​Det ble transplantert 240 nyrer i Norge i fjor, mens 349 ventet på en ny nyre ved årsskiftet.

Det har vært stadig flere som trenger nye nyrer blant annet fordi vi får en stadig høyere gjennomsnittsalder i befolkningen, antallet personer med livsstilssykdommer øker, og vi kan tilby denne behandlingen til sykere pasienter enn tidligere. Men de siste seks årene har antall nye pasienter med nyresvikt som behandles med dialyse eller transplantasjon stabilisert seg på vel 100 per million innbyggere per år.

I Norge har man brukt levende givere av nyre siden 1970 og det er alltid førsteprioritet i Norge å undersøke om man kan bruke levende givere da dette gir bedre resultater på sikt. Det er antallet levende givere som går mest ned. I mange år har antall transplantasjoner med levende giver variert rundt 80 per år. Men i fjor ble det transplantert 47 nyrer fra levende giver. Tallene på avdød giver varierer mest, og hadde en topp i 2011 med 229 nyrer, mens det i 2016 ble transplantert 193 nyrer fra avdød giver.

I Norge har en siden det nasjonale nyretransplantasjonsprogrammet startet i 1970 hatt fokus på både levende og avdøde givere. Det har lagt grunnlag for et vellykket transplantasjonsprogram for nyrer og internasjonalt har Norge vært blant de beste når det gjelder antall transplantasjoner per innbygger per år og kort tid på venteliste for transplantasjon.

Samarbeider

Det nasjonale transplantasjonstemaet ved Oslo universitetssykehus (OUS)

samarbeider med 25 nyresentra i landet. Nyrepasientene blir utredet ved lokal nyreavdeling, og det er også her eventuelle levende givere utredes. Årlig avholdes et samarbeidsmøte for nyretransplantasjon ved OUS der alle de samarbeidende nyreavdelingene er representert. På møtet i november 2016 var det fokus på nedgang i nyregivere og økende ventelister. Nyretransplantasjon er et felles nasjonalt prosjekt, der vi må finne løsninger. Vi har nå etablert en arbeidsgruppe med deltagere fra hver helseregion, Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte og transplantasjonsmiljøet ved sykehuset, sier Anna Varberg Reisæter, seksjonsleder ved seksjon for nyremedisin på OUS Rikshospitalet.

De koordinerende sykepleierne for nyretransplanterte er til disposisjon for sykepleiere som driver med utredning. Koordinatorene mottar 10-40 telefoner daglig og reiser også ut til sentrene for å holde kurs eller bistå på andre måter.

- Det er tilgang på organer som er flaskehalsen for transplantasjon, sier Reisæter.

Levende giver

Det er en krevende prosess å utrede levende givere, det er ofte mange personer som må kontaktes og undersøkes.
Utredningen er heller ikke noe sykehusene får DRG-finansiering for, og det blir derfor vanskelig for helsepersonell å forsvare å prioritere en slik utredning.

- Vi må også nå ut til nyreleger og få dem til å foreslå familiær donasjon, sier Reisæter.
Noen mottagere ønsker ikke å plage sine egne pårørende med et slikt spørsmål, de de føler det er en stor ting å spørre om.

I Nederland har det vært kampanjer for å få tak i levende givere, men dette har ikke vært vurdert i Norge der det hele er altruistisk.

I Norge må det være biologisk eller annet nært slektskap, eller nært vennskap for å donere fra levende giver.
Det er ingen aldersgrense for å donere en nyre, men medisinske tilstanden må være bra.
Det finnes en ny behandling som det jobbes med i Scandiatransplant – Living pair donation – to par, der en ektefelle på hver side trenger nyre, men den andre ikke passer, men hvor en halvdel i et annet tilsvarende par passer og vice versa.