Spesielt medisinsk utstyr og andre spesielle forhold

Noe medisinsk gjenbruksutstyr er veldig komplekst og derfor utfordrende å dekontaminere. Eksempler på dette er gjenbruksutstyr til DaVinci operasjonsroboter, fleksible endoskop og en del utstyr til bruk i odontologisk praksis som hånd- og vinklestykker, rotkanalborr, etc. Annet utstyr er ikke nødvendigvis komplekst, men brukes i områder som er mer sensitive for reaksjoner, som for eksempel utstyr brukt ved øyekirurgi. Dette kan karakteriseres som spesielt medisinsk utstyr. Feil dekontaminering for denne typen utstyr kan potensielt ha store uheldige konsekvenser for pasienten.

Instrumenter til øye-/nevroprosedyrer:
For instrumenter som skal brukes i øye- eller nevroprosedyrer, anbefales det å sette seg godt inn i produsentens beskrivelse av hvordan utstyret skal rengjøres, desinfiseres og eventuelt steriliseres. Informasjon om dette skal finnes i brukermanualen for utstyret. På bakgrunn av produsentens informasjon bør det lages detaljerte prosedyrer for hvordan din enhet skal dekontaminere utstyret. I tillegg til å ha gode prosessbeskrivelser for hvordan utstyret skal dekontamineres er det viktig at det settes fokus på gode opplæringsrutiner og hyppig re-opplæring av ansatte. Validering av maskinelt utstyr som brukes i denne prosessen anbefales. Vær også oppmerksom på problemstillinger rundt prioner, selv om dette svært sjeldent forekommer i Norge. Se mer under prioner.

Fleksible endoskop: Viser til Faglig anbefaling for fleksible endoskop.
Ultralydprober: Viser til https://www.infeksjonskontroll.no/forebygging/7305
DaVinci: Det anbefales å følge produsentens veiledning for reprosessering. I tillegg til å ha gode prosessbeskrivelser for hvordan utstyret skal dekontamineres er det viktig at det settes fokus på gode opplæringsrutiner og hyppig re-opplæring av ansatte. Validering av maskinelt utstyr som brukes i denne prosessen anbefales.

Utstyr i odontologiske virksomheter: Det anbefales å identifisere utstyr som anses mest utfordrende å rengjøre, desinfisere og sterilisere. Følg produsentens veiledning for reprosessering nøye og etabler detaljerte prosedyrer for hvert enkelt instrument som er definert som ekstra utfordrende. Grundig opplæring, hyppig re-opplæring av ansatte og validering av maskinelt utstyr som brukes i denne prosessen anbefales. Vær også oppmerksom på utstyr som benyttes på risikovev, se mere under prioner.

Låneutstyr:
Låneutstyr er alt utstyr som lånes til en annen intern enhet, annet sykehus eller fra en leverandør. Bruk av låneutstyr kan medføre en risiko, da tidligere bruk, håndtering og kvaliteten på reprosesseringen kan være ukjent. Ved lån av utstyr/instrumenter til andre brukere kan det lett bli avvik fra de ordinære dekontamineringsrutinene. Det er derfor viktig at bruken av låneutstyr kvalitetssikres. Låneutstyr bør ha en følgeliste som dokumenterer all historikken på utstyret. For dekontaminering må det sikres rutiner som gir forsikringer om at utstyret som er lånt er korrekt dekontaminert. Låneutstyret bør ha vedlagt dokumentasjon som viser at utstyret har vært gjennom alle de nødvendige trinnene i dekontamineringsprosessen og at det kan dokumenteres at hver enkelt av disse prosessene har vært vellykket. Låneutstyr skal gjennom en fullverdig dekontaminering etter produsentens anbefalinger (brukerveiledning) på brukerstedet etter mottak før bruk.
Det bør stilles krav til sporbarhetssystem på låneutstyr.

Prioner:
Prioner (Creutzfeldt-Jakob agens) er benevnelsen på noen spesielle proteinstrukturer som i hovedsak knyttes til nervevev. Disse finnes i størst konsentrasjon i hjerne, ryggmarg og øyet og inaktiveres ikke av ordinære steriliserings- og desinfeksjonsprosedyrer. Den mekaniske rengjøringsprosessen er derfor den mest avgjørende for fjerning av prioner. Det er også svært viktig at inntørking av biologisk materiale på utstyret unngås.

Smittevernlovens veileder «Forebygging av blodsmitte i helsevesenet Statens helsetilsyn IK-2552, oktober 1997, Forebygging av blodsmitte i helsevesenet» er fortsatt den nasjonale veileder for håndtering av dette temaet.

Dekontaminering av utstyr ved mistanke om eller påvist Creutzfeldt-Jakob:
Bruksanvisning for utstyret må følges nøye. Kontroller at instrumentene tåler rengjørings-, desinfeksjons- og steriliseringsmetodene som er tenkt brukt i dekontamineringsprosessen.
Manuell rengjøring unngås om mulig. Vaskedekontaminator er foretrukket metode. Kummer og vaskedekontaminatorer trenger ikke ekstraordinære desinfeksjonstiltak etter bruk på grunn av den høye fortynningsfaktoren som skjer ved vask- og desinfeksjonsprosessen. Eventuelt kan det kjøres gjennom med tomt kammer etter prosessering, men dette er ikke påkrevet - unntatt ved dekontaminering av endoskop, her er det anbefalt å kjøre en selvdesinfeksjonsyklus etter prosessering.

