- Som lege ønsker man jo å hjelpe pasientene, og vi erfarer alt for ofte behovet for ny og forbedret behandling. Utgangspunktet for ideen om en effektiv ny behandling mot smertefulle skjelettmetastaser ble til gjennom å sette sammen små brikker av kunnskap fra forskjellige forskningsprosjekter og doktorgradsarbeider. I 1997 startet derfor min forskerkollega, kjernekjemikeren Roy H. Larsen, og jeg firmaet Algeta AS for å kunne utvikle en medisin som kunne hjelpe disse pasientene.
Xofigo er en målsøkende strålingsmedisin som styrer en kraftig men lokalisert stråling som dreper kreftcellene. Medisinen ble verdensgodkjent i 2013 og er i dag en anerkjent behandling av denne pasientgruppen. Noen måneder etter godkjennelsen ble hele Algeta kjøpt opp av storkonsernet Bayer for den svimlende sum av 17,6 milliarder kroner.
Hvor blir det av pengene etter salg av et så verdifullt patent?
- Ja, det er mye penger. Det er mange aktører som skal ha betalt for sine investerte penger. I tillegg koster det å bygge et firma med internasjonalt meriterte ledere, store kostnader til alle fasene av klinisk utprøving i tråd med gjeldende regelverk og alt rundt utvikling av juridiske avtaler. Generelt er jeg opptatt av å forbedre den nåværende tredelingsmodellen som TTOene benytter for å dele inntektene fra innovasjoner med kommersielt potensial, og her engasjerer jeg meg gjerne i diskusjonene.
Bruland har ikke gitt seg med innovasjon. Han er, sammen med Larsen i gang med å utvikle flere medisiner for andre typer kreft.
- Vi har startet opp to andre firmaer som skal utvikle disse i samarbeid med gode kolleger. Forhåpentligvis vil dette lede frem til flere nye og godkjente kreftmedisiner.
Nordic Nanovector skal utvikle målsøkende strålingsmedisin til lymfekreft og Oncoinvent skal gjøre tilsvarende for spredning av kreft til buk- og lungehulen. Det siste er et område der det er store behov ved flere kreftdiagnoser som ovarie-, tarm- og magekreft.
Hvordan er det å jobbe ved OUS/UiO når du også er en innovatør?
- OUS er en fantastisk arbeidsplass og gir rom for utvikling. Samtidig er Kreftklinikken et sted hvor vi møter mye alvorlig og tragiske ting. Det gir det meg som lege et korrektiv på annen frustrasjon og motgang slik at motivasjonen opprettholdes for å jobbe mye. Når du ser konturene av at noe virker bedre på disse alvorlig syke pasientene er dette veldig inspirerende. Radiumhospitalet, som jeg kjenner institusjonen, er dynamisk og har god kultur mellom klinikk og institutt. En stolt tradisjon som virkelig gjør Radiumhospitalet til «mer enn et sykehus».
Samarbeidet på tvers av fagtradisjoner ligger Bruland på hjertet. Han begynte å studere realfag først og deretter medisin.
- Nesten alt det vi nå høster fruktene av er jo først tuftet på basalforskning og så translasjonsforskning, for til sist klinisk forskning som viser at det virker. Men husk på at 99 % av ideene blir det aldri noe klinisk fremskritt av.
Kan du, som ringrev i helsevesenet og som innovatør, fortelle hvordan man lykkes med innovasjon?
- På universitetet har de mange professorer i entreprenørskap fordi de mener at man kan lære seg dette med innovasjon. Det stemmer nok at en del kan læres, men jeg mener det først og fremst dreier seg om faglig nysgjerrighet, litt flaks, serendipity som er kvalifisert flaks, og det at arbeidsstedet har en kultur for innovasjon.
Les resten av intervjuet på Helse Sør-Øst sin hjemmeside