Simulert ansvarsgruppe – et læringsverktøy

Å delta i ansvarsgruppe for og med personer som har en ruslidelse er en ferdighet som medisinstudenter trenger mer enn teoretisk kunnskap om. Derfor bidrar bruker- og pårørendeorganisasjoner på rusfeltet til å gi  medisinstudenter praktisk trening.

Pasienten er eier: Individuell plan og ansvarsgruppe skal involvere pasienten i beslutninger om behandling. (Foto: Shutterstock)

Mange nyutdannete leger og andre helse- og sosialprofesjoner kan føle seg uforberedte på dilemmaer og utfordringer som oppstår i en ansvarsgruppe. I erkjennelse av dette inviterte lege og undervisningsleder Anne Kveim Lie ved Institutt for helse og samfunn og psykiater Ingrid Amalia Havnes i 2014 brukerorganisasjoner på rusfeltet til å være med i et samarbeid for å utvikle og prøve ut en modell for simulering av ansvarsgruppemøter.
Nå er undervisningsmodellen der studentene prøver seg som fastlege i et ansvarsgruppemøte en fast del av undervisningen i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Erfaringer med undervisningen er beskrevet i en artikkel i legeforeningens tidsskrift

Faksimile fra Legeforeningens tidsskrift
Rettighet og metode

Ansvarsgruppe og Individuell plan er en rettighet og en metode i møte med mennesker med langvarige og sammensatte vansker, som ofte er tilfelle med rusavhengige pasienter. Gruppen koordinerer arbeidet rundt brukeren i samarbeid mellom pasient/bruker og ulike fagpersoner som han eller hun har kontakt med. Pasienten skal involveres i beslutninger om behandling og oppfølging og eie sin plan fra begynnelse til slutt. 

Simulering av ansvarsgruppe

I 2014 startet utviklingen av metoden for undervisning av studenter i ansvarsguppedeltakelse, i samarbeid mellom de to legene og Erik Torjussen i brukerorganisasjonen A-larm, Terje Jenssen i Stiftelsen Livet Etter Soning – WayBack og Jon Storaas i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon – RIO. I mai 2015 fikk de første studentene prøve seg i simulering av ansvarsgruppe.

Elementene i modellen

Dette er de viktigste elementene i modellen:

  • Undervisning gis om samhandling, individuell plan, brukermedvirkning og egenkraftmobilisering.
  • Simulert ansvarsgruppemøte arrangeres med profesjonelle ansatte fra Oslo kommune, Oslo Universitetssykehus, pårørende fra pårørendeorganisasjonen «Ivareta» eller likepersoner fra en av brukerorganisasjonene samt en student i rollen som fastlege. «Fastlegen» leder ansvarsgruppemøtet, øvrige studenter observerer.
  • Diskusjon der studentene får tilbakemelding på ledelsen av møtet, medisinsk forsvarlig behandling og videre plan og tiltak for brukeren. Studentene kan også stille spørsmål om praksis og få innspill om brukermedvirkning fra alle møtets deltakere. 
  • Studentene lager utkast til individuell plan for brukeren i den gruppen de har vært med i som deretter vurderes av faglærer.

Ingen fasit

Alle deltakere har gitt tilbakemeldinger om prosjektet. Det er enighet om at det å prøve ansvarsgruppe-deltakelse i en reell fremtidig arbeidssituasjon, er godt egnet til å erkjenne utfordringer, dilemmaer og mulige gevinster av brukerinvolvering.
Fagpersoner fra Oslo kommune som brukte materiale fra egen hverdag i simuleringen, var positive til å få anledning til reflektere over problemstillinger og dilemmaer som de møter til daglig, sammen med brukere og studenter.
Brukerne som har deltatt har brukt både personlig erfaring og erfaringen fra likemannsarbeid i brukerorganisasjonene til å fremstille en mest mulig realistisk livssituasjon der det er  behov for langvarige og sammensatte tjenester.

Forfatterne konkluderer foreløpig at de ser på undervisningsformen som lovende. «Den driller studentene i helt vesentlige ferdigheter de trenger som ferdig lege, men som det er umulig å undervise i kun ved hjelp av teoretiske forelesninger», skriver de i artikkelen.

Fant du det du lette etter?