HELSENORGE

Trening - ikke operasjon - for knesmerter

Trening er medisin, men det krever noe av pasienten, sier forskere fra Oslo universitetssykehus. Sammen med danske, svenske og norske kollegaer har de funnet ut at effekten av treningsterapi ved meniskskader er like god som ved kirurgi.



Foto av knær under trening
Foto: Shutterstock.com, #1948546138.

​Tekst og foto: Ståle Tvete Vollan/Shutterstock

Forskningen gir et klart signal til de som tenker at operasjon er veien ut av knesmertene: Du bør trene! Men det kommer an på hvilke knesmerter, og på innsatsen din: 

– Sier vi artrose, tenker folk slitasjegift og alderdom, altså noe de ikke kan gjøre noe med, sier prosjektleder May Arna Risberg. Men med utgangspunkt i ny forskning er det faktisk motsatt: Det er ikke bare gamle som får artrose og det kan gjøres noe med! 

Kollegaene på Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Ortopedisk klinikk ser mange som setter seg ned med kneet sitt, snakker med fastlegen og kanskje får en operasjon. I dag ser vi bedre prognoser med trening.

Spredning i media, brukermedvirkning og AktivA-modellen

Det er misforstått at vi «sliter vekk» brusk og ligamenter ved å bruke leddet. Du må opp av sofaen for å bli bedre i kneet. ​

Prosjektet «The Odense Oslo Meniscectomy versus Exercise (OMEX) trial» har sammenlignet effekten av operasjon og treningsterapi for knesmerter hos middelaldrende personer. Resultatene fra prosjektet formildes nå bredt til pasienter, fastleger og ortopeder ved å være en viktig del av det kunnskapsbaserte behandlingsprogrammet for kne- og hofteartrose i Norge, AktivA. 

Modellen er et program med trening, vektreduksjon og informasjon som implementeres over hele landet. Det er også opprettet et kvalitetsregister der pasienter og fysioterapeuter legger inn data som gjør det mulig å overvåke kvaliteten av førstelinjebehandlingen for artrose som foregår i primærhelsetjenesten. Du kan lese mer om AktivA på www.aktivmedartrose.no​

Opererer knær uten ønsket effekt

I realiteten er en slitt menisk kanskje bare et symptom på en tilstand du kan trene deg bedre av. 

– Da gir det liten mening å operere og skrape vekk en slitt del av menisken. Leddene og beinstrukturen i skjelettet vårt blir bedre av å bli brukt, forklarer Risberg, som også er professor ved Norges idrettshøyskole.

Professor og fysioterapeut May Arne Risberg er glad for at hennes egne kollegaer, de ortopediske kirurgene, er interessert i studien, og at de ikke tviholder på å operere. Resultatene fra denne forskningen får nå betydning for behandlingen sykehusene tilbyr.

Resultatet fra dette prosjektet har hatt stor internasjonal og nasjonal betydning. På bakgrunn av resultatene etter 2 år, tok British Medical Journal initiativ til en klinisk behandlingsretningslinje som fraråder artroskopisk kirurgi som førstevalg ved denne type knesmerter. 

Du kan gjøre noe – trening hjelper

Risberg veiledet på doktorgraden til Bjørnar Berg på emnet. Han disputerte i 2022 på langtidskonsekvenser etter behandling for degenerativ menisk. Berg og medarbeidere har sammenlignet kne-pasienter som ble behandlet med kirurgi, med en annen gruppe som kun trente. Treningsterapi resulterte i like gode resultater som kirurgi, og med ytterligere fordeler for økt muskelstyrke. Studien inkluderte 140 middelaldrende pasienter med knesmerter og en degenerativ meniskruptur. 

– Gruppen middelaldrende mennesker med knesmerter er kjempestor, forklarer Berg. Gjennom denne nye forskningen viser vi at operasjon av menisken er unødvendig hos denne pasientgruppen. En slitt menisk, kalt degenerativ meniskruptur, er bare et tidlig tegn på artrose. 

 
Foto av May Arne Risberg og Bjørnar Berg

To fysioterapeuter: Professor May Arne Risberg veiledet postdoktor Bjørnar Berg på PhD-avhandlingen «Long-term consequences of degenerative meniscal tears in middle-aged patients», 20. januar 2022.

La oss slutte å snakke om «slitasje-gikt»

– Og ja, alder er en faktor for det videre forløpet, men det er misforstått at vi «sliter vekk» brusk og ligamenter ved å bruke leddet, sier Bjørnar Berg, postdoktor og fysioterapeut som vil bruke doktorgraden sin til å fremme budskapet om trening.

– Du må opp av sofaen for å bli bedre i kneet. «Slitasjegikt» er en sovepute, sier han bestemt.

– På sikt vet vi at det er en klar sammenheng mellom trening, fysisk aktivitet, økt muskelstyrke og bedring i leddets øvrige funksjoner: Du får mindre smerte og bedrer funksjon med trening.

Nordisk samarbeid

Initiativet til studien kom fra Danmark, fra professor Ewa Roos ved Syddansk Universitet. I dag står forskerne ved OUS sammen i et internasjonalt nettverk som studerer dette (se faktaboks). 

Selv om akkurat denne studien tok utgangspunkt i pasienter fulgt opp i 5 år, er OUS snart ferdig med oppfølgingen etter 10 år.

– Dataene vi samler inn, gir også en unik mulighet fremover til å se hvilke faktorer som påvirker smerte og knefunksjon på lang sikt, sier Berg.

– Vi kan ikke gjøre noe med hvilket kjønn og alder vi har, men vi har store muligheter til å påvirke såkalte modifiserbare risikofaktorer, som inaktivitet, høy BMI, lav mestringstro og lav muskelstyrke, sier den nyslåtte postdoktoren.

– Sterkere lårmuskler beskytter også mot utvikling og progresjon av artroseforandringer i kneet. Det er fysisk aktivitet og trening for å øke eller vedlikeholde styrke over år som gir et bedre ledd. Rett og slett, avslutter Bjørnar Berg, som vil fortsette å arbeide med langtidskonsekvenser hos denne pasientgruppen og betydningen av behandlingsvalg.

Pasient-rapporterte resultater

En del av datagrunnlaget for studien er spørreskjemaer der pasientene rapporterte opplevde forandringer i smerte og knefunksjon, muskelstyrketester og røntgen for å vurdere artroseforandringer. 

– Veiledning om trening og fysisk aktivitet er beste medisin, spesielt med tanke på langtidsresultater for personer med degenerativ menisk eller tidlig artrose, avslutter May Arna Risberg. 



The Odense Oslo Meniscectomy versus Exercise (OMEX) trial

  • ​Et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom OUS og Syddansk Universitet i 2009.
  • Gjennomført på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge. 
  • Også SydDanske Universitet, Lund Universitet i Sverige, Martina Hansen Hospital,  Norsk idrettsmedisinsk institutt (Nimi) og Gnist Trening og Helse deltar.
  • Helse SørØst finansierte to PhD-stillinger, i tillegg til videreføringsstipend for å samle inn data etter 10 år.​​​

​Publikasjoner 










​​