal gastrisk bypass har vært benyttet hos pasienter med svært høy BMI (kroppsmasseindeks). Antagelsen har vært at distal gastrisk bypass gir større vekttap. Imidlertid har det ikke vært god nok vitenskapelig dokumentasjon på at dette var tilfelle.

– I vår studie har vi sammenlignet resultatene fra disse metodene to år etter gjennomført operasjon, forteller lege og stipendiat ved Medisinsk klinikk på Oslo universitetssykehus, Hilde Risstad.

Klare forventninger i forkant

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Sykehuset i Vestfold, og har pågått siden 2011.

113 pasienter med alvorlig fedme deltok i studien. Alle hadde mellom 50 og 60 i BMI. Pasientene ble operert med en av de to operasjonsmetodene. 

– I og med at næringsopptaket foregår i en kortere del av tarmen ved distal enn ved standard gastrisk bypass hadde vi forventet at vi distal bypass ville gi størst vektreduksjon hos pasientene, forteller Risstad.

Hverken pasientene eller helsepersonell som fulgte dem opp i etterkant visste hvilken av operasjonsmetodene som var blitt utført på pasientene. Men pasientene har blitt fulgt opp regelmessig, og det er nå fem år siden den første pasienten ble operert.

Overrasket over resultatet

– Etter to år var det ingen forskjell i vekttapet pasientene hadde etter de to operasjonsmetodene. Dette var et overraskende funn da tidligere forskning har vist at distal gastrisk bypass gir større vekttap. Vi fant ingen forskjell i antallet komplikasjoner mellom gruppene, men funnene antydet at pasienter med distal gastrisk bypass var mer utsatt for bivirkninger som direkte følge av nedsatt næringsopptak, forklarer Risstad.

Forskerne så også på fedmerelaterte sykdommer som for eksempel diabetes type 2 og fant lik bedring i begge gruppene. Pasientene med distal gastrisk bypass hadde imidlertid noe bedre kolesterolverdier sammenlignet med standard gastrisk bypass.

Bedre livskvalitet

Endringer i livskvalitet ble også undersøkt i denne studien.

– Pasientene anså sin egen fysiske helse som bedre etter operasjonen uavhengig av hvilken operasjonsmetode som var blitt brukt. Når det gjaldt den mentale helsen opplevde pasientene en liten bedring etter operasjonen i begge gruppene. Den distale bypassmetoden har så langt ikke vist store fordeler, men samtidig observerer vi noe økt risiko for uønskede bivirkninger relatert til nedsatt næringsopptak. Ut fra våre funn så langt ser vi derfor ingen grunn til å benytte den distale bypassmetoden, sier Risstad.

Hun legger til at det finnes ulike distale bypass-operasjonsmetoder, og at det kun er denne ene varianten de har forsket på.

– Etter en samlet vurdering av funnene anbefaler vi så langt ikke bruk av denne varianten av distal gastrisk bypass. Vi skal følge pasientene i minst 5 år og er spente på om resultatene kommer til å endre seg over tid. Vi mener denne studien er et viktig bidrag til å dokumentere effekten av disse to operasjonsmetodene og mener den vil bidra til å bedre pasientbehandlingen innen fedmekirurgi, sier Hilde Risstad.

Studien ble publisert 14.09 i Jama Surgery og kan leses her.

Her kan du lese invited commentary.