Helsenorge

Tre nye strategiske forskningsområder utpekt ved Oslo universitetssykehus

Etter innstilling fra sykehusets eksterne Scientific Advisory Board, har sykehusledelsen besluttet å tildele midler over seks år til tre nye strategiske forskningsområder. Alle satsingene er tverrfaglige og involverer mange klinikker. Prosjektene skal ledes av henholdsvis John Arne Dahl, Anna-Maria Hoffmann-Vold og Xavier Tekpli, som alle er særlig talentfulle forskere i en tidlig fase av sin forskerkarriere.

Illustrasjonsbilde: Shutterstock.

John Arne DahlAnna-Maria Hoffmann-VoldXavier Tekpli 

Oslo universitetssykehus er en ledende helseforskningsaktør nasjonalt, med flere forskningsmiljøer i verdensklasse. Et viktig mål i helseforetakets Forskningsstrategi 2021-2025 er å levere forskning av høy kvalitet innen hele bredden av våre fagområder, samtidig som vi satser på utvalgte strategiske forskningsområder.

For å heve kvaliteten ytterligere, stimulere til økt samarbeid på tvers av avdelinger og klinikker, og for å understøtte karriereutvikling for yngre forskere og kvinnelige forskere, har Forskningsutvalget etablert en ordning med langsiktig stimulering av utvalgte forskningsområder.

Blant viktige kriterier er tverrfaglighet, pasientnytte, aktualitet og bruk av eksisterende infrastrukturer og kompetansemiljøer. Brukermedvirkning er også et krav. Hver prosjektansvarlig klinikk kunne i denne søknadsrunden sende inn fra én til tre søknader totalt.

Det var krav om at minst én av søknadene fra hver klinikk skulle ha kvinnelig prosjektleder, eventuelt kvinnelig prosjektleder eller medprosjektleder dersom det kun ble sendt inn én søknad fra klinikken.

Oslo universitetssykehus har et Scientific Advisory Board (SAB), som evaluerte søknadene i en to-trinnsprosess. Det var sterk konkurranse blant 21 svært gode søknader, innsendt fra 12 klinikker. SAB berømmer kvaliteten på søknadene i sin innstilling: «The SAB members were impressed by the high quality of the applications in general and identified several innovative research approaches».

Hvert prosjekt tildeles totalt 7,2 millioner kroner over en seksårsperiode, det vil si 1,2 millioner kroner per år. Ordningen ble første gang etablert i 2013 og har deretter vært noe justert i to omganger (endret varighet, hyppigere utlysning og justerte kriterier).

Planen fremover er å etablere tre nye forskningsområder hvert tredje år - alle med seks års varighet, der det er tre nye og tre som løper ut hvert tredje år. Prosjektene følges opp av Forskningsutvalget og Scientific Advisory Board gjennom årlig rapportering og med en midtveisevaluering. Prosjektene vil også etablere egne nettsider.

De nye strategiske forskningsområdene 2022-2027:

Bevaring av fertilitet hos kreftpasienter

Prosjektleder: John Arne Dahl, Mikrobiologisk avdeling, Klinikk for laboratoriemedisin, medprosjektleder: Gareth Greggains, Avdeling for reproduktiv medisin, Kvinneklinikken.

John Arne DahlBilde av Gareth Greggains
John Arne Dahl og Gareth Greggains.

Prosjektsammendrag:

Kreftbehandling av unge kvinner kan føre til bivirkninger slik som tap av fertilitet. Sterilitet som følge av kjemoterapi kan ha stor innvirkning på livskvaliteten til pasientene og familien deres. Utvikling av avansert teknologi gjør det mulig å stadig oftere bevare fertilitet ved hjelp av nedfrysing av egg, embryo eller eggstokkvev. Forbedringer og variasjoner av metoder vil påvirke mulighetene til å bevare fertilitet. Vil skal sammenlikne fertilitet hos kreftpasienter som har fått fertilitetsbevarende behandling, opp mot standard behandling, og undersøke om norske pasienter har lik tilgang til fertilitetsbevarende behandling, målt opp mot internasjonale standarder.
 
Vi har funnet at det epigenetiske programmet (kjemiske merkelapper i forbindelse med DNA som er med på å styre genene) har en viktig rolle i modning av eggceller og for embryoutvikling. Dette har vært mulig å oppdage siden vi har utviklet en verdensledende metode for å undersøk epigenetiske merkelapper helt ned på enkeltcellenivå. Ved å studere det epigenetiske programmet i eggceller som gjennomgår modning, så vil vi oppnå en viktig målestokk for å vite om eggceller modnes riktig og fullstendig. Dette vil gi oss mulighet til å forstå hva som går galt ved modning av eggceller fra fryste eggstokker, og til å utvikle forbedrede metoder som vil gi bedre fertilitetsbevarende behandling.

Nye persontilpassede managementstrategier for fibroserende sykdommer

Prosjektledere: Anna-Maria Hoffmann-Vold, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon.

Medprosjektleder: Mona Elisabeth Rootwelt-Revheim, Avdeling for nukleærmedisin, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin.

Bilde av Anna-Maria Hoffmann-VoldBilde av Mona Elisabeth Rootwelt-Revheim
Anna-Maria Hoffmann-Vold og Mona Elisabeth Rootwelt-Revheim.

Prosjektsammendrag:

Dette strategiske forskningsområdet for utvikling av nye, persontilpassede managementstrategier for fibroserende sykdommer etablerer et nytt og interdisiplinært miljø bestående av fagmiljøer fra fire klinikker ved Oslo universitetssykehus (revmatologi, kardiologi, nukleærmedisin/radiologi, bioinformatikk og statistikk).

Vi kommer til å utvikle og teste nye molekylære avbildningsteknikker, kliniske verktøy og nye biomarkører og integrere og implementere disse direkte i klinisk praksis. Dermed vil vi utvikle persontilpassete metoder innen diagnostikk, oppfølging og behandling for pasienter med fibroserende sykdommer. Dette vil muliggjøre svært konkurransedyktig translasjons- og klinisk forskning, som vil fremme igangsetting av nye kliniske studier, til fordel for pasienter med fibroserende sykdommer både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Multiomics-sekvensering av enkeltceller og spatial-karakterisering av kreftsvulster for å bekjempe resistens mot kreftbehandling

Prosjektleder: Xavier Tekpli, Avdeling for medisinsk genetikk, Klinikk for laboratoriemedisin.

Medprosjektleder: Thomas Fleischer, Institutt for kreftforskning, Kreftklinikken.

Bilde av Xavier TekpliBilde av Thomas Fleischer
Xavier Tekpli og Thomas Fleischer.

Prosjektsammendrag:

Persontilpasset kreftbehandling er å tilpasse behandlingen til hver enkelt kreftsvulst, og vi foreslår en forbedret strategi ved å analysere og beskrive hver enkelt celle i brysttumorer. Vi vil bruke en nytenkende strategi som utnytter multi-omics single-cell- og spatial-analyser av brysttumorer for å forstå og bekjempe resistens mot kreftbehandling.

Tradisjonelle metoder gir kun et gjennomsnitt av alle celler til stede i tumoren, mens metodene som vil bli brukt i dette prosjektet analyserer hver celle eller cellepopulasjon for seg. Ved hjelp av denne strategien vil vi identifisere celler og cellepopulasjoner som er resistente mot behandling, og vi vil designe og teste nye behandlingsregimer som er målrettet mot disse cellene.