Ordliste og Hvem-hva-hvor

Her finner du kontaktinformasjon og forklaring på hva ulike ord og begreper betyr. Lenker til litteratur som kan være interessant for deg finner du også her.

Kontakt oss

Hvis du ringer fra telefon på Gaustad hotell slår du bare de fem siste sifrene i telefonnummeret til avdelinger ved Rikshospitalet.

Sted Telefonnummer

Sentralbord Rikshospitalet 02770
Avdeling for transplantasjonsmedisin:
• Sengepost nyre-gastro medisin: 23 07 06 60
• Sengepost transplantasjon (kirurgen): 23 07 05 00

Medisinsk poliklinikk, nyre og nyre/ pankreas

• Poliklinikken (mandag – fredag, dagtid): 23 07 46 80
• Observasjonsenheten : 23 07 39 26
(mandag – fredag, 07.30-19.00)

Seksjon for poliklinikk og dagbehandling, lever

• Dagenheten (mandag – fredag, dagtid) : 23 07 20 67

Kardiologisk avdeling

Tlf: 23 07 06 40

• Transplantasjonssykepleiers kontor/dagenheten
(Telefontid mandag - fredag kl. 12-13, utenom telefontid kan beskjed legges igjen på telefonsvarer): 23 07 07 73/ 23 07 07 74

Lungeavdelingen

• Telefonsvarer på transplantasjonssykepleiers kontor (mandag – fredag kl. 08.30 – 15.00): 23 07 06 71, 23 07 38 82, eller 23 07 20 60
     
• Dagenheten 

Andre enheter

Medisinsk poliklinikk, hjerte/lunge: 23 07 23 60
Fysioterapikontoret: 23 07 17 45/46
Gaustad hotell, pasienthotellet: 23 07 70 00

Våre avdelinger

Avdeling for Transplantasjonsmedisin


Sengepost transplantasjon

Ligger i avsnitt C3, 4.etasje.

De fleste pasientene her har fått ny nyre og/eller pankreas, lever eller øycelletransplantasjon. Årlig utføres det rundt 450 transplantasjoner ved avdelingen.

  • Cirka 300 nyretransplantasjoner.
    Etter en nyretransplantasjon reiser man som regel til pasienthotellet eller hjem etter en til to uker.
  • Cirka 15-20 single pankreastransplantasjoner og 15-20 nyre- pankreastransplantasjoner.
    Etter en pankreastransplantasjon trenger man ofte noe lenger tid i avdelingen, og kan evt. bli overflyttet til sengepost nyre – gastromedisin før man reiser til pasienthotellet eller hjem.
  • Cirka 100 levertransplantasjoner. Levertransplanterte blir overflyttet til sengepost nyre - gastromedisin etter cirka to uker, og reiser hjem derfra.
  • Cirka 2-8 øycelletransplantasjoner.

Etter en øycelletransplantasjon overflyttes man til sengepost nyre –gastromedisin etter ett døgn. Derfra reiser man til pasienthotellet eller hjem etter 5-10 dager og følges videre opp ved poliklinikken i ca 3 uker.

Alle som har gjennomgått en transplantasjon får opplæring i forhold til å ha fått et nytt organ før de reiser.

Etter transplantasjon med nyre og/eller pankreas går de fleste til kontroll ved seksjon for poliklinikk og dagbehandling på Rikshospitalet til det er gått 2-3 måneder etter transplantasjonen.

Omlag 30 % av nyretransplanterte får nyre fra levende giver. Giver (donor) er som regel innlagt ved avdelingen i 5-7 dager, og reiser så hjem. Noen blir med til pasienthotellet når den som har fått nyre reiser dit.

Sengepost nyre – gastromedisin

Ligger i avsnitt C2, 2.etasje.

På sengepost nyre - gastromedisin vurderes og behandles pasienter med fordøyelses-, nyre- og endokrinologiske sykdommer. Mange av pasientene som er innlagt på denne sengeposten har fått transplantert en ny lever, øyceller, nyre og/eller pankreas. Pasienter som av ulike årsaker fortsatt trenger opphold på sykehus etter at de er ferdigbehandlet på kirurgisk avdeling, overflyttes hit. Pasienter som ikke kan bo på pasienthotellet er på denne sengeposten i minst fire uker etter transplantasjonen før de overflyttes til lokalsykehus.

Posten har 25 sengeplasser som er fordelt på de ulike seksjonene. Pasienter som er transplantert med pankreas eller øyceller får nyrespesialister som behandlende leger, og pasientene som er levertransplanterte får gastroenterologer (leverleger) som behandlende leger.  Alle som er transplantert med lever har et opphold på denne avdelingen før hjemreise. Du vil få tildelt en pasientansvarlig sykepleier, og det er hun/han som får hovedansvar for oppfølging av sykepleien.

Ved eventuelt senere behov for medisinsk behandling ved Rikshospitalet er innleggelse på denne posten aktuelt.

Dialysen

Ligger i avsnitt C2, 2.etasje

Avdelingen ligger vegg i vegg med sengepost nyre - gastromedisin. Her utføres dialyse på avdelingens faste pasienter, og på pasienter som kommer til Rikshospitalet for annen behandling.

Seksjon for poliklinikk og dagbehandling

Ligger i D2, 1.etg. Inngangen er ved den blå skulpturen i glassgaten.

Seksjon for poliklinikk og dagbehandling består av en poliklinikk og en enhet for dagbehandling som heter observasjonsenheten.

