Ved Oslo universitetssykehus øver vi til vi blir gode

Simulering gir gode resultater

Gjentatt trening i halvskalasimulering er nøkkelen til trygghet og ro i de uforutsette situasjonene skal vi tro en engasjert gjeng på Lungemedisinsk sengepost. De går «above and beyond» for pasientsikkerheten.

 

Lungemedisinsk sengepost er et glimrende eksempel på hvordan øvelse kan gjøre mester og hvorfor det er så viktig å trene selv når man er utlært som fagperson. Treningen de gjør avdekker feil og mangler, og innrapporterte feil og mangler brukes til å planlegge trening. Å lære av sine feil og å være åpen om dem ligger innbakt i god pasientsikkerhetskultur.

Simuleringer

Hvis du hadde jobbet ved lungemedisinsk sengepost ville du måttet være forberedt på hva som helst til enhver tid. De kjører nemlig noe som kalles halvskalasimuleringer uten varsling. Du kan altså befinne deg i en læringsøvelse når som helst og hvor som helst. Tenk deg at du skal inn på et toalett for å vaske hendene og så oppdager du en livløs øvelsesdukke med pasientklær på gulvet. Da må du droppe det du har planlagt og slå alarm slik at hjertestansprosedyren kan iverksettes. Hele teamet må samles og gå gjennom stegene. Livet og helsen til dokka må få prioritet.

Bilde: HLR-trening på dokke i halvskalasimulering

Når slike øvelser gjennomføres står Johanna Costinger som er seksjonsleder og Marita Evensen som er HLR-instruktør ved siden av og observerer. Det de ser snakker de med teamet om etterpå og teamet får bearbeidet de inntrykkene de sitter igjen med. – I den dynamikken ligger det mye rom for refleksjon og læring, sier Costinger.  

Lærdommen blir til konkrete forbedringer. Nesten hver gang de øver finner de noe som kan forbedres. Det kan være sånne ting som bedre merking av utstyr eller å fjerne sengegavler for bedre tilgang til pasienten i visse situasjoner.

Vil ha avvik

Det høres kanskje rart ut at på Lungemedisinsk sengepost vil de gjerne ha avvik. Det vil si, de ønsker ikke at uønskede hendelser skal skje, men når de skjer så ønsker de at alle skal være åpne om det og rapportere det inn. Det er bare sånn man kan få målrettet læring og forbedring.

– Lungemedisinsk sengepost er en av de seksjonene som får flest uønskede hendelser meldt. Det er ikke fordi det gjøres flere feil hos oss, men fordi vi jobber hardt med å fostre en kultur som er åpen og tranparent og som ser verdien av å lære av feil, sier Costinger.

Lungemedisinsk sengepost var først ute med «Det grønne korset» i Norge. Det er en metode som bygger nettopp på det å bruke avvik til forbedringer. Costinger tok metoden med seg fra Sverige og den har etter hvert blitt svært populær og utbredt i Norge.

Øvelse i hverdagen

Simuleringer kan gjøres i kontrollerte former på Simuleringssenteret eller de kan gjøres i hverdagen når du minst aner det. Ved Lungemedisinsk sengepost gjør de begge deler, men de er spesielt flinke på det med å øve i hverdagen. Det synes de ansatte etter hvert er veldig gøy selv om det var nytt og skremmende og tok mye tid i starten.

Bilde: Johanna Costinger og Ellen Kronstad har tro på halvskalasimulering for å trene på uønskede hendelser (foto: Dag Kristiansen)

– Jeg tror de fleste ser verdien av å gjøre stegene ofte. Hendene blir vant til å jobbe med akutte hendelser. Reaksjonene blir instinktive. Ting går av seg selv, sier Marita Evensen.

Øvelsene de gjennomfører på sengeposten speiler dessuten virkeligheten. For i den virkelige verden vet de jo aldri når en hjertestans inntreffer, eller når en pasient får en alvorlig allergisk reaksjon og går inn i anafylaktisk sjokk.

Pasientsikkerhetskultur

Johanna Costinger og Ellen Kronstad, ledende spesialsykepleier på Lungemedisinsk sengepost, mener pasientsikkerhetskulturen har kommet langt i Norge, men er spesielt stolt av sin egen avdeling.

– Vi prøver å jobbe best mulig sammen for pasientsikkerheten, sier Kronstad.

Costinger og hennes team jobber nå med prosedyrer for halvskalasimuleringer og ønsker samarbeid med andre velkommen slik at man kan jobbe på tvers av fag og klinikker.

 – Jeg håper at dette retter fokus på en metode for læring som vi har veldig tro på. Kanskje andre kan bli inspirerte til å gjøre noe av det samme. Erfaring er det viktigste du har i vanskelige situasjoner. Bare med erfaring kan du beholde roen. Ting skal gå av seg selv og det skal være enkelt å finne frem i akutte situasjoner. Da må vi øve, sier Costinger.

Den eneste bekymringen jeg har er at hver gang Marita kommer gående med den sorte esken med øvelsesdokka i vet personalet at noe er på gang, så det blir vanskeligere og vanskeligere å smugle inn dokka uten at det blir lagt merke til, sier Costinger og ler.


Medisinsk simulering er praktisk trening for helsepersonell og omhandler alt fra individuell ferdighetstrening til flerfaglig teamtrening i akutte og komplekse situasjoner. Treningen gir helsepersonell mulighet til å oppøve bedre kompetanse på pasientbehandling, uten at pasienten involveres i treningen. I simuleringen er pasienten en avansert treningsdukke eller en markør som responderer på den behandlingen som blir utført av deltagerne. I medisinsk simulering tilrettelegges treningen slik at deltagerne møter pasientsituasjoner som er realistiske og passe utfordrende.  Treningsformen oppleves derfor relevant og nyttig. Eksempler på mål for treningen kan være å oppøve bedre teknikk ved prosedyrer eller pasientsamtaler, innføring av nye retningslinjer eller at kursdeltagerne vil bli bedre på tydelig kommunikasjon og god samhandling. Medisinsk simulering er en velegnet treningsform både til individuell trening så vel som til å trene store team. I halv- og fullskalasimulering trenes hele team i komplekse pasientsituasjoner. Teamet består av de som naturlig samhandler i den aktuelle situasjonen. Etter endt scenariospill møtes alle til debriefing hvor teamet reflekterer over hva som skjedde i scenarioet. Debriefingen ledes av en fasilitator. Debriefingen er en strukturert samtale der teamet sammen gjennomgår hvilke utfordringer de møtte i scenarioet, hva som gikk bra og om de ser noe som kunne vært gjort på en bedre måte. Denne refleksjonen avrundes med at samtlige deltagere konkretiserer hva de har lært av treningsøkten og hvordan dette kan gjøre dem bedre i videre arbeid.Målet for treningen er bedre pasientsikkerhet. Medisinsk simulering bidrar til å øke kompetansen til den enkelte deltager samtidig som samhandlingen skaper kompetente team som vet hva som skal gjøres og på hvilken måte.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.