Vi treffer Kaja Roland Lund og Marte Rossing under Nasjonal kompetansetjeneste TSBs kurs om feedbackverktøy. Som medarbeidere ved Fossumkollektivet har de en arbeidshverdag som er ulik mange andres – selv innen TSB: De medlever med kollektivbeboerne: Marte Louise i innkjøringsfasen av oppholdet, Kaja i midt- og sluttfasen. Hvilken nytte har de av feedback-verktøy i denne behandlingsformen?   

Overflødig å måle feedback?

– Vi blir veldig godt kjent med beboerne. Hele poenget med kollektivbehandling er å avkle seg rollen man får i rusbrukermiljøene,  kunne være seg selv og erkjenne styrker og sårbarheter.  Samt at gruppen driver hver enkelt framover, forklarer de to sykepleierne.
– Gjør kjennskapen til hver enkelt beboer gjennom medleverfellesskapet at feedbackmålinger blir overflødige?    
– Nei, det vil vi ikke si.  Vi trenger kartleggingsinstrumenter for å vurdere hvor den enkelte eleven står. Men det må ikke forveksles med å måle beboernes tilfredshet eller fornøydhet. Få er fornøyde hele veien i endringsbasert behandling. De kan være «flate» og avstengte når de kommer inn og omvendt  – følsomme og sårbare –  når de kommer ut. Å dømme etter kartleggingsinstrumenter som for eksempel ASEBA[1], har noen det «verre» etter en tid i kollektivbehandling, målt etter tradisjonelle sykdomskriterier, sier de to.

– På et overfladisk plan er det heller ikke lett å måle om det er en fungerende allianse mellom beboerne og medleverne. Under noen tøffe perioder i beboerens opphold kan de hate oss. Men verktøy som går dypere og fanger opp og lar oss undre oss sammen over hendelser og prosesser, kan styrke relasjonen.   

Sjekke måloppnåelse

– Den viktige gevinsten av å bruke feedbackverktøy, er å få en avsjekk av om hvor langt beboerne er fra å nå målene sine, og hvor viktig de selv synes det er å nå målene. Til det formålet gjennomfører vi resultatmålinger en gang i måneden, forteller Kaja Roland Lund. Alle har et overordnet mål om å ivareta egen rusfrihet og mestre et rusfritt liv. Det er store mål, som det er viktig å nyansere til noen som er innen rekkevidde. For eksempel å dra på ukentlige NA-møter, arbeide med de 12-trinn, ha ukentlige individualsamtaler og benytte seg av gruppebehandlinger.

– Hvilke feedbackverktøy er mest brukbare til deres formål?
– Det kan virke som om mange slike verktøy tar sikte på å måle temperaturen i individuelle behandler–pasientrelasjoner, sier Marthe Rossing. – For oss er det viktig å måle gruppedynamiske prosesser eller hvor godt beboerne samspiller med hverandre.  Et tegn på at det terapeutiske arbeidet i et kollektiv er godt, er om det fører til den enkelte bidrar i det kollektive samspillet og ikke blir passive og selvsentrerte.

Fare for endringstretthet

De to deltar på kurs sammen med ledere og fagmedarbeidere i kollektivet. Feedbackverktøy er ikke det eneste kvalitetssiktringstiltaket som kollektivet skal implementere i tiden som kommer; pakkeforløp og andre faglige føringer står også for tur.
 – Det er mye som skal implementeres på én gang i rusfeltet og mye krav til nye prosedyrer og dokumentasjon av arbeidet. Så mye at ansatte kan risikere å bli endringstrette, frykter de to.
– Den eneste måten å motvirke tretthet og oppgitthet er gjennom at ansatte får en dypere forståelse av hvorfor endringen er nødvendig.
– Finn ut hvor de ansattes engasjement ligger og begynn der, er de to sykepleiernes råd til de som har ansvar for implementeringsarbeidet. – Da det viktig at ansatte og ledere setter seg inn i tiltakene sammen og gir hverandre tilbakemeldinger underveis i prosessen.   

[1] ASEBA (Achenbach System of Empirically Based Assessment) er et omfattende forskningsbasert kartleggingsinstrument som brukes i en helhetlig vurdering av psykopatologi hos barn og unge.