Åpningstid, mandag til fredag
Poliklinikken kl.07.30 til kl.16.00.
Observasjonsenheten kl.07.30 til kl.19.00.

Kontroller i poliklinikken
Alle som har fått ny nyre og/ eller pankreas får tett oppfølging de første månedene etter transplantasjonen.

Om morgenen på kontrolldagene skal det tas blodprøver på prøvetakingsenheten ved hovedinngangen i 1. etasje, mellom kl 07.30 og 08.00. Den første dagen du kommer som ny pasient i poliklinikken ønsker vi at du møter i ekspedisjonen kl 08.00 for samtale med sykepleier. Vi ønsker å ha en velkomstsamtale og gi informasjon om rutinene i poliklinikken. Ved senere kontroller møter du opp kl 10.00 i ekspedisjonen på poliklinikken for å få tidspunkt til konsultasjon hos lege eller sykepleier senere samme dag.

Den første måneden er kontrollene hyppige, ca. tre ganger i uken. Når det er medisinsk forsvarlig blir kontrollene sjeldnere, og legen avtaler med deg hvor ofte du skal komme.

Behov for hjelp
I den første tiden etter overflytting fra sengepost til poliklinikken vil den medisinske tilstanden og behovet for behandling og hjelp være forskjellig fra pasient til pasient.

De fleste har fortsatt sting i operasjonssåret. Stingene tas vanligvis etter 3 uker, dersom ikke annet er avtalt. Noen vil fortsatt ha forskjellig typer kateter som skal stelles.
 
I tiden du følges opp på poliklinikken vil du få tre samtaler med fokus på informasjonen i ”veien videre”. Har du behov for informasjon, undervisning eller assistanse i forhold til medisiner utover dette er det viktig at du gir beskjed. Noen vil synes det er godt å ha helsepersonell å snakke med om det man erfarer etter transplantasjonen. Leger og sykepleiere i poliklinikken er til stede for å støtte deg; bruk oss!

Dersom din nye nyre fungerer fint og allmenntilstanden er god, vil kontrollene gå raskt og dagene kan ellers brukes etter ditt ønske.

Observasjonsenheten
Oppstår det avstøtning, infeksjon eller andre problemer vil det være aktuelt å følge din tilstand daglig. Det vil da være nyrespesialist knyttet til observasjonsenheten som følger opp. Nyresykepleier er tilgjengelig alle dager fra 07.30 til kl. 19.00.
Oppstår det problemer utenom kontrolldager, er vi alltid behjelpelige med å formidle kontakt med nyrespesialist.
I observasjonsenheten finnes bårer og utstyr for behandling og overvåking. Nøl ikke med å ta kontakt hvis du føler deg dårlig.

Sosialmedisinsk avdeling

Ligger i avsnitt B1, 2.etasje.

Sosionomene på Rikshospitalet kan hjelpe deg og dine pårørende med å finne løsninger på problemer som oppstår som følge av din sykdom. De har kunnskap om dine trygderettigheter, hjelpeapparatet for øvrig og samarbeider med ditt lokalmiljø.
Avdelingen kan formidle kontakt, eller du kan gjøre det selv direkte.

Prestekontoret

Ligger i glassgaten like ved sykehuskirken.

Når du blir innlagt på sykehus kan det dukke opp tanker og følelser du har behov for å snakke med noen om. Sykehusprestene er gode samtalepartnere, det er du selv som bestemmer hva samtalen skal handle om. Alle prestene har tid til å lytte og lang erfaring med å møte mennesker i krise og sorg. Prestene står også til tjeneste med forbønn og kirkelige handlinger, de er tilgjengelige hele døgnet - også for pårørende.

Avdelingen kan formidle kontakt, eller du kan gjøre det selv direkte ved prestekontorene i glassgaten.

Sykehuskirken i glassgaten er åpen hele døgnet.

Fysioterapiavdelingen
Treningssalen ligger i avsnitt D7, 3 etasje. Trening i treningssalen skjer med følge av fysioterapeut. Du får kontakt med fysioterapeutene på sengepostene og/eller hvis du trener i en gruppe.

Enhet for klinisk ernæring

Ligger i avsnitt C2, 1. etasje (i glassgaten).

Hvis du har behov for kostveiledning kan personalet på sengepost eller poliklinikk kontakte klinisk ernæringsfysiolog.

Avdeling for medisinsk biokjemi –blodprøvetaking

Ligger i 1.etg rett overfor hovedinngangen

Åpningstider: mandag – torsdag 7.30 - 15.30, fredag 7.30 – 15.00.

Blodprøver og urinprøver for polikliniske pasienter leveres til sengepost nyre – gastromedisin i helgene kl 09.00. I høytider gjøres det egne avtaler.

Sykehusapoteket

Ligger i glassgaten ved hovedinngangen, rett bak kiosken

Ved sykehusapoteket kan du hente ut legemidler på resept etter at du er utskrevet.
Sykehusapoteket lagerfører alle legemidler som transplanterte benytter, og er godt kjent med legemidler som krever spesielle godkjenninger.
Du kan ikke forvente at alle lokalapotek lagerfører alle legemidlene du har behov for, selv om alle apotek kan skaffe det du trenger i løpet av en dag eller to. Vi anbefaler at du leverer resepten ved sykehusapoteket dagen før du skrives ut. Da kan legemidlene hentes neste dag. Alternativt kan resepten leveres for å bli hentet senere samme dag. Dette avtaler du med apotekpersonalet. Sykehusapoteket kan oppbevare reseptene for deg mens du er på sykehotellet. På sykehusapoteket kan du også kjøpe urinflaske/ målebeger, termometer og dosetter. Har du spørsmål om legemidler kan farmasøytene hjelpe deg.