Husk bruk av standard beskyttelsesutstyr ved dekontaminering; frakk, hansker, briller munnbind/ visir ved arbeidsoppgaver som kan gi søl fra utstyret og som kan komme i kontakt med slimhinner, øye eller sår. Vær obs på stikkende eller skjærende gjenstander.

  • Ha tydelig skille mellom utstyr som har vært i kontakt med middels/høyrisikovev og ikke-risikovev.
  • Instrumentene må holdes adskilt fra hverandre ved dekontaminering.
  • Sorteringen må skje på operasjonsstue. Operatør /inngrepsansvarlig må definere hvilket utstyr som har vært i kontakt med risikovev.
  • Dette utstyret må merkes tydelig slik at personell som dekontaminerer vet hva som er hva i henhold til risiko.
  • Ved tannbehandling må invasive instrumenter, f.eks. bor, matrisebånd, sonder og rotkanalfiler kasseres som smitteavfall og destrueres.

Viktige elementer ved dekontaminering:

  • Avklar risikonivå
  • Tenk HMS ved dekontaminering
  • Tid fra bruk til rengjøring er essensielt for rengjøringskvaliteten
  • Det er usikkert om de eksisterende steriliseringsmetoder fungerer på prioner
  • Om mulig: Bruk engangsutstyr ved prosedyrer som involverer vev med middels og høy risiko.
  • Vurder å bruke gamle instrumenter som kan kastes, evt. engangsinstrumenter. Det bør understrekes at "gamle" instrumenter som brukes må være av en akseptabel kvalitet med hensyn til egenskaper, mht. pasientsikkerhet
  • Om mulig: Destruer utstyr som har vært i brukt ved prosedyre med høy og middels risiko
  • Karantene av instrumenter dersom det er tenkelig med flere inngrep – én instrumentpakke til hver enkelt pasient som er bekreftet smittet med CJD eller som har høy eller middels risiko
  • Bruk validerte rengjøringsprosesser
  • VIKTIG! Sporbarhet og kontroll på utstyret som skal brukes om igjen

Medisinsk utstyr og instrumenter brukt på humane lik og dyrekadavre:
Dekontaminering av utstyr som har blitt bruk på lik er ikke mer komplisert enn under vanlige omstendigheter, med noen unntak; Formalinfikserte lik er utfordrende pga. kjemikaliene brukt ved «fiksering» av vev ved balsamering (også i patologi og til rettsmedisinsk formål).i tillegg kommer andre mulige og ukjente faktorer som kan komplisere prosessen. Om utstyret som brukes i tillegg er lånt ut til andre brukere kan det lett bli avvik fra de ordinære dekontamineringsrutinene. Det kan bety redusert kvalitet på dekontamineringen, særlig den primære rengjøringen og desinfeksjonen.

Sykdom kan spres fra dyr til mennesker og fra mennesker til dyr, eksempelvis bovine spongiform encephalopathy («kugalskap»). Ifølge WHO oppdages årlig nye sykdommer hvor flere er relatert til dyr.

Det finnes ingen offisielle folkehelseveiledere, forskrifter eller lover som gir tydelige retningslinjer for dette området. På grunn av de forskjellige scenariene og risikofaktorene som er involvert i enkeltsaker anbefales bruk av separate instrumenter/utstyrtil forskning og obduksjonsvirksomhet. Utstyr brukt på tvers av artsbarrierer anbefales ikke. Dette er basert på generelle prinsipper og god praksis.

Dekontaminering bør foregå i separat og egnet lokale for forsøk, øving og kurs osv. med nødvendig infrastruktur for dekontaminering og HMS. Utstyret skal merkes til definert bruksområde og holdes adskilt og sikret under transport til og fra dekontamineringsområdet og lagring.
Om rengjøring/desinfeksjon/sterilisering utføres på en sentralisert enhet, er det nødvendig med et totalt sporbarhetssystem som sikrer adskillelse under reprosesseringen.

Kilder:
GOV UK: Minimise transmission risk of CJD and vCJD in healthcare settings: Prevention of CJD and vCJD by the Advisory Committee on Dangerous Pathogens' Transmissible Spongiform Encephalopathy (ACDP TSE) subgroup.

Jan Juys: Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av medisinsk utstyr, 1. Norske utgave 2014

WHO – Decontamination and Reprocesssing of Medical Devices for Health-care facilities. 2016

Statens Serum institutt Danmark NIR
Nationale Infeksjonshygiejniske Retningslinjer, for Genbehandling af steriliserbart medicinsk udstyr Central Enhed for Infektionshygiejne 1. udgave2019, Danmark

Nationale Infeksjonshygiejniske Retningslinjer, for tandklinikker Central Enhed for Infektionshygiejne 2. udgave 2019, Danmark
 
Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering 2019


Fant du det du lette etter?