Videreutdanningen Epilepsi og helseveiledning blir heldigital i 2021

OsloMet og Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) utvikler en yrkesrettet og heldigital videreutdanning innen epilepsi og helseveiledning. Videreutdanningen skal bidra til å dekke det økende behovet for epilepsikompetanse i hele landet.

Illustrasjonsfoto videreutdanning
Den nye videreutdanningen har fått støtte fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (DIKU). Foto: Shutterstock.

Etterspørselen etter kompetanse innen epilepsi er stor: SSE holder to ganger i året et populært kurs for helsepersonell kalt Epilepsi, utviklingshemming og autisme. Alle de 60 plassene blir fylt, og mellom ti og femten personer står på venteliste. Den nye videreutdanningen vil dekke noe av denne etterspørselen. Seksjon for fag og undervisning ved SSE får mange forespørsler om undervisningsoppdrag, og har hvert år opptil 20 undervisninger over hele landet.

– Etter stor pågang fra helsepersonell med spørsmål om videreutdanning innen epilepsi, tok OsloMet kontakt med SSE i 2018. Da hadde Norsk Epilepsiforbund også ytret ønske om en videreutdanning. Epilepsiforbundet har vært en viktig pådriver for prosjektet, forteller undervisningsleder ved SSE, Ellen Sundland Kjendbakke.

 

Ansatte fra SSE og OsloMet

SAMARBEID: Ansatte fra SSE og OsloMet videreutvikler den heldigitale og yrkesrettede videreutdanningen i Epilepsi. Fra venstre: Torunn Erichsen, førstelektor ved Institutt for atferdsvitenskap på OsloMet, Elise Weiberg, universitetslektor ved Institutt for atferdsvitenskap på OsloMet, Ellen Sundland Kjendbakke, undervisningsleder ved SSE, Anne Bakke, studieleder ved Institutt for atferdsvitenskap på OsloMet og Kari Høium, førstelektor ved institutt for atferdsvitenskap på OsloMet. Foto: SSE/OsloMet

 

Viktig epilepsikompetanse

Det er flere årsaker til at en videreutdanning innen epilepsi vil være et viktig satsningsområde. I en undersøkelse Norsk Epilepsiforbund sendte ut, svarte over 40 prosent at informasjonen til pasient og pårørende var det aller viktigste forbedringsområdet. I tillegg vil pasientene som er dårligst og mest behandlingstrengende i stadig større grad følges opp i kommunene i fremtiden. Og selv om det norske nettverket for epilepsisykepleiere er en voksende gruppe, er den hovedsakelig tilknyttet spesialisthelsetjenesten.

Samarbeidet mellom OsloMet og SSE kan på sikt bli en modell for samarbeid om utvikling av andre videreutdanningstilbud, for eksempel innen ulike mastergrader og klinisk stige. – Målet er at studentene skal bruke kunnskapen de får i praksis, forteller Kjendbakke.

Digital læringsform

Den nye videreutdanningen retter seg mot helsearbeidere som jobber med personer med epilepsi. For å være kvalifisert til utdanningen, må søkerne ha høgskoleutdanning innen helse- og sosialfag eller pedagogikk, eller annen høyere utdanning. Studenter kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse.

At videreutdanningen blir heldigital, har flere fordeler: Den når et bredere publikum og er enklere å gjennomføre for arbeidsgiver. Mer tid og økonomiske ressurser kan brukes til selve videreutdanningen, i stedet for til reise, opphold og eventuell vikarbruk. Den digitale læringsformen gir studentene oppdaterte forelesninger.

Økende interesse

Den tidligere videreutdanningen ble til i 2004, på initiativ fra SSE. Videreutdanningen ble finansiert av SSE og foregikk på OsloMet, som da het Høyskolen i Akershus (HiAk). Kjendbakke overtok ansvaret for videreutdanningen i 2008. I 2013 ble videreutdanningen avsluttet, grunnet utfordringer med å få nok studenter. I etterkant har imidlertid interessen for en videreutdanning innen epilepsi vokst.

E-læringskurs blir pensum

– Etter at videreutdanningen ble lagt ned, arbeidet jeg blant annet med å utvikle e-læringskurs og var prosjektleder for den kunnskapsbaserte retningslinjen innen epilepsi. Dette blir en del av pensum i den nye videreutdanningen, sier Kjendbakke.

Pilotstudium

I 2019 ble det laget et ett-årig pilotstudium, for å teste kunnskapsgrunnlaget for videreutdanningen. Informasjon om de 20 studieplassene ble lagt ut på internett og Facebook. Blant 40 søkere, ble 24 tatt opp til piloten. Av de 24 studentene, skrev fire en fordypningsoppgave, forteller hun.

Fikk midler til prosjektet

DIKU lyste i 2019 ut midler for prosjekter rettet mot digitale læringsformer i samarbeid med arbeidslivet. Prosjektet fikk heldigvis midler for å opprette den digitale videreutdanningen, opplyser Kjendbakke.

Våren 2021 er det planlagt at det første kullet starter ved den heldigitale videreutdanningen.

Referansegruppe og ansvar

I referansegruppen sitter ansatte fra SSE, sammen med studieleder og universitetslektorer fra Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid og Institutt for atferdsvitenskap ved OsloMet. Norsk Epilepsiforbund er en viktig pådriver for videreutdanningen, og er også med i referansegruppen.

Institutt for atferdsvitenskap ved OsloMet skal ha ansvaret for gjennomføringen av prosjektet og det faglige ansvaret i videreutdanningen. SSE skal bidra med fagkompetanse om epilepsi og sikre kvalitet og forankring i arbeidslivet.

Dette vet vi om videreutdanningen per i dag:

  • Inneholder to moduler
  • Modul 1: Epilepsi og helseveiledning: Veiledning eller undervisning om epilepsi på sitt eget arbeidssted til kollegaer, pasienter og/eller pårørende
  • Modul 2: Kvalitetsforbedring på egen arbeidsplass: Systematisk forbedringsarbeid på eget arbeidssted. Det kan for eksempel være endring av prosedyrer, opplæring av ansatte eller tiltaksarbeid.
  • Undervisningen foregår via webinarer, i gruppearbeid og på nettstedene Bokskapet og Canvas
  • Studentene skal utarbeide en prosjektoppgave

Se også

Kunnskapsbasert retningslinje for epilepsiE-læringskurs om epilepsi fra Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)

Se flere nettsaker om fremtidens pasientbehandling på Helse Sør-Øst RHF’s temaside