Illustrasjonsfoto: Most photos
At smerte behandles i et bio-psyko-sosialt perspektiv betyr at avdelingen ikke bare kartlegger smerte ut fra en undersøkelse av kroppen, men også utreder pasientens psykologiske og sosiale funksjon. I tillegg til leger, sykepleiere, fysioterapeuter, jobber det også en rekke psykologer med forskjellige spesialiseringer på huset. Disse jobber blant annet med smertepsykologi og har et helhetsperspektiv på smerte.
Smertepsykologiens fremgang de siste tiårene
Sammen med flere av
verdens fremste smertepsykologer oppsummerer professor Silje Endresen Reme og
smerteforsker ved Avdeling for smertebehandling, Henrik Børsting Jacobsen, smertepsykologiens fremgang de siste
tiårene i den nyeste utgaven av Scandinavian Journal of Pain, som en hyllest til
Professor Steven J. Linton.
Professor Linton har
vært en ledende figur i smertepsykologi de siste tiårene. Allerede på slutten
av 90-tallet foreslo Linton og hans kolleger å bruke et screeningsverktøy for
tidlig vurdering av psykologiske risikofaktorer hos pasienter med ryggsmerter.
Dette banet vei for tidlig screening og intervensjon for psykologiske
risikofaktorer knyttet til ryggsmerter, kunnskap som nå har spredt seg til hele
verden. Om lag ti år senere var Linton involvert i å forbedre
frykt-unngåelsesmodellen ( the fear-avoidance model), i dag en av de
mest innflytelsesrike teoretiske rammeverkene innen klinisk smertepsykologi.
Denne modellen har inspirert store fremskritt i behandlingen, ikke minst ved å
introdusere eksponering som en metode for å øke pasientenes aktivitetsnivå.
Linton har også vært med på å utvikle eksponeringsmetoder som integrerer
eksponering med trening av følelsesregulering og kommunikasjonsevner.
Psykologiske faktorer
-Smertepsykologi har
opplevd betydelige fremskritt de siste tiårene. Blant de viktigste
fremskrittene er den økte bevissthet på nøkkelrollen psykologiske faktorer
spiller i pasientens smerteopplevelse. Noen kjente risikofaktorer, som
katastrofetenkning og unngåelse av aktiviteter kan øke risikoen for funksjonshemming
dramatisk, mens andre faktorer som optimisme og positiv påvirkning faktisk kan
beskytte mot at smerte blir kronisk - Sier Silje Endresen Reme.
-Kollega Henrik
Børsting Jacobsen forteller videre at vedvarende smerte er ikke et isolert
fenomen løsrevet fra sosial, miljømessig og yrkesmessig sammenheng. Individets
evne til å forhindre, styre og takle smerter kan avhenge av mange faktorer og
begrensninger fra menneskene og systemene rundt seg, fra nærmeste familie og
venner til det større samfunnet og det sosiale systemet pasienten inngår i.
Evnen til å kontekstualisere opplevelsen av smerte utenfor kliniske møter er et
kjennetegn på Lintons forsknings- og praksisveiledninger. Inspirert av Lintons
viktige bidrag til klinisk smertepsykoligi vil denne reisen fortsette inn i det
21. århundre, med det endelige målet å styrke forståelsen og behandlingen for
alle mennesker som lider av vedvarende smerte.