- Jeg drakk som en rødruss i 21 år, forteller Tommy.

Tommy Lunde Sjåfjell, som har følt det på innsiden og ikke minst utsiden av kroppen, forteller sin historie i håp om at helsepersonell nå tematiserer russkader. 

Sjåfjell utdannet seg først som styrmann og skipper, og var rusavhengig i mange år.

- Jeg var en av dem som skadet meg mye. På mange måter hadde jeg rødrussens drikkemønster over en periode på 21 år og da blir det noen «skrubbsår». Etter at jeg ble edru for 11 år siden har jeg ikke vært innlagt på sykehus.

Vil ha debatt

Nå er han selv utdannet helsemedarbeider og brukerrepresentant ved Oslo universitetssykehus.

De siste 11 årene har han vært rusfri og nå vil han ha debatt om de spørsmål som ikke stilles i somatikken.

Må ta den vanskelige samtalen

Bør personell ved akuttmottak få stille spørsmål om skadene er alkoholrelaterte og pådratt under rus?

Tommy Sjåfjell er ikke i tvil om at nå må helsepersonell tematisere alkoholbruk.

- Mange forbinder alkohol med glede, fest og hygge. Vi snakker dessverre for lite om baksiden av medaljen og at sannheten er at mange av oss skader oss mye i fylla. Selv om det er innlysende at skaden skyldes alkohol så snakkes det for lite om, forklarer Sjåfjell.

Omfattende skader

Tommy Lunde Sjåfjell forteller om år med rusbruk og trekker frem en situasjon fra 1993 hvor han fikk omfattende skader.

- Jeg kjørte båt om natten og båten smalt inn i holmen brått og brutalt. Jeg ble sittende med alvorlige ansiktsskader i åtte timer før noen fant meg. Resultatet var omfattende kjevekirurgi, manglende tenner, og deler av kjeven erstattet med en plate, forteller Tommy.

- Ti år senere lå jeg i to uker på sykehus med ødelagt leddbånd og knust ankel. Også det var en skade som skjedde med høy promille. På sykehusene og legevakten ble jeg lappet sammen og fikk et par krykker.

Tematisere alkoholbruk

Sjåfjell mener at å tematisere skal absolutt ikke handle om å påføre skyld og skam. 

- Å tematisere alkoholbruk handler om å gi god og relevant helseinformasjon, det handler om å informere om mulighetene for å få hjelp.

- I mitt tilfelle var det ikke så store avdekninger som skulle til. Når man kommer inn med omfattende skader og nesten tre i promille så handler det ikke om å avdekke.

- Det handler mer om å konstatere at her er det et problem, og da burde jo et naturlig spørsmål være: ønsker du hjelp med dette problemet?

Hva kan gjøres?

Anne Beate Sætrang er avdelingsleder for Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS.

 

Sætrang kjenner godt til Tommy Lunde Sjåfjell sin bakgrunn og er glad for at han bidrar med sin erfaring og kompetanse i avdelingen hvor hun er leder.

- Han stiller viktige spørsmål som så absolutt burde debatteres.

Ved spørsmål om hva sykehuset kan gjøre foreslår Sætrang at det bør etableres samhandlingsarenaer mellom TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og på de virksomheter som behandler pasienter som kommer inn med alkoholrealterte skader.

- Vi må sikre at alle pasienter blir spurt om rus når de legges inn på sykehus og tilby alle pasienter tilbud om henvisning til profesjonell hjelp om de skulle ønske det.

Ingen spurte meg

Det spørsmålet Sjåfjell mente burde vært stilt i møte med helsevesenet, er:
«Hvorfor drikker du så mye, og er dette noe vi kan hjelpe deg med?» 

- Jeg har vært nær ved å miste synet på et øye, jeg har brukket bein og armer, hatt hodeskader og omfattende ansiktsskader. Skadene jeg pådro meg hadde en ting felles; de skjedde med høy promille, og helsepersonell snakket aldri med meg om alkoholbruken min.

Ansvarlig for eget liv

 

Tommy Sjåfjell forteller at han ikke kan huske at noen spurte meg hvorfor jeg drakk eller hvordan jeg hadde det.

 

- Jeg vet ikke om jeg ville endret drikkemønsteret mitt, men man skal ikke se bort fra at motivasjonen for å gjøre en endring var tilstede når jeg våknet opp fra narkose uten å huske hva som hadde det skjedd.

- Innimellom, når jeg tar opp dette med helsepersonell, får jeg beskjed om at vi er ansvarlige for eget liv, alkohol er en lovlig vare, og bruken er en privatsak.

Tabu å spørre om alkoholbruk

Ofte blir det sagt at helsepersonell ikke skal påføre pasientene skam, og på denne måten blir jo alkohol kanskje det største tabuet som er inne på et sykehus. For man har ikke problemer med å snakke om folks sexliv, overvekt eller røyking.

Er det slik at det er lettere å si hva pasienten bør spise enn å si at han burde gjøre noen med alkoholbruken sin?

Disse spørsmålene stilte også vernepleier Tommy Lunde Sjåfjell (47) i en kronikk publisert i Aftenposten 16. april 2017.

Somatisk helse og rus - TSP

Anne Beate Sætrang og fagmiljø ved avdelingen vil videreføre arbeidet med å jobbe med kunnskap, holdninger og rutiner som tilrettelegger for at viktige spørsmål stilles.

- Det må arbeides med en bred strategi over flere akser over flere år hvor resultat følges og monitorers.

Somatisk helse og rus er et nasjonalt prosjekt, organisert under OUS, og har som formål å få Helseforetakene til å ta i bruk systematisk ruskartlegging samt å gi klinikere verktøy og kunnskap til å gi bedre behandling og oppfølging til pasienter med rusmiddelproblematikk

Faktaboks:

• Man regner med at opptil 15-30 % av alle sykehusinnleggelser kan skyldes rusmisbruk (direkte eller indirekte), eller at rus er en relevant problemstilling for behandlingsforløpet
• OUS har ca. 20 000 innleggelser årlig – dvs at ca. 3000 – 5000 innleggelser handler direkte eller indirekte om rus, og der rus bør være en relevant faktor i behandlingsforløpet
• I følge WHO kan alkohol være en medvirkende faktor til mer enn 60 ulike sykdommer
• Alkoholmisbruk kan påvirke og komplisere behandlingsforløpet både medisinsk og kirurgisk, og alkohol kan interagere negativt med flere medisiner
• Man regner at rundt 4 % av befolkningen har en alkoholavhengighet og at 7 % kan regnes som storforbrukere (skadelig bruk). Av disse vil en betydelig andel kunne utvikle alvorlig abstinens eller delirium tremens under en sykehusinnleggelse