Vil ruste opp kroppens soldater til å bli bedre i kampen mot kreft

Kreftforsker Johanna Olweus har vist at immunceller fra friske blodgivere kan gjenkjenne mutasjoner i kreftcellene til pasienter. Dette åpner nye muligheter for genterapi av kreft.

Kreftforsker Johanna Olweus
Kreftforsker Johanna Olweus

Tekst og foto:  Anders Bayer

​Kreftforsker Johanna Olweus har vist at immunceller fra friske blodgivere kan gjenkjenne mutasjoner i kreftcellene til pasienter. Dette åpner nye muligheter for genterapi av kreft.

Immunterapi har nærmest blitt et moteord de siste årene. Det bugner for håp og fremgang i den ellers så dystre verden av kreft. Men så er vel bildet mer nyansert. Ikke alt som skinner er gull. Men det er veldig mye lovende innen immunterapien, og som en behandlingsform i tillegg til stråling, cytostatika og kirurgi er immunterapi et potent verktøy i kampen mot kreft.

Hvordan føre immunterapien ut til flest mulig?

- De to hovedformene for immunterapi som er i bruk i pasientbehandling i dag er checkpoint-hemming, og CAR-terapi (Chimeric antigen receptor). CAR-terapi kan være kurativ ved behandling av noen former for leukemi og lymfekreft, men er foreløpig en smal behandlingsform med begrenset effekt på andre kreftformer.
CARs er kunstige immunreseptorer som settes inn i pasientens immunceller ved genoverføring og gjør dem i stand til å drepe kreftceller.

Olweus forskergruppe arbeider med noen alternative immunreseptorer til CARs-T-cellereseptorer. Fordeler med T-cellereseptorer i forhold til CARs er at de kan gjenkjenne mål som sitter inne i cellene, og de kan gjenkjenne målene på en mer følsom måte enn CARs - de trenger langt færre målmolekyler for å være effektive. Johanna Olweus forklarer:

- En forutsetning for at immuncellene skal kunne gå til angrep på kreften er at de ser noen av kreftcellenes proteiner som fremmede og farlige. Kreftcellene har mange mutasjoner, som i prinsippet kan oppfattes som fremmede av T-cellene. Mange kreftformer kan ha hundrevis av dem. Men problemet er at veldig få av disse blir oppdaget av pasientens T-celler.

- Da blir spørsmålet hva vi kan gjøre med det? T-celler fra en frisk blodgiver har ikke vært utsatt for de hemmende mekanismene som kreftcellene tar i bruk overfor pasientens immunsystem. De er på en måte jomfruelige i sin kontakt med kreftcellene. Vår hypotese var derfor at T-celler fra en frisk blodgiver ville ha en bedre evne til å gjenkjenne disse mutasjonene som fremmede enn pasientens egne T-celler.

- Vi designet et cellekultursystem i laboratoriet som gjorde oss i stand til å identifisere T-celler fra friske  blodgivere som gjenkjenner mutasjoner i pasientens kreftceller. Vi visste at T-celler fra friske kunne gjenkjenne fem ganger flere mutasjoner enn T-celler fra pasienten som infiltrerte kreftsvulsten.

Genene som settes inn er isolert fra friske blodgivere. Resultatene ble publisert i et av verdens høyest rangerte vitenskapelige tidsskrifter – Science.

Artikkelen fikk stor oppmerksomhet internasjonalt og var fokus for fire kommentarartikler, blant annet i Science, New England Journal of Medicine, og Molecular Therapy, og scorte top 5 prosent med hensyn til medie-output i Science' eget mediescoringssystem.

En krigsmetafor

- Så du gir egentlig kroppens utmanøvrerte soldater nye våpen?

- Ja - et godt bilde. Jeg sier noen ganger at vi utstyrer dem med varmesøkende missiler, for det nesten utrolige er at immuncellene kan da oppsøke kreftcellene selv om de måtte befinne seg i en eller annen obskur avkrok i kroppen, hvor du ellers ikke kan komme til hverken med cellegift eller stråling for å drepe kreftcellene effektivt, som f.eks. i benmargen.

