Kroniske legg- og fotsår er en vanlig helseutfordring og det antas at forekomsten vil øke i takt med at befolkningen blir stadig eldre (1). Det er fra tidligere kjent at mange med kroniske sår opplever smerter, og at smertene i stor grad reduserer livskvaliteten til de som rammes (2, 3). Det meste av tidligere forskning har imidlertid sett på sårsmerte i forbindelse med sårskift. Det overordnede målet med denne avhandlingen var å bidra til økt kunnskap om smerte ved kroniske legg- og fotsår som oppleves i dagliglivet, såkalt bakgrunnsmerte.
Forekomst av bakgrunnsmerte
Forekomst av bakgrunnssmerte ble undersøkt både med en systematisk gjennomgang av eksisterende litteratur og med en klinisk observasjonsstudie. I den systematiske litteraturstudien ble 36 studier inkludert. Dataene ble undersøkt ved hjelp av en metaanalyse som viste en samlet forekomst av bakgrunnssmerte på 80 % (4). Den kliniske observasjonsstudien inkluderte 252 pasienter ved to sårpoliklinikker. Deltagerne ble kort intervjuet om sårsmertene sine, gjennomgikk en klinisk sårundersøkelse og fylte ut spørreskjema om smerte, søvn og livskvalitet. Over 60 % av deltagerne fortalte at de hadde bakgrunnssmerte forbundet med sårene sine (5).
Klassifisering av sårsmerteBakgrunnssmerte: Sårsmerte som pasienten opplever i dagliglivet utenom prosedyrer, behandling og aktivitet.
|
Insidenssmerte: Sårsmerte forbundet med aktivitet.
|
Prosedyrerelatert smerte: Sårsmerte forbundet med prosedyrer (f.eks. sårskift, debridering).
|
Operasjonssmerte: Sårsmerte forbundet med invasiv behandling som sårrevisjon.
|
Bakgrunnssmertens karakter og smertebehandling
I den kliniske observasjonsstudien ble det undersøkt hvordan pasientene opplevde sårsmerten, hvilken smertebehandling de mottok og faktorer som predikerer sårsmerte i pasientgruppen. Blant de med sårsmerte hadde smerten moderat intensitet og påvirket den daglige funksjonen. Smerten påvirket i størst grad generell aktivitet, og hele 37 % sa at de unngikk visse aktiviteter for å unngå sårsmerte.

Lena Leren, PhD, Førsteamanuensis, USN
Pasienter med sårsmerte oppga også stor variasjon i samtlige smertekarakteristika, slik som intensitet, lokalisasjon, beskrivelse eller kvalitet, påvirkning på funksjon og døgnvariasjon av smerten. Dette funnet understøtter viktigheten av grundig smertekartlegging i møte med pasienter med kroniske sår.
Smertebehandlingen pasientene mottok bestod som regel av analgetika (paracetamol, svake opioider) som i liten grad lindret smertene. Av de som hadde fått forskrevet analgetika, var det om lag 25 % som ikke brukte medisinene som forskrevet (6). Studien viste videre at kvinner, eldre og de som sov dårlig hadde større risiko for å ha moderat til sterk sårrelatert bakgrunnssmerte (5).
Oppsummering
Samlet sett bidrar avhandlingen med ny kunnskap om forekomst av sårrelatert bakgrunnssmerte, og detaljert kunnskap om hvordan denne smerten oppleves. Til tross for økt fokus på smerte i sårbehandling de siste 10-15 årene, viser avhandlingen at bakgrunnssmerte er et omfattende problem som påvirker livene til pasienter med kroniske sår. Et annet viktig funn er at smertebehandlingen disse pasientene mottar ikke er god nok. Funnene i avhandlingen bidrar med å øke oppmerksomheten på bakgrunnssmerte knyttet til kroniske sår, og identifiserer viktige utfordringer som både klinikere og forskere bør jobbe videre med. I tiden fremover bør systematisk kartlegging av sårsmerte utarbeides og implementeres i klinikken. I tillegg må analgetika og ikke-medikamentelle tiltak testes ut for effekt og bivirkninger hos eldre og multimorbide pasienter med kroniske sår.
Referanser
- Martinengo, L., Olsson, M., Bajpai, R., Soljak, M., Upton, Z., Schmidtchen, A., Car, J., & Järbrink, K. (2019). Prevalence of chronic wounds in the general population: Systematic review and meta-analysis of observational studies. Annals of Epidemiology, 29, 8–15.
- Olsson, M., Järbrink, K., Divakar, U., Bajpai, R., Upton, Z., Schmidtchen, A., & Car, J. (2019). The humanistic and economic burden of chronic wounds: A systematic review. Wound Repair and Regeneration, 27(1), 114–125.
- Platsidaki, E., Kouris, A., & Christodoulou, C. (2017). Psychosocial aspects in patients with chronic leg ulcers. Wounds: A Compendium of Clinical Research and Practice, 29(10), 306–310.
- Leren, L., Johansen, E., Eide, H., Falk, R. S., Juvet, L. K., & Ljoså, T. M. (2020). Pain in persons with chronic venous leg ulcers: A systematic review and meta-analysis. International Wound Journal, 17(2), 466–484.
- Leren, L., Johansen, E., Eide, H., Falk, R. S., & Ljoså, T. M. (2021). Prevalence and factors associated with ulcer-related pain in persons with chronic leg ulcers—an explorative study. Journal of Clinical Nursing, 30(17-18), 2732–2741. https://doi.org/10.1111/jocn.15787.
- Leren, L., Eide, H., Johansen, E. A., Jelnes, R. & Ljoså, T. M. (2021). Background pain in persons with chronic leg ulcers: An exploratory study of symptom characteristics and management. International Wound Journal. Advance online publication. https://doi.org/10.1111/iwj.13730.