Smittespredning

De grunnleggende smittevernrutinene er grunnmuren i alt smitteforebyggende arbeid, og skal benyttes til alle pasienter uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand.

Disse smittevernrutinene ligger til grunn for prinsippene i dekontamineringsprosessen. Dette er viktig basiskunnskap for å kunne ta gode og informerte valg når det medisinske gjenbruksutstyret skal reprosesseres og gjenbrukes.

Medisinsk utstyr som er blitt kontaminert – enten ved bruk eller eksponering av urenheter/mikroorganismer gjennom luft, vann eller annet må dekontamineres på en slik måte at man:

  • unngår at personer som utfører oppgaven blir smittet
  • unngår at utstyret smitter andre ved gjenbruk.
  • unngår at utstyret forurenses på nytt under transport og lagring
  • unngår at utstyr forurenses når det skal tas i bruk

Smittespredning.PNG

Avd. for smittervern

For å forstå viktigheten med dekontaminering må vi forstå smittekjeden. Smittekjeden består av flere ledd som må være tilstede for å kunne overføre smitten.

Smittestoff: Man må først og fremst ha et smittestoff (bakterie, virus, sopp). Dersom det ikke er noen mikrobe til stede, vil man heller ikke få noen smitte.

Smittekilde: Smittekilden er som oftest en person som kan være smittsom (pasient eller personale)., men i noen sammenhenger kan smittestoffer som finnes i for eksempel vann, mat eller på medisinsk utstyr være opphav til infeksjon.

Utgangsport/Inngangsport: Alle kroppsåpninger, fra munn, nese, endetarm, urinrør, genitalier, slimhinner, sår, eksem eller andre åpninger i huden.

Smittemåte: De vanligste smittemåtene

  • Kontaktsmitte: Rett og slett fysisk berøring enten direkte kontakt (f.eks. håndhilsning) el. indirekte kontakt (berøring av forurenset instrument). Kontaktsmitte kan også resultere i svelging via munnen (en form for fekal-oral indirekte kontaktsmitte)
  • Dråpesmitte: Vil normalt bare kunne skje når man oppholder seg innenfor 1 meter fra smittekilden. Smittestoff slynges ut i form av dråper ved hoste eller sprut/søl av flytende materiale.
  • Luftsmitte: Skjer ved inhalasjon i form av dråpekjerner (små dråper) under 10 mikrometer som kan inhaleres helt ned til lungene
  • Blodsmitte: Skjer via inokulasjon/stikkskader


Smittemottaker: personer som er mottakelig for infeksjoner

For å hindre smitteoverføringen er det viktig å bryte smittekjeden med forebyggende smitteverntiltak som inkluderer blant annet tilfredsstillende dekontaminering.

Blodsmitte

Smitte som overføres fra ett menneske til et annet via blod eller blodige kroppsvæsker som inneholder virus. Eksempler på blodbårne virus er hepatitt B, C, D og HIV. Vaksinasjon mot blodsmitte, spesielt hepatitt B, er anbefalt for alle helsearbeidere som kommer i kontakt med blod og/eller blodige kroppsvæsker.

Basale (grunnleggende) smittevernrutiner

De basale smittevernrutinene, som beskrevet blant annet i Smittevernveilederen fra FHI (kan lastes ned fra FHIs nettsider), består av mange ledd. De punktene som er mest sentrale for den delen av dekontamineringsprosessen som gjelder medisinsk gjenbruksutstyr, er her uthevet. Grunnleggende smittevernrutiner gjelder også for forebygging av blodsmitte.

A. Håndhygiene                                                 

B. Hostehygiene                                                 

C. Arbeidsantrekk

D. Personlig beskyttelsesutstyr

E. Desinfeksjon av hud

F. Beskyttelse mot stikkskader

G. Trygg injeksjonspraksis

H. Håndtering av pasientnært utstyr

I. Renhold og desinfeksjon

J. Håndtering av sengetøy og tekstiler

K. Pasientplassering

L. Avfallshåndtering

A. Håndhygiene

Det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning er god håndhygiene. Forurensede hender er ofte et mellomledd for smittespredning, så selv om man ikke har pasientkontakt er håndhygiene viktig gjennom hele dekontamineringsprosessen.

