Styret anbefaler å gå videre til forprosjekt

Styret ved Oslo universitetssykehus vedtok 6. desember å ta konseptrapporten for Aker og Gaustad til etterretning og anbefale Helse Sør-Øst RHF å legge rapporten til grunn for videre arbeid med forprosjekt for utbygging på Aker og Gaustad.

 

>> Se saksdokumentene fra styremøtet

Styret i Helse Sør-Øst behandler saken 13. desember.


 

Vedtak i sak 77/2018:

 
1. Styret tar konseptrapporten Aker og Gaustad til etterretning og anbefaler Helse Sør-Øst RHF å legge rapporten til grunn for videre arbeid med forprosjekt for utbygging på Aker og Gaustad.
 
2. Styret gir sin tilslutning til oppdatert økonomisk langtidsplan 2019-2062 for Oslo universitetssykehus HF.

3. Styret mener at en utbygging som også inkluderer gynekologi, barn og føde i tillegg til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i etappe 1, vil gi sikrest og mest effektiv drift samt best driftsøkonomi. Styret konstaterer imidlertid at disse områdene bør utredes noe mer før forprosjekt og at finansielle hensyn også tilsier en forskyvning i tid.
 
4. Styret mener imidlertid at utbyggingen for gynekologi, føde og barn i tillegg til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling må søkes gjennomført i forlengelsen av etappe 1.


 


Protokolltilførsel til sak 77/2018 fra styrerepresentantene Aasmund Magnus Bredeli, Svein Erik Urstrømmen og Else Lise Skjæret-Larsen:

I den fremlagte konseptfaserapporten er det stadig sentrale uavklarte forhold som bidrar til betydelig risiko i prosjektet. Representantene er bekymret for at det ikke har latt seg gjøre å redusere usikkerhetene i løsningsalternativet. Vi vil særlig peke på følgende forhold;

Virksomhetsmessig risiko
Driftskonsept ved Aker og Gaustad er ikke tilstrekkelig detaljert i rapporten. I fokusgruppearbeidet har det fremkommet at pasientunderlaget for traumeorganiseringen er for lite til å vedlikeholde og videreutvikle kvaliteten i pasientbehandlingen, og et samlet akutt-miljø har utarbeidet en rapport hvor det reises bekymring for svekkede forutsetninger for drift og videreutvikling av sykehusets akuttfunksjoner. Fremtidig ivaretakelse av kreftbehandling er ikke ivaretatt. Det er faglig bekymring knyttet til at all aktivitet innen kvinne-barn og nyfødtmedisin ikke samlokaliseres. Det er videre uavklart hvilken del av virksomheten som ikke vil prioriteres i første etappe, og ved tilleggsutredningen er det reist spørsmål om psykisk helse og rus ikke vil prioriteres i første fase, men etterlates i gamle og uhensiktsmessig bygg. Virksomheten drives i dag spredt, og det vil ikke være forsvarlig å utsette flytting til nye bygg. I konseptfaserapporten er det heller ikke skissert tilstrekkelig areal og forsvarlige driftsmessige løsninger for laboratorievirksomheten og andre støttefunksjoner for driften.

Kapasitetsproblematikk
I Oslo og Akershus sykehusområder vil det i perioden være en betydelig oppgave-vekst, denne synes ikke å være håndtert på mellom-lang sikt (fram til 2029), og heller ikke etter avslutning av 1.etappe. Oppgave-vekst i Akershus universitetssykehus opptaksområdet vil alene utløse behov for mer enn 200 senger fram til 2030. Dette er ikke håndtert i planforslaget. Det legges i tillegg til grunn forutsetninger, som oppgave-overføring til kommunen, og en betydelig overføring til de private ideelle sykehusene. Dette fremstår som usikre forutsetninger. Det vil være behov for utvidelser av sykehusene også etter ferdigstilling av 2. etappe, men høy utnyttelsesgrad av de valgte tomtene vanskeliggjør dette.

Reguleringsrisiko
Det foreligger areal og reguleringsutfordringer både for Gaustad og Aker. Begge steder i forhold til høyde på bygg og vernemessige forhold.

Aksept for forslaget på Gaustad og framtidige utvidelsesmuligheter synes uavklart. I Oslo kommunes høringsinnspill er det presisert at programmet må nedskaleres ”slik at skala og volumstørrelser på nye bygg ikke ødelegger de arkitektoniske kvalitetene i Rikshospitalet og gamle Gaustad sykehus”. I etterkant av uttalelsen er omfanget på utbyggingsplanene på Rikshospitalet ikke redusert, men økt. Også Byantikvarens anførsler synes å legge sterke begrensninger på mulighetene både i første fase og senere. Utbyggingspotensialet mot nord på Gaustad fremstår som svært begrenset. Byantikvaren uttaler; Prosjektet slik det nå er presentert er tyngre enn det omgivelsene tåler, og er også kritiske til senere utbyggingsmuligheter; «Når det gjelder en eventuell utvikling mot nord, anser vi utbyggingspotensialet som svært lite.»

Riksantikvaren har også uttalt at de vil vurdere innsigelser på de fremlagte planene. I Plan- og bygningsetatens siste uttalelse datert 28/11-2018 anføres det at «området som foreslås for ny bebyggelse er for lite i forhold til HSØs planlagte bruksareal for sykehuset»

Økonomisk risiko
Ved konseptfasens oppstart var rammen for planlegging om lag 19 milliarder kroner. Kostnadene som fremkommer i konseptfaserapporten er 32,5 milliarder kroner for 1. etappe, og ytterligere 13,1 milliarder kroner for fase 2. I den økonomiske langtidsplanen som dannet underlag for vedtaket i 2016 forventet Oslo universitetssykehus en betydelig resultatforbedring som ikke har latt seg realisere. I 2016 anslo OUS at samlet resultatet for årene 2018-21 ville beløpe seg til 1,8 milliarder. I økonomiske langtidsplan utarbeidet to år senere i 2018 var resultatforventningen for de samme årene redusert til under ¼ av dette.

I fremlagte oppjusterte ØLP 2019-2062 er årsresultatene oppjustert for å etablere økonomisk bærekraft for planene. Premissene som er lagt til grunn for dette synes å være svært urealistiske. Det legges til grunn at produktivitetsforbedringer i perioden 2019-2028 tas ut som ressurssparende produktivitetsvekst på bekostning av kvalitetsheving og standardhevinger i planperioden.

Øvrig økonomisk risiko er blant annet knyttet til manglende finansering knyttet til usikre forutsetninger for oppgaveoverføringer til kommune og private ideelle sykehus. Det er også økonomisk risiko knyttet til forutsetningene for generell driftseffektivisering og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse i perioden frem til nybygg kan tas i bruk.

Avhengighet mellom etappe 1 og etappe 2
I utredningen er det avdekket høy risiko for virksomheten som blir liggende igjen på Ullevål mellom etappe 1 og 2. Etter gjennomføring av etappe 1 vil det være nødvendig å gå raskt videre med etappe 2. Det er bekymringsfullt at plangrunnlaget for etappe 2 ikke er utviklet. Det foreligger ingen helhetlig plan for den samlede virksomheten i sykehuset. Det er derfor krevende å gjøre vurderinger av reguleringsrisiko og økonomisk risiko i den samlede løsningen.

Samlet vil de påpekte risikoforhold kunne føre til ytterligere utsettelse av sykehusutbyggingen. Det må derfor gjennomføres en alternativ lokaliseringsutredning så snart som mulig for å unngå dette."