Åpningstider:
Mandag- fredag: 08.00- 17.00
Lørdag: 10:00 - 14:00
Søndag: stengt

Lærings- og mestringssenteret

Ligger ved pasientbiblioteket i korridoren mellom kafeen og kvinne- barnsenteret. Avsnitt D0, 1090.

Lærings- og mestringssenteret har et bredt utvalg av brosjyrer, opplysninger om pasient- organisasjoner og om ulike kurs og opplæringsaktiviteter ved andre lærings- og mestringsentere rundt om i landet. Har også PC med tilgang til internet.

Åpningstider:
Mandag – fredag 09.00 - 15.00

Observasjonsenheten ligger nå sammen med medisinsk poliklinikk.

 


 

Lærings- og mestringssenteret (LMS)

Lærings- og mestringssenteret (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere (likepersoner), pasienter og deres pårørende. LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og hjelp til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt i egen situasjon og bli styrket i sin mestring av hverdagen som transplantert. Likeledes er det et mål at pårørende skal få informasjon for å kunne støtte pasienten best mulig, og bli trygge i pårørende-rollen.

LMS arrangerer jevnlig kurs for transplanterte i samarbeid med LNT (Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte) og aktuelle avdelinger ved Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Kurs for nyre- og/eller pankreastransplanterte
Kurset går over 5 dager à 2 timer. De fleste deltagerne er tilknyttet pasienthotellet og medisinsk poliklinikk. Temaene er vanligvis:

• Immundempende medisiner – virkning og bivirkninger, ved lege
• Mestring – å leve best mulig i hverdagen, ved rådgiver fra LMS

• Kost og ernæring, ved klinisk ernæringsfysiolog
• Rettigheter og hjelpeapparatet, ved sosionom
• Informasjon om pasientorganisasjonen LNT ved foreningen
• Generisk bytte ved farmasøyt
• Hud og hudforandringer ved hudsykepleier
• Fysisk aktivitet og trening ved fysioterapeut


Kurs for levertransplanterte
Kursene arrangeres over 2 kursdager à 6-7 timer. Temaene er vanligvis:

• Sykdom, behandling og oppfølging, informasjon fra lege
• Mestring – å leve best mulig i hverdagen, ved rådgiver fra LMS
• Fysisk aktivitet og trening, ved fysioterapeut
• Kost og ernæring, ved klinisk ernæringsfysiolog
• Rettigheter og hjelpeapparat, ved sosionom
• Informasjon om LNT fra foreningen
• Hud og hudforandringer ved hudsykepleier

Det vil bli sendt skriftlig invitasjon til pasienter som er levertransplantert for minimum seks måneder siden.

På begge kursene er det alltid med en transplantert bruker/likeperson som har erfaring med å leve som transplantert. Brukeren deler sine erfaringer med deltagerne.

Det vil være oppdaterte kurstilbud både på nyremedisinsk poliklinikk, Gaustad hotell, sengepost transplantasjon, medisinsk sengepost gastro/nyre og på lærings- og mestringssenteret.

Informasjon finnes også på internett:
http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/aktiviteter
 
Mer informasjon om kurset for nyre- og eller pancreastransplanterte:
Kontakt sykepleiere på nyremedisinsk poliklinikk eller Lærings- og mestringssenteret,
tlf.: 23 07 08 20, evt. mail til:
Lmskkt@ous-hf.no

Mer informasjon om kurset for levertransplanterte:
Kontakt Lærings- og mestringssenteret på tlf: 23 07 08 20 evt. mail til Lmskkt@ous-hf.no

Sykehusapoteket

Utarbeidet av Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet, 2021

Resepter
En resept er gyldig i 1 år fra den datoen den er skrevet ut. I gyldighetsperioden kan resepten brukes én eller flere ganger, avhengig av om legen har reiterert (gjentatt) forskrivningen. Diagnose, medisin og varighet av behandlingen avgjør om du får medisinen på ”hvit”, ”blå” eller «h»- resept.
 
Hvit resept
Medisiner som forskrives på hvit resept betaler du for selv.

Blå resept
Medisiner som helt eller delvis betales av folketrygden skrives på såkalt blå resept. Blå resept-ordningen gjelder for pasienter som har en kronisk sykdom hvor det er behov for langvarig behandling (minst 3 måneder i året).

H-resept
Medisiner som brukes utenfor sykehus og finansieres av helseforetakene/sykehusene. Dette har sammenheng med sykehusenes behandlingsansvar.
H-reseptmedisiner kan bare forskrives av sykehusleger ved helseforetak eller avtalespesialist med rett til å forskrive h-reseptmedisiner. OBS! H-reseptmedisiner kan ikke forskrives av fastlege og det er derfor viktig å få fornyet disse av sykehuslege i god tid.

De aller fleste medisinene du skal ha etter transplantasjonen vil du få på enten blå resept eller h- resept. I tilfeller der medisinen du skal ha ikke automatisk dekkes på blå eller h- resept kan legen søke Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) om dette på vegne av deg. Dette kalles en individuell stønad.

Egenandel og frikort
Egenandel er det beløpet du selv må betale for medisiner, medisinsk utstyr eller næringsmidler som er forskrevet på blå resept. Per dags dato (2021) er egenandelen på 39 % av reseptbeløpet, men maksimum 520 kr per resept for en mengde tilsvarende tre måneders forbruk. Hvis legen har skrevet ut flere resepter under samme konsultasjon anses det som én resept. Minstepensjonister og barn under 16 år er unntatt fra å betale egenandel.  Når det årlige beløpet for betaling av egenandeler overstiger kr 2.460 (2021), vil du motta et frikort.