Hansker erstatter ikke håndhygiene. Håndhygiene skal utføres før hanskene tas på og umiddelbart etter hanskebruk. Bruk av ringer, armbånd, klokker, kunstige negler eller lignende kan hindre god håndhygiene og bør unngås. Studier viser at personale med ringer og klokker på seg har dobbel mengde tarmbakterier på hendene sammenlignet med de som ikke har ringer og klokker på seg. (Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcare workers, E. Lingaas, M. Fagernes, 2010)

Håndhygiene utføres enten med alkoholbasert hånddesinfeksjon eller håndvask med vann og såpe.

Hånddesinfeksjon – skal kun benyttes når hendene er synlig rene og tørre:

  • Hånddesinfeksjon med sprit er førstevalg
  • Raskere og enklere
  • Mer tilgjengelig
  • Bedre for huden (som regel tilsatt glyserol eller annet mykgjørende middel)
  • Tar 20-30 sekunder

Det er viktig å huske på at hånddesinfeksjon kun skal brukes på rene hender, ettersom alkohol har dårlig evne til å trenge gjennom organisk materiale.

Håndvask – skal benyttes når hendene er synlig tilsølte

  • Mekanisk fjerning av mikrober med såpe og vann
  • Skal alltid benyttes ved kontakt med kroppsvæsker, magesyke uten kjent årsak og etter toalettbesøk
  • Tar 40-60 sekunder

C. Arbeidsantrekk

Uniform og arbeidstøy skal være rent og skiftes daglig. Ved tilsøling må klærne byttes ut slik at man ikke sprer mikrober via den forurensede uniformen videre til andre rene oppgaver. Det er også fare for å bli smittet selv, dersom man har på en skitten uniform for eksempel i løpet av spisepausen.

D. Personlig beskyttelsesutstyr(for mer informasjon, se artikkel om HMS)

På- og avkledningsrekkefølge:

Håndhygiene og riktig rekkefølge for avkledning er spesielt viktig for å hindre at man smittes under avkledning.

PÅ:                     

1. Munnbind

  1. Tilpass nesebøylen over neseryggen slik at munnbindet ligger tett mot huden
  2. Knytt øverste festebånd først og deretter nederste festebånd
  3. Øvre og nedre festebånd skal ikke krysse hverandre fordi det da skapes en åpning mellom munnbindet og kinnet.

2. Briller

3. Hette

4. Frakk/forkle

  • Festebånd skal ikke knyttes foran – fremsiden er det mest skitne området.

5. Hansker

  • Hanskene bør ha lang mansjett slik at de dekker frakkmansjetten

AV:

1. Hansker

  • Grip mansjetten med tommel og pekefinger på begge sider
  • Vreng av begge hansker samtidig, slik at innsiden vender ut
  • Kast hansken i egnet avfallsbeholder
  • Desinfiser eller vask hendene

2. Frakk/forkle

  • Tas av pent og med langsomme bevegelser. Få innsiden ut og rull frakken forsiktig av med litt avstand fra deg for å ikke virvle opp fibre og mikrober. Husk håndhygiene!

3. Hette

  • Grip hetten forsiktig på innsiden med pekefinger på begge sider. Utfør håndhygiene!

4. Briller

  • Grip brillen på begge sider. Unngå å berøre fronten av brillen. Utfør håndhygiene!

5. Munnbind

  • Tas av til slutt for å unngå å eksponere slimhinnene for skadelige stoffer
  • Nederste festebånd knyttes opp først, deretter øverste festebånd. Unngå å berøre fronten av munnbindet
  • Munnbindet kastes i avfallsbeholder straks etter at det er tatt av. Utfør håndhygiene!

     

Kilder:

Smittevernveilederen -  Folkehelseinstituttet – www.fhi.no

Nationale Infektionshygiejniske retningslinjer, statens serum institut, DK, kapittel 2 – Generelle prinsipper

Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering

Fant du det du lette etter?