Når motkraften svekkes

- For problemet i utgangspunktet er at kreften og immunsystemet til pasienten har fått lov å utvikle seg sammen over lang tid. Kreftcellene har klart å utmanøvrere T-cellene, som mer eller mindre har overgitt seg.

Behandling av kreft ved infusjon av GM T-celler - 779 px.jpg
- I behandlingsøyemed er den videre tanke at vi kan høste T-celler fra en pasient, sette inn gener som koder for T-cellereseptorer målrettet mot mutasjoner i disse, og så vil de genmodifiserte T-cellene, når de settes tilbake til pasienten, være i stand til å oppsøke kreftcellene og drepe dem, forklarer Olweus.


- Vi målretter skytset mot mutasjonene, men utfordringen er at de forskjellige kreftsvulstene har helt ulike mutasjoner. Mutasjonene i tarmkreft hos én pasient er dessverre ikke identisk med en annen tarmkreftpasients mutasjoner. Dette gir utfordringer, som fordrer persontilpasset medisin. Behandlingen må skreddersys til hver enkelt pasient. Det er arbeidskrevende og kostbart, men til gjengjeld kan den være mér treffsikker og med potensielt svært få bivirkninger.

- I dag benytter man virus for å overføre gener. Hvis denne og andre strategier for genterapi skal komme mange pasienter til gode i fremtiden må vi finne frem til bedre og billigere måter å overføre gener til immuncellene på, og forskriftene på området bør forenkles.


Lovende samarbeid

- Vi har nylig signert en avtale om et forskningssamarbeid med det store amerikanske legemiddelkonsernet Kite Pharma, som er kjøpt opp av Gilead. De ønsker å bruke vår teknologi for å utvikle T-cellereseptorer mot definerte mål i kreftcellene, i samarbeid med oss. Kite er en av de største aktørene i verden på dette feltet, så for vår forskning er dette et viktig suksesskriterium og noe vi er stolte av å ha fått til, sier Olweus.

Europa sakker akterut – en myndighetsutfordring

- Pr. i dag har Kina gått forbi USA i antall genterapibaserte kliniske studier, mens USA igjen ligger langt, langt foran Europa. Vi er i ferd med å bli akterutseilt. I Norge har vi forskningsmiljøer med gode konsepter og idéer som vil kunne hevde seg godt internasjonalt. Men da må alle være med på å legge forholdene best mulig til rette. De regulatoriske forskriftene har vært diktert av en til dels ubegrunnet frykt mot genterapi, som kanskje henger igjen fra forskningen på blodstamceller, der det viste seg at man fikk noen uheldige effekter. Nå er det viktig at man sørger for at forholdene legges til rette for utvikling og implementering av ny immungenterapi, som kan komme mange pasienter til gode raskt, avslutter Olweus med en klar oppfordring oppover.


FAKTA:

• Prosjektets navn: «Immunterapi mot kreft ved hjelp av lånte immunresponser fra friske givere».

• Starttidspunkt og varighet: 2013-2016, cirka 3,5 år.

• Prosjektleder: Johanna Olweus – Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, Institutt for Kreftforskning, Seksjon for Kreftimmunologi. Cand. med 1992 / Dr. med. 1998 ved avdeling for Patologi, Universitetet i Bergen. Spesialist i
immunologi og transfusjonsmedisin 2006.

• Følgende tre forskningsgrupper, som alle er partnere ved K.G. Jebsen Senter for Immunterapi mot kreft,
ledet av Olweus, deltok i prosjektet:

  • Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet; Johanna Olweus
  • Oslo universitetssykehus Rikshospitalet; Fridtjof Lund-Johansen
  • The Netherlands Cancer Institute, Amsterdam; Ton N Schumacher

Publikasjoner

Targeting of cancer neoantigens with donor-derived T cell receptor repertoires. Science. 2016 Jun 10;352(6291):1337-41. doi:10.1126/science.aaf2288. Epub 2016 May 19.

Alloreactive cytotoxic T cells provide means to decipher the immunopeptidome and reveal a plethora of tumor-associated self-epitopes. Proc Natl Acad Sci U S A. 2014 Jan 7;111(1):403-8. doi: 10.1073/pnas.1306549111. Epub 2013 Dec 16.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.