Ekspertsykehuset
Livet der nede- bli kjent med underlivet
Ta vare på underlivet ditt, for det er følsomt. Om noe kjennes feil, ta det på alvor. - Og husk at sosiale medier, reklame og pornografi ofte gir et skjevt bilde av hva som er helt vanlig og normalt.
Tekst: Marie Aasterød, Sykepleier, Olafiaklinikken, Seksjon for venerologi, Oslo universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner (NKSOI).
Olafiaklinikken er en poliklinikk for testing og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), og Vulvapoliklinikken i Oslo tar imot kvinner med ulike smertetilstander og hudlidelser i vulva. Her møter jeg kvinner med ulike vaginale plager, og jeg gir mange tips og råd til kvinner om deres underliv.
Marie Aasterød, Sykepleier, Olafiaklinikken.
Regelmessig testing – også hvis du ikke har plager
Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i Norge med 13689 tilfeller hos kvinner i 2021 av totalt 23447 smittede. Rapporterte infeksjoner er vanligst hos seksuelt aktive kvinner under 25 år.
Ved genital klamydia infeksjon er 60-80% av tilfellene asymptomatisk, altså uten plager, og vi råder kvinner under 25 år til å teste seg regelmessig. Med regelmessig mener vi etter ny partner eller for eksempel hver tredje måned dersom du har hyppig partnerbytte.
Gonoré er ikke like vanlig, men vi ser et at antall gonoréinfeksjoner øker, og omtrent halvparten av alle kvinner som får gonoré, har ingen symptomer. Derfor anbefaler vi kvinner å teste seg to uker etter sist de hadde sex for å ha en sikker test. Sikker test vil si et svar de kan stole på.
Det er nemlig sånn, at dersom du tar testen for tidlig, risikerer du at smitten ikke synes på testen selv om du er smittet (falsk negativ test). Dersom du får beskjed om at en du har hatt sex med, har fått påvist gonoré eller klamydia, er det viktig å følge opp selv om du ikke har plager selv. For hvis du har klamydia eller gonoré, kan du lettere bli smittet med andre seksuelt overførbare infeksjoner.
Beskytt deg med kondom eller vaksine
P-piller, spiral, p-stav og p-ring beskytter deg ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Mange Humant papillomavirus (HPV) smitter ved seksuell kontakt og infiserer slimhinner, og tre ulike humant papilloma virus-vaksiner er tilgjengelig på det norske markedet. Alle de tre vaksinene beskytter mot humant papillomavirus type 16 og 18. Disse to typene er de som oftest gir livmorhalskreft.
To av vaksinene beskytter i tillegg mot kjønnsvorter. Vaksinene virker forebyggende, og har best effekt når den gis før seksuell debut.
Humant papillomavirus-vaksine kan også beskytte mot en reinfeksjon, og du kan derfor ha nytte av vaksinen selv om du har hatt flere seksualpartnere. Det er ikke farlig å ta vaksinen dersom du allerede er smittet med humant papillomavirus, men vaksinasjon vil ikke kurere den pågående infeksjonen.
Vi anbefaler både vaksinerte og ikke-vaksinerte kvinner å delta i Livmorhalsprogrammet fra 25-års alder for å utelukke behandlingstrengende sykdom i livmorhalsen. Det er ikke nødvendig å ta celleprøve før du er 25 år, med mindre du har symptomer som krever utredning.
Dersom du er i tvil, så kontakt legen din. Kondom beskytter ikke alltid mot humant papillomavirus da det kan smitte ved intimkontakt fra område kondomet ikke dekker, men det er viktig at du bruker kondom for å beskytte deg mot seksuelt overførbare infeksjoner og uønsket graviditet.