For de som verken har registrert seg på helsenorge.no eller digital postkasse vil kunne motta frikortet på papir i posten. Med frikort er du fritatt betaling av egenandeler på apoteket og legekontoret ut året.

OBS! Helfo dekker kun det rimeligste alternativet på blå resept/frikort, slik at kunden selv må betale mellomlegget dersom det ikke er ønskelig med bytte av medisin og legen ikke har reservert mot bytte. Dette mellomlegget regnes ikke inn i grunnlaget for frikort for helsetjenester og er ikke omfattet av egenandelforskriften.

Medisinbytte i apotek
Medisinbytte er når apoteket tilbyr en medisin med et annet navn (annen produsent) enn det legen har skrevet på resept, når det finnes et likeverdig, men rimeligere alternativ. Virkestoffet og virkningen er akkurat det samme og du får alltid den behandlingen legen har bestemt, selv om apoteket gir deg en medisin med et annet navn, utseende og pakning. Apoteket plikter å tilby rimeligere alternativ og kan bare tilby et slikt medisinbytte når Statens legemiddelverk har vurdert og godkjent medisinene som byttbare med hensyn til effekt, sikkerhet og kvalitet. Apoteket hjelper deg altså med å finne riktig medisin til rimeligste mulig pris.

Hensikten med medisinbytte er at du eller folketrygden ikke skal betale mer enn nødvendig for behandlingen. Forutsetningen for et medisinbytte er at du ikke har innvendinger mot dette og at legen ikke har vurdert at et slikt bytte bør unngås av medisinske årsaker. Legen kan reservere mot bytte dersom det er medisinske grunner til det. Hvis legen ikke har reservert mot bytte, er det greit å bytte. Dersom du likevel ikke vil bytte, må du selv betale mellomlegget for å få akkurat den medisinen du ønsker.

Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Etter transplantasjon er du hjertelig velkommen til å bruke Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet. Sykehusapoteket har medisiner, tester og utstyr som du trenger. Hos oss kan du også få kjøpt ukesdosetter som er større enn de man får kjøpt på andre apotek, da immundempende medisiner er større i størrelse og trenger mer plass. Det er bare Sykehusapotekene Oslo, Rikshospitalet som har disse ukesdosettene på lager.
Vi har mange pasienter som er organtransplanterte og svarer gjerne på spørsmål du måtte ha i forhold til medisinene du har fått forskrevet. Vi har god erfaring med å håndtere spørsmål om refusjon, søknader til HELFO og skaffe medisiner som vanligvis ikke er tilgjengelige på det norske markedet.

Ditt lokale apotek
Ditt lokale apotek har de vanligste medisinene. Imidlertid kan det forekomme at apoteket ikke har enkelte medisiner på lager. Det kan derfor være lurt å kontakte apoteket for å avtale levering noe tid før du går tom for medisiner ettersom medisinene kan være livsviktige for deg.
Apoteket er en faghandel hvor du kan be om informasjon. Dersom du har spørsmål om reseptbelagte eller reseptfrie medisiner, kosttilskudd eller annet, er du velkommen til å spørre.

Slik kommer dui kontakt med Sykehusapoteket:
Besøksadresse: Sognsvannsveien 20, 0372 OSLO
Telefon: 23 07 34 09
E-post: rhprivat@sykehusapotekene.no

Åpningstider:
mandag til fredag kl.:08.00 - 17.00
lørdagkl.:10.00 - 14.00
OBS! Avvikende åpningstider i ferier/helligdager – se Sykehusapotekenes hjemmesider

Skriv ut avsnittet med informasjon om sykehusapotekene (PDF)

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT)

LNT ble stiftet i 1981 og er en idealistisk organisasjon som arbeider for å ivareta nyresyke og transplantertes interesser samt bidra til forebygging av organsvikt. LNT skal gi informasjon og drive rådgivning overfor pasienter og deres pårørende, samt holde kontakt med og samarbeide med fagpersonell tilknyttet pasientgruppene. LNT skal ivareta pasientmedlemmenes generelle interesser overfor myndighetene.

Aktiviteter (som f.eks. turer, møter, sosialt samvær) foregår i regi av fylkeslagene. Pr. februar 2015 har LNT fylkeslag i alle fylker unntatt Sogn og Fjordane.
LNTs Barne- og ungdomsgruppe (LNTBU) arrangerer ungdomssamlinger og en årlig barne- og familieleir. LNTBU har egen gruppe på Facebook.

LNT har cirka 3000 medlemmer, både pasientmedlemmer og støttemedlemmer. De fleste pasientmedlemmene er nyresyke/nyretransplanterte, men også lever- og pankreastransplanterte er medlemmer i LNT. 

Likepersonsarbeid
En viktig del av LNTs virksomhet er likepersonsarbeid. En likeperson har selv kjent på kroppen hva det vil si å være syk eller pårørende. Alle LNTs likepersoner har taushetsplikt. Besøkstjenesten: nyretransplanterte, donorer eller pårørende til nyresyke/transplanterte. Går på besøk til dialyseavdelinger / nyremedisinske avdelinger. Kontaktpersoner: leverkontakter (levertransplanterte), familiekontakter (er / har vært foreldre til nyresyke/transplanterte barn 0-15 år), kontaktpersoner med PD-kompetanse (har erfaring med peritoneldialyse (PD). Pr. februar 2015 har LNT også en kontaktperson som er pankreastransplantert. Noen av kontaktpersonene er også med i besøkstjenesten.

