HELSENORGE

Patologens rolle

Flere og flere av oss utredes i dag for kreft. I høst starter avdeling for patologi ved Klinikk for laboratoriemedisin med analysering av prøvene fra det nasjonale Livmorhalsprogrammet – et tilbud til alle kvinner mellom 34 til 69 år. Satsingen påpeker viktigheten av patologens rolle.

01102374.jpg

Viktig satsing: - Økt behov for analysering av prøver for livmorhalskreft, andre kreftformer og sykdommer vitner om hvor viktig pataologens rolle faktisk er, sier Bodil Bjerkehagen, avdelingsleder for avdeling for patologi. Foto: Lars Petter Devik.

– Satsingen på screening av livmorhalskreft, men også innenfor andre kreftformer og sykdommer, vitner om et økende behov for vår kompetanse. Prøvene kun relatert til Livmorhalsprogrammet vil i seg selv bidra med gjennomsnittlig 75.000 nye prøver i året ved Oslo universitetssykehus (OUS) de første fem årene. Det er utrolig viktig at vi nå organiserer oss godt internt slik at vi er i stand til å møte det økende prøvevolumet som vi vet kommer, sier Bodil Bjerkehagen.

Hun ble ansatt som ny avdelingsleder i juli, men med lang fartstid i avdelingen, både som patolog, vikar for tidligere avdelingsleder og som konstituert avdelingsleder, kjenner hun virksomheten godt. Det er en fordel når hun nå har satt seg klare mål for hvordan de sammen skal oppnå bedre resultater.

– Jeg ser mye uforløst potensiale i avdelingen og mener at ved å stimulere kvalitetsarbeidet og bedre driften med automatisering vil vi kunne løfte avdelingen ytterligere. Disse grepene vil bidra til en bedre arbeidshverdag for våre ansatte og kortere svartid for våre pasienter – en vinn-vinn situasjon for begge parter, sier hun.

Læren om all sykdom
Bjerkehagen er født og oppvokst i Västerås i Sverige, men flyttet til Bergen for å studere medisin etter å ha prøvd seg på studier innen elektroteknikk på Kungliga Teknisk Högskolan i Stockholm. I dag er hun glad for at hun byttet studieretning.
 
– Jeg ville ha et arbeid der man jobbet tett på mennesker og i tillegg var jeg interessert i naturvitenskap, og spesielt i biologi. Når jeg ble tilbudt et tre måneders assistentlegevikariat i patologi på Radiumhospitalet i 1990 var det en fantastisk mulighet til å forene mine interesser, sier hun og smiler.

Med muligheten til å fordype seg i kreftbehandling, tilgang til mange interessante patologioppgaver og dyktige kollegaer har OUS vært hennes arbeidsplass siden. Hun forteller at avdeling for patologi har over 300 ansatte fordelt på syv seksjoner, og medarbeidere som arbeider som bioingeniører, ingeniører, sivilingeniører, molekylærbiologer, patologer, forskere og leger i spesialisering samt administrativ støtte og helsesekretærer. Avdelingen tilbyr en rekke spesialanalyser på de ulike laboratoriene.

– Mange lurer nok på hva en patolog gjør. Patologi betyr sykdomslære og kort fortalt studerer vi hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev, og dermed også funksjonen til vevet, celler og kroppen. Vår oppgave er å gi klinikerne en adekvat diagnose på innsendte celleprøver eller vevsprøver slik at de kan gi god og nødvendig behandling til pasientene våre. Mange preparater gjelder utredning av svulster, men vi ser også på andre viktige områder som inflammasjon og transplantasjonspatologi. I tillegg er vi ansvarlige for obduksjon på oppdrag fra helsemyndighetene.

Tverrfaglig samarbeid innen diagnostikk og forskning
Bjerkehagen viser til tett samarbeid med de andre klinikkene og avdelingene ved OUS, spesielt innen kreftdiagnostikken. 

– Patologene deltar sammen med klinikerne i å uforme handlingsprogram for utredning av behandling av kreft. Vi har også ukentlige møter med behandlende leger og radiologer for å kvalitetssikre at vi bidrar med vår fagekspertise og gir pasienten det beste behandlingstilbudet som er mulig å tilby. Vi ser også at denne kontakten stimulerer til et utstrakt forskningssamarbeid.

I 2020 publiserte avdelingen over 160 artikler og Bjerkehagen forteller at de ofte har ansvaret for diagnostikken i kliniske studier.

– I den nye IMPRESS-Norway studien der man gir persontilpasset medisin til langtkomne kreftpasienter bidrar vi med utvidet genpanel-analyser av kreftsvulstene. Svarene diskuteres ukentlig i nasjonalt møte for å kartlegge hvilke pasienter som kan få tilbud om ny behandling. Vi analyserer også genforandringer og/eller prognostiske markører ved en rekke kreftsykdommer som pankreas, lever og tykktarmskreft, ovarialkreft, lymfom, leukemi og barnekreft, bare for å nevne noen.

Prøvesvar av god kvalitet
Tross høyt arbeidspress og stadig nye arbeidsoppgaver som avdelingen skal levere på er Bjerkehagen glad for at hun har et solid team i ryggen.

– Jeg er mest stolt av de ansatte, som til tross for en travel hverdag med mange oppgaver, mye manuelt arbeid og en avdeling fordelt på tre lokasjoner, gjør sitt beste for at pasientene våre skal få sine prøvesvar av god kvalitet. Som leder har jeg klart fokus på at jeg skal gjøre alt jeg kan for å tilrettelegge slik at vi lykkes med å øke kvalitetsarbeidet i avdelingen. I tillegg skal vi satse på automatisering, digital patologi, standardisering, øke forskningsdeltakelsen blant patologene og bli ferdig akkreditert. Og ikke minst å skape et godt arbeidsmiljø! Det er helt avgjørende for å lykkes, avslutter hun.