Ta vare på ditt underliv- vær varsom med trender
Skjeden er selvrensende gjennom utfloden, og den trives faktisk best når den får være mest mulig uforstyrret. Når du skal vaske underlivet, bør du derfor kun vaske utvendig. Du bør for eksempel ikke skylle inn i vagina med dusjen. Det kan være fristende dersom du merker ekstra lukt, økt utflod eller liknende, men det kan faktisk gjøre vondt verre.
Ditt underliv trenger ikke kjemiske intimhygieneprodukter som vagitorier med glitter eller intimparfymer. Ikke hopp på trender uten at du undersøker de litt, og husk at ditt underliv er følsomt.
En trend som har vært diskutert flere ganger i sosiale medier, er «vaginal steaming» (V-steaming eller yoni steaming). Dette er en alternativ behandling hvor du sitter på huk over dampende vann som inneholder forskjellige urter. Kanskje det dufter godt, men ingen forskning eller sikre funn viser at vaginal damping har noen fordeler. Det har tvert imot forekommet skader på den sensitive huden ved for varm damp.
Dersom du har en genital hudsykdom som for eksempel lichen planus eller lichen sclerosus, eller du har kroniske smerter som ved vulvodyni eller vaginisme, er det viktig at du er ekstra påpasselig med huden din og vasker deg med olje i stedet for såpe eller vann.
Å beskytte underlivet sitt er viktig. Illustrasjonsbilde Shutterstock.
SoMe, reklame og porno er ikke realitet
Still deg kritisk til labiaplastikk, «mommy makeovers» og laserbehandling. Det er selvfølgelig tilfeller der operasjon er medisinsk begrunnet, og plages du for eksempel av lange indre kjønnslepper, så er dette mulig å korrigere med kirurgi, men for de aller fleste er dette ikke nødvendig.
Sosiale medier, noen influensere, reklame og pornografi gir ofte et skjevt bilde av hva som er vanlig og normalt. Dessverre er det mye penger å tjene på at du blir usikker og ønsker å fikse såkalte problemer. Det flotte er at vulva og vaginas utseende varierer. Vulva kan være forskjellig fra person til person både når det gjelder farge, størrelse og form. Dokumentaren «100 vaginas» viser dette på en fin måte. Det er også helt normalt at din vulva/vagina endres i løpet av livet.
Mange hormonelle endringer skjer både i puberteten og i overgangsalderen, om du har født barn og så videre. Tenk så mye bedre det hadde vært om vi aksepterer dette enn at vi «slåss mot naturen». Selvfølgelig er det din kropp, og du velger til en viss grad hva du vil gjøre med den, men tenk deg godt om og snakk med sakkyndige først.
Hva med kirurgi i underlivet?
For kvinner som har blitt omskåret, finnes det hjelp ved flere gynekologiske avdelinger ved sykehus i Norge. For eksempel ved gynekologisk avdeling på Ullevål sykehus er det et tilbud hvor du blant annet kan få hjelp til å åpne gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper. Hvis du er omskåret, kan du be din helsesykepleier, fastlege, eller jordmor henvise deg til deres poliklinikk. Du kan også ringe selv, for du trenger ingen henvisning, og det er ikke nødvendig med noen fysiske forberedelser.
Det er også mulig å få hjelp til å få laget en neovagina ved kirurgi. Dette gjennomføres ved Rikshospitalet for eksempel på en transkvinne eller på en kvinne som mangler skjede på grunn av en medfødt defekt, sykdom eller skade.
Om noe føles galt, ta det på alvor
Dersom du har plager eller du lurer på om noe er unormalt, anbefaler jeg at du oppsøker lege eller helsesykepleier for en vurdering. Dersom ikke legen din har nok kompetanse på dette området, kan du be om henvisning til en spesialist. Det er også viktig at du ikke forverrer en vond situasjon ved for eksempel å gjennomføre samleie til tross for smerter eller plager. Du bør jevnlig se på underlivet ditt med hjelp av speil. På denne måten er det enklere for deg å oppdage endringer og kunne hjelpe seg selv til bedre underlivshelse.