Pