Smertepsykologi

På Avdeling for smertebehandling tilbys en tverrfaglig utredning til pasienter med sammensatte smertetilstander. Smerte behandles i et såkalt bio-psyko-sosialt perspektiv.

3652212-women-having-cup-of-tea.jpgIllustrasjonsfoto: Most photos


At smerte behandles i et bio-psyko-sosialt perspektiv betyr at avdelingen ikke bare kartlegger smerte ut fra en undersøkelse av kroppen, men også utreder pasientens psykologiske og sosiale funksjon. I tillegg til leger, sykepleiere, fysioterapeuter, jobber det også en rekke psykologer med forskjellige spesialiseringer på huset. Disse jobber blant annet med smertepsykologi og har et helhetsperspektiv på smerte.


Smertepsykologiens fremgang de siste tiårene

Sammen med flere av verdens fremste smertepsykologer oppsummerer professor Silje Endresen Reme og smerteforsker ved Avdeling for smertebehandling, Henrik Børsting Jacobsen, smertepsykologiens fremgang de siste tiårene i den nyeste utgaven av Scandinavian Journal of Pain, som en hyllest til Professor Steven J. Linton. 

Professor Linton har vært en ledende figur i smertepsykologi de siste tiårene. Allerede på slutten av 90-tallet foreslo Linton og hans kolleger å bruke et screeningsverktøy for tidlig vurdering av psykologiske risikofaktorer hos pasienter med ryggsmerter. Dette banet vei for tidlig screening og intervensjon for psykologiske risikofaktorer knyttet til ryggsmerter, kunnskap som nå har spredt seg til hele verden. Om lag ti år senere var Linton involvert i å forbedre frykt-unngåelsesmodellen ( the fear-avoidance model), i dag en av de mest innflytelsesrike teoretiske rammeverkene innen klinisk smertepsykologi. Denne modellen har inspirert store fremskritt i behandlingen, ikke minst ved å introdusere eksponering som en metode for å øke pasientenes aktivitetsnivå. Linton har også vært med på å utvikle eksponeringsmetoder som integrerer eksponering med trening av følelsesregulering og kommunikasjonsevner. 


Psykologiske faktorer

-Smertepsykologi har opplevd betydelige fremskritt de siste tiårene. Blant de viktigste fremskrittene er den økte bevissthet på nøkkelrollen psykologiske faktorer spiller i pasientens smerteopplevelse. Noen kjente risikofaktorer, som katastrofetenkning og unngåelse av aktiviteter kan øke risikoen for funksjonshemming dramatisk, mens andre faktorer som optimisme og positiv påvirkning faktisk kan beskytte mot at smerte blir kronisk  - Sier Silje Endresen Reme. 

-Kollega Henrik Børsting Jacobsen forteller videre at vedvarende smerte er ikke et isolert fenomen løsrevet fra sosial, miljømessig og yrkesmessig sammenheng. Individets evne til å forhindre, styre og takle smerter kan avhenge av mange faktorer og begrensninger fra menneskene og systemene rundt seg, fra nærmeste familie og venner til det større samfunnet og det sosiale systemet pasienten inngår i. Evnen til å kontekstualisere opplevelsen av smerte utenfor kliniske møter er et kjennetegn på Lintons forsknings- og praksisveiledninger. Inspirert av Lintons viktige bidrag til klinisk smertepsykoligi vil denne reisen fortsette inn i det 21. århundre, med det endelige målet å styrke forståelsen og behandlingen for alle mennesker som lider av vedvarende smerte.

Les hele artikkelen i Scandinavian Journal of Pain her.