Har du behov for noen å snakke med? I medlemsbladet og på LNTs hjemmeside (under fanen Noen å snakke med) finner du telefonnummer/e-postadresser til kontaktpersonene samt lederne i de ulike fylkenes besøkstjeneste.

Medlemsblad og brosjyrer
LNTs medlemsblad, LNT-nytt, utkommer fire ganger i året og sendes til medlemmer og dialyseavdelinger. Det inneholder informasjon/artikler om temaer/saker som er relevant for medlemmene. LNT har også


flere informasjonshefter som sendes ut på forespørsel. Oversikt finnes i LNT-nytt og på LNTs hjemmeside, hvor brosjyrene kan lastes ned.

Transplantertes idrettsforening (TiF), er en idrettsforening for transplanterte. Den har egen gruppe på Facebook.

LNT – Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte:
Besøksadresse: Grenseveien 99, 3. etasje, Oslo
Postadresse:  Postboks 6727 Etterstad, 0609 OSLO

Tlf.:  23 05 45 50
E-post:  post@LNT.no
Internett: www.LNT.no
LNT er også på Facebook

Gaustad hotell

Når du skal skrives ut fra sengeposten og bostedsadressen din ikke er i Oslo-området, vil du bli skrevet ut til pasienthotellet. Dette gjelder om du er transplantert med nyre, pankreas, øycelle eller hjerte, og du er frisk nok til å flytte over til hotellet. De fleste transplanterte pasienter bor også på hotellet ved senere kontroller.

Sykehotellet ligger vis-à-vis Rikshospitalet.

Les mer på nettsidene til Gaustad hotell

Ordliste

Amylase
Stoff som finnes i bukspyttet som dannes i pankreas. Bukspyttet tømmer seg til tarmen der amylasen bryter ned kullhydrater. Høyt innhold av amylase i blod er tegn på en irritasjonstilstand i pankreas.

Antigen
Stoffer kroppen opplever som inntrengere og som aktiverer immunforsvaret. Antigen kan for eksempel være virus, bakterier eller et transplantert organ.

Angiografi
Røntgen av blodårer. Kontrastmiddel sprøytes inn i en blodåre, vanligvis gjennom at plastkateter i lysken. Blodåren sees da tydelig på røntgenbildet.

Antistoff
Eggehvitestoffer (proteiner) som lages av hvite blodlegemer for å bekjempe inntrengere (antigen). Medvirker i avstøtningsreaksjonen. Hvert antistoff kjenner bare igjen en type inntrengere. For eksempel: har du hatt meslinger har du antistoff mot meslingviruset og blir ikke syk av meslinger igjen.

Antilymfocyttpreparat
Brukes vanligvis i behandling av avstøtning dersom store doser kortison ikke hjelper. Kan i spesielle vanskelige tilfeller brukes for å forebygge avstøtning. Preparatene inneholder antistoffer mot blant annet T-lymfocytter.

Avstøtning
Immunforsvaret reagerer når det oppdager de fremmede cellene i det nye organet og prøver å ødelegge det.

Bilirubin
Gallefargestoff som gir opplysning om leverfunksjonen. Forhøyet bilirubin gir gulfarging av det hvite i øynene og huden; gulsott, og urinen blir mørkere.

Biopsi
Vevsprøve som undersøkes i mikroskop. Gir en mer fullstendig informasjon om tilstanden i transplantatet enn andre undersøkelser og prøver. Kan brukes for å diagnostisere avstøtning eller sykdommer i organer.

Biopsi av nyre, pankreas og lever
Utføres på røntgenavdelingen. Du får lokalbedøvelse før man under veiledning av ultralyd stikker en tynn nål inn i organet og tar ut en liten vevsprøve. Pasienten har sengeleie noen timer etter undersøkelsen.

Biopsi av pankreas
Kan også utføres på gastrolab ved øvre ballong-enteroskopi. Et skop (en fleksibel slange med lys og kamera) føres inn via munnen, ned i spiserøret, forbi magesekken og nedover tynntarmen til pankreastransplantatet for å ta biopsi.
Biopsi av hjertet: Utføres på kardiologisk lab. Et kateter med en liten tang føres inn i hjertet via en blodåre (vene) på halsen eller i lysken. Småbiter (1-2 mm) av hjertemuskelen tas fra innsiden av hjertet.
Biopsi av lungen: En tynn slange (bronkoskop) føres ned gjennom luftrøret og det tas små biter av lungen.

Candida
Sopp som kan gi infeksjon med hvitt belegg, vanligvis i munnen eller underlivet.

CsA
Forkortelse for ciklosporin.

CyA
Tidligere forkortelse for ciklosporin.

Cytomegalovirus (CMV)
Virus som finnes hos de fleste av oss, uten å gi symptomer. Kan aktiveres etter transplantasjon. Mange pasienter får ingen plager, og aktivering av virus oppdages da bare ved å ta blodprøver. Noen får bare feber, andre får i tillegg symptomer fra for eksempel mage og tarm, lunger og lever. Virusinfeksjonen behandles vanligvis bare hvis den gir symptomer. Kvinner som behandles for CMV infeksjon bør bruke prevensjon så lenge de er under behandling. Menn bør bruke kondom under behandlingen, og i 90 dager etterpå. Se kapittel om ”Samliv og seksualitet”

Graft
Transplantat eller kunstige blodårer som er operert inn i kroppen.

