Vi kan ikke kjøre fortere enn at vi kommer trygt frem til pasienten

"Takk for jobben du gjorde, og for at du tok så godt vare på kona mi"!

Dette glemmer ikke paramedic Per Fredrik Gustavsen. Takken kom fra en bekymret ektemann etter at Gustavsen hadde undersøkt kona hans. Men ektemannen var litt skeptisk til å begynne med siden de hadde ringt etter ambulanse, og paramedic Per Fredrik Gustavsen kom alene på ambulansemotorsykkel.

AMBULANSEMOTORSYKKEL: Her er paramedic Per Fredrik Gustavsen på vei ut til oppdrag. Foto: OUS

​Siden 2006 har Prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus, hatt motorsykkel som utrykningskjøretøy i ambulansetjenesten. Først som et prøveprosjekt men nå godt innarbeidet i driften.

Tanken bak var at dette kunne være en ressurs, en sykkel som var mye ute på hjul. Som også kunne være en rask respons til livstruende, tidskritiske hendelser for å kunne starte behandling til ambulansen kom.

- Vi er også et ekstra par hender, forteller Per Fredrik Gustavsen. Han er en av seks paramedics som arbeider i motorsykkelenheten.

Erfarne paramedics

Gustavsen, som også er sykepleier fra før, arbeider som de andre seks i denne enheten i 50 % stilling. De andre 50 % jobber han ved Nordre Follo/117 ved Ambulanseavdelingen.

Bilde av: Per Fredrik Gustavsen

SJEKK: Motorsykkelen får en sjekk før den skal ut på hjul. Foto: OUS

- Ved behov bistår vi ambulansene og vi er jo en ressurs i form av ekstra bærehjelp, flere hender ved dårlige pasienter.

Men vi er og en faglig ressurs, da vi som jobber ved denne enheten er erfarne paramedics med lang fartstid i tjenesten.

Ekstra bemannet ved store anledninger

I utgangspunktet er motorsykkelen bemannet fra 07.00-23.00 på hverdager og 10.00-20.00 i helgene.

Men er det ekstraordinære arrangementer i Oslo og omegn som Oslo maraton og VG lista topp 20, så bemannes det ekstra med en eller to motorsykler.

Gustavsen forteller at de rykker ut på mange forskjellige oppdrag.

- Noen utrykninger er vurderingsoppdrag der vi vurderer om pasienten faktisk må flyttes på. Skal ambulanse tilkalles eller skal en lege komme hjem til dem.

Behandler på stedet

- Vi behandler tilstander som kan løses på stedet som lavt blodsukker eller opiatoverdoser.

 

Gustavsen forklarer videre at andre ganger er det mer å komme kjappest til akutt sykdom og skade, og starte behandling av disse.


Hvilke oppdrag denne enheten blir sendt ut til avhenger hvor AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) bestemmer og hvor travelt det er i de respektive områdene.


- Primært er vi en Oslo-ressurs, men om det er travelt og knapphet på ambulanseressurser i et nærliggende område, blir vi ofte sendt dit i beredskap, sier Gustavsen.

Mer sårbar på motorsykkel enn i bil 

Enheten med de seks paramedicene foretar en sjekk med intern kjøreinstruktør hver vår. I tillegg har alle vært gjennom et kjørekurs på tre uker før de blir inkludert i enheten.

Bilde av: Per Fredrik Gustavsen

RASKERE PÅ: Per Fredrik Gustavsen og de andre i enheten vet at de kommer raskere på andre trafikanter og kjører derfor med større marginer. Foto: OUS

- Det gjelder å kjøre med hue, og ikke fortere enn at du kommer trygt frem til pasienten, sier Per Fredrik ettertenksomt.

- En er jo unektelig noe mer sårbar på motorsykkel enn i en bil.

I tillegg er motorsykkel raskere og kommer raskere på andre trafikanter, og så synes den dårligere.

Dette gjør at man må kjøre med større marginer, slik at man alltid har en fluktvei om en situasjon oppstår, forklarer Gustavsen.

Fordeler

På spørsmål om fordelene ved å kjøre motorsykkel forklarer Gustavsen at de blant annet er på hjul hele tiden, noe som gjør at de er på vei til oppdraget med en gang meldingen kommer.

- I tillegg er vi jo smidige i rushtrafikk, samt at vi kan bruke gangveier og gangbruer om det måtte være nødvendig.

Vi kan også passere bommer eller andre hindringer som er lagt ut for å begrense og stanse biltrafikken.

Å være en enredder

Det sier seg selv, når en er alene på motorsykkel og kommer alene hjem til de som har ringt 113.

De venter kanskje på en stor gul ambulanse.

Slik forteller Per Fredrik om et oppdrag som også gjorde ham oppmerksom på at det han kanskje ser som en liten ting, kan være stor for andre.

- Jeg var sendt på oppdrag til et eldre ektepar. Kona var ikke helt i form, og spørsmålet var om jeg kunne reise for å ta en vurdering av pasientens tilstand. Jeg ankommer, og merker at de er litt skeptiske, kanskje spesielt mannen, der jeg kommer alene på motorsykkel.

Vurderingen Gustavsen tar er at pasienten behøver legetilsyn, og det besluttes at datteren kjører pasienten til legevakten for en utvidet vurdering.

- I det jeg skal reise, og mannen følger meg til døra, sier han plutselig med tårer i øya: «Takk for jobben du gjorde, og for at du tok så godt vare på kona mi».

- For meg er det en helt vanlig rutine, et vurderingsoppdrag, men en vekker for meg om å ta alle på alvor, og møte de der de er.

- Det som for oss kan oppleves som bagateller, kan oppleves alvorlig for de som har bedt om hjelp.