Grovnålsbiopsi = GNB
Se biopsi.

Herpes simplex virus
Virus som finnes hos de fleste av oss, for eksempel som forkjølelsessår, og ofte aktiveres etter transplantasjonen. Virusinfeksjonen gir kløe og ømme, røde blemmer som ofte kommer tilbake på samme sted, vanligvis ved munnen eller i underlivet. Behandles med tabletter og/eller salve.

Hypertoni
Høyt blodtrykk.

Ikterus
Gulsott. Kan forårsakes av leverpåvirkning eller økt nedbrytning av røde blodlegemer.

Immunsuppressiva
Medisiner som demper immunforsvaret, immundempende medisiner.

Immunsuppresjon
Demping av immunforsvaret.

Karbamid (urea)
Stoff i blodet som skal skilles ut gjennom nyrene. Gir opplysninger om nyrefunksjonen. Påvirkes av kost og medisiner. Urinstoff er ikke det samme som urinsyre.

Kreatinin (kreat)
Stoff i blodet som skal skilles ut gjennom nyrene. Gir opplysning om nyrefunksjonen. Kreatininverdien står i forhold til muskelmassen. Normalverdien hos en frisk person er 50 – 105 mikromol/L. Nyretransplanterte har ofte en høyere verdi.

Pankreas
Bukspyttkjertelen. Produserer insulin og bukspytt/ fordøyelsessaft.

Paracetamol
Legemiddelsubstans med smertestillende effekt. Finnes blant annet i Paracet, Panodil, Paralgin, Pinex, Paracetamol.  

Rejeksjon
Se avstøtning.

Renografi
Scintigrafi (se eget punkt) av nyrene. Ved renografi kan også eventuelt avløpshinder oppdages.

Scintigrafi
Undersøkelse av organer med hjelp av et ufarlig radioaktivt stoff (isotop) som sprøytes inn i blodet. Organet som skal undersøkes fotograferes med et gammakamera. Bildene gir blant annet opplysning om blodstrømmen i organet.

TBB/ Transbronkial biopsi
Se biopsi av lunge.

Thymoglobulin
Se antilymfocyttpreparat.

Transplantat
Det vev eller organ som transplanteres. For eksempel nyren hos nyretransplanterte, hjertet hos hjertetransplanterte og så videre.

Ultralydundersøkelse
Gjøres på røntgenavdelingen. En smertefri undersøkelse som utføres ved hjelp av ikke hørbare lydbølger som ikke gir ubehag eller stråling. Et lydhode føres på huden rundt og over organet som skal undersøkes.

Ødem
Hevelse som vanligvis forårsakes av overskudd på væske i kroppen. Merkes særlig i føtter, ankler, hender og rundt øynene.

Blodprøver

Du kan få svar fra blodprøver fra sykehuset

ALAT
ALAT er stoff i blodet som gir opplysning om leverfunksjonen

Normalverdi:
Barn under 18 år: 10-45 U/L
Kvinne: 10 - 45 U/L
Mann: 10 - 70 U/L

ASAT
ASAT er stoff i blodet som gir opplysning om leverfunksjonen.

Normalverdi:
Kvinne: 15 - 35 U/L
Mann: 15 - 45 U/L

Albumin (alb)

Albumin er et protein som blant annet har til oppgave å bygge opp og underbygge vev i kroppen, for eksempel muskelceller. Nyre- og leversyke har ofte en lav albuminverdi, men dette normaliseres etter transplantasjonen.

Normalverdi:
Kvinne og mann:
18-40 år: 36-48 g/L
40-70 år: 36 – 45 g/L
Over 70 år: 34-45 g/L

Alkaliske fosfataser (Afos, ALP)
Afos og ALP er stoff som finnes i bl.a. lever. Stiger hvis det samler seg galle i leveren, d.v.s. at det er avløpshinder fra leveren til gallegangene.

Normalverdi:
Kvinne og mann over 18 år: 35-105 U/L

Amylase
Amylase er et stoff som finnes i bukspyttet som dannes i pankreas. Bukspyttet tømmer seg til tarmen der amylasen bryter ned karbohydrater. Høyt innhold av amylase i blod er tegn på en irritasjonstilstand i pankreas eller avløpshinder fra pankreasgangen.

Normalverdi:
Kvinne og mann: 10 – 65 U/L

Total bilirubin (Bili)
Total bilirubin (Bili) er et stoff som gir opplysning om leverfunksjonen. Forhøyet bilirubin gir gulfarving av det hvite i øynene og huden, urinen blir mørkere.

Normalverdi:
Kvinne og mann: 5 – 25 mikromol/L

CRP
CRP er et protein som stiger ved betennelse og infeksjon. Høy CRP kan være et infeksjonstegn som må utredes nærmere.

Normalverdi:
Kvinne og mann: under 4 mg/L

Fastende glukose (gluk)
Glukose eller blodsukker kan være vanskelig å regulere hos diabetikere de første ukene etter transplantasjonen på grunn av høy kortisondose. Ettersom kortisondosen reduseres vil blodsukkeret også synke.

Normalverdi:
Kvinne og mann: 4,2 – 6,3 mmol/L

GT
GT er et stoff som finnes i mange organer. Stiger ved leversvikt.

Normalverdi:
Kvinne under 40 år: 10 - 45 U/L
Kvinne over 40 år: 10-75 U/L
Mann under 40 år: 10-80 U/L
Mann over 40 år: 15 -115 U/L

Hemoglobin (HgB, Hb):

Hemoglobin finnes i de røde blodlegemene som blant annet transporterer oksygen i kroppen.

Produksjonen av hemoglobin er avhengig av erytropoetin; et hormon, som produseres i nyrene. Ved nyresvikt blir verdien av hemoglobin lav. Etter en vellykket nyretransplantasjon øker verdien, men det kan ta noen måneder.

Normalverdi:
Kvinne: 11,7 – 15,3 g/100 ml
Mann: 13,4 – 17,0 g/100 ml

Barn har andre referanseområder

Hb A1c  (Hemoglobin A1c )
Hb A1c (Hemoglobin A1c ) sier noe om gjennomsnittlig blodsukker de siste 2 – 6 ukene før prøven tas. Tas ved kontroll av diabetes, og etter transplantasjonen for å vurdere blodsukkeret over tid.

Normalverdi:
Kvinne og mann: 4 – 6 %

INR
INR er en metode for å måle blodets evne til å koagulere (levre seg). Brukes bl.a. for å dosere blodfortynnende medisiner som Warfarin (Marevan). Sier noe om leverfunksjonen.

Normalverdi:
Kvinne og mann: 0,8 – 1,2

Kalium (K)
Kalium er et mineral som finnes i kroppens celler og er nødvendig for nervenes, hjertets og musklenes funksjon. Høye kaliumverdier kan forårsake rytmeforstyrrelser i hjertet. Det er vanlig med høye kaliumverdier når en er nyresyk, men etter en nyretransplantasjon bruker kaliumverdien å stabilisere seg.

Normalverdi:
Kvinne og mann:  3,5 -4,4 mmol/L

Kalsium (Ca)
Kalsium og fosfor inngår i skjelettet, men finnes også i blodet. Disse mineralene behøves for dannelse av benvev og gir hardhet og styrke til skjelett og tenner. Kalsium- og fosforbalansen er ofte forandret hos nyresyke. Etter nyretransplantasjonen kan det ta litt tid før balansen gjenopprettes.

Normalverdi.
Barn under 18 år: 2,15-2,65
Kvinne og mann over 18 år: 2,15 - 2,51 mmol/L

Fosfor (P)
Kalsium og fosfor inngår i skjelettet, men finnes også i blodet. Disse mineralene behøves for dannelse av benvev og gir hardhet og styrke til skjelett og tenner. Kalsium- og fosforbalansen er ofte forandret hos nyresyke. Etter nyretransplantasjonen kan det ta litt tid før balansen gjenopprettes.

Normalverdi:
Kvinne over 16 år: 0,8 - 1,4 mmol/L
Mann 16-49 år: 0,7 - 1,6 mmol/L
Mann over 50 år: 0,7-1,3 mmol/L

Kreatinin (Kreat)

Kreatinin gir informasjon om hvor godt nyrene fungerer. Kreatininverdien står i forhold til muskelmassen. Transplanterte har ofte en høyere verdi.

Normalverdi:
Kvinne over 15 år: 45- 90 mikromol/L
Mann over 15 år: 60 - 105 mikromol/L

Karbamid (Urinstoff)
Urinstoff gir opplysninger om nyrefunksjonen, den påvirkes av kost og medisiner. Kreatinin er derfor et bedre mål på daglige variasjoner av nyrefunksjonen.

Normalverdi:
Kvinne 18-50 år: 2,6-6,4 mmol/L
Kvinne over 50 år: 3,1-7,9 mmol/L
Mann 18-50 år: 3,2 – 8,1 mmol/L
Mann over 50 år: 3,5-8,1 mmol/L

LD
LD er et stoff som finnes i hele kroppen. Innholdet i blodet sier noe om leverfunksjonen.

Normalverdi:
Kvinne og mann: 115-255 U/L

Leukocytter (leuk, hvite)
Leukocytter er hvite blodlegemer som har betydning for immunforsvaret. Om antall hvite blodlegemer synker for mye, blir en utsatt for infeksjoner. Ved en for lav verdi kan dosen på immundempende medikament reduseres.

Normalverdi:
Kvinne og mann over 16 år: 3,5 – 10,0 109/L

Trombocytter (Tromb)
Trombocytter er blodplater som utgjør en viktig del i blodkoagulasjonen (blodlevringen). Ved for lavt antall blir en lettblødende. En del immundempende medikamenter kan påvirke trombocyttene.

Normalverdi:
Barn under 18 år: 150-450 109/L
Kvinne og mann: 145 - 390 109/L

Nyttig litteratur og lenker

Litteratur:
”En reservedelshistorie”
Karl B. Waade. Norsk.
Aschehoug 1980, ISBN 82-03-10243-3/-1

”Morgongåvan”
Ingela Fehrman-Ekholm. Svensk.
Erfaring tanker og fakta rundt en nyredonasjon.
MedOrd forlag 1998, ISBN 91-630-6376-X

”Smil det videre”
Karianne Viken. Norsk
Fra livet med diabetes til frisk med nye organer
Skuffen forlag 2013, ISBN 9788299926300

”Utsikt mot livet”
Lena Essedahl. Svensk.
En fortelling i dagboksform om livet før og etter en levertransplantasjon.
Walberg og Wesström 1997, ISBN 91-630-6307-7

”Mitt bankande hjarte”
Alf Kjetil Walgermo. Ny-norsk ungdomsroman.
Cappelen Damm 2011, ISBN/EAN: 9788202333782

Lenker:
Norsk
LNT: www.lnt.no
Dansk nyreforening: www.nyreforeningen.dk  
Tidsskrift for Den norske lægeforening: www.tidsskriftet.no  
Norges diabetesforbund: www.diabetes.no  
Norske lover: www.lovdata.no
Landsforeningen for hjerte og lungesyke: www.lhl.no  
Stiftelsen organdonasjon: www.organdonasjon.no
Europeiske forsikring: www.europeiske.no   →produktutvalg → eksisterende sykdom.
Helseleksikon : www.helsenett.no  
Tips om reising, vaksiner, medisiner: www.reiseklinikken.no  
Folkehelseinstituttet: www.fhi.no  
Om munnstell: www.tannpleier.no  
Norsk nyremedisinsk forening: www.nephro.no  (linker til bl.a. tidsskrift og andre nyreforeninger)

Engelsk
National Institute of Diabetes, Digestive and Kidneydiseases: www.niddk.nih.gov  
Renalworld: www.renalworld.com   
The Nephron Information Center: www.nephron.com/index.shtml  
National Kidney Foundation: www.kidney.org  
University of Michigan: www.transweb.org
University of Iowa, Virtual Hospital: www.uihealthcare.org  

Kilder

Constructions of sexuality for midlife women living with chronic disease.
Debbie Kralik, Tina Koch, Kerry Telford.
Journal of Advanced Nursing, 2001; 35 s. 180-187.

En njurvård alla vinner på: förebygga och bromsa.
Per Åke Zillén
Dialäsen, 2010.

Etter transplantasjonen.
Informasjonshefte.
Novartis Norge AS, 2001

Frukt og bær - interaksjoner med legemidler.
Molden og Spigset, 2007. Tidsskrift Norsk Lægeforen nr 127: 3218 - 20.

Gemini Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF.
Nr. 2 –april 1999.

Hva kvinner og menn bør vite om Viagra. Nils Petter Thuesen.
Grøndahl Dreyer 1999.
ISBN 82-504-2561-8

Kolesterolboka for barn og ungdom.
Lipidklinikken Rikshospitalet 1999

Klinisk sykepleie.
Hallbjørg Almås (red).
Gyldendal akademisk, 2001
ISBN 82-05-28765-1
Kostbehandling ved høye blodlipider hos voksne.
Lipidklinikken Rikshospitalet 2000

LNT nytt.
Medlemsbladet til Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte – LNT.
Nr. 1, 2002
Nr. 2, 2002
Nr. 3, 2002

Mannen midt i livet.
Kenneth Purvis. Gyldendal 1994.
ISBN 82-05-22381-5

Mat og mosjon i hverdagen.
Temahefte fra statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
Kan bestilles fra:
http://www.sef.no/
Sosial- og helsedirektoratet avdeling for ernæring avdeling for fysisk aktivitet
Postboks 8054 Dep.
0031 Oslo
Telefon: 24163000 Faks: 24163005

Munnhygiene.
Anne Marie Flovik. Publikasjonsserie 5/1998
Institutt for sykepleievitenskap, universitetet Oslo.
ISSN 0801-5597

Nyresygdom og sexualitet.
Temahefte fra Nyreforeningen i Danmark, 1999

Sex i solnedgangen. Om eldre menn og deres seksualliv.
Kenneth Purvis, Gyldendal 1998
ISBN 82-05-25139-2

Sexual Concerns of the Renal Tranpslant Patient in the Ambulatory Care Setting.
Julie A. Fairman, RN, MSN.
AANNT Journal, 1982;9

Sexualitet och läkemedel.
Bygdeman, Lundberg, Ottoson, Sjøgren, Sundström.
Apotekarsocietetens förlag 1994.
ISBN 91-86274-52-X

Smil det videre: livet med diabetes, til frisk med nye organer.
Karianne Viken
Skuffen, 2013

Universitetsforlagets store medisinske ordbok.
Bengt I. Lindskog
Universitetsforlaget 1998
ISBN 82-00-42327-1

Vaksinasjon av pasienter med nedsatt immunforsvar.
Hanne Nøkleby.
Artikkel i Tidsskrift for den norske lægeforening nr. 28, 2002; 122: 2711-2

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62?q=

Folkehelseinstituttet:
http://www.folkehelsa.no/

Folkehelseinstituttet, Forebygging av matbåren smitte i helseinstitusjoner og ved graviditet: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/smitte-fra-mat-vann-dyr/flere-artikler/forebygging-av-matbaren-smitte-i-helseinstitusjoner/

Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. (2000). Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217?q=forskrift

Helsedirektoratets nettside:
https://helsenorge.no/

Helsedirektoratet, Helsedirektoratets offisielle kostråd: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet

www.helsenett.no

Helse og omsorgstjenesteloven. (2011) Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=kommunehelsetjenesteloven

Matportalen, Informasjon om sunn og trygg mat fra offentlige myndigheter: http://www.matportalen.no/matsmitte_og_hygiene/tema/kjokkenhygiene/miniplakat_ikke_nok_aa_vaere_god_kokk

Opplæringsloven (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=Opplæringsloven

Pasientreiseforskriften. (2015). Forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-25-793?q=forskrift

Sosialtjenesteloven. (2009).  Lov om sosiale tjenester i arbeids – og velferdsforvaltningen. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131?q=lovom sosiale tjenester  

Statens legemiddelverk:
http://www.legemiddelverket.no/

Statens næringsmiddeltilsyn:
www.snt.no

Fant du det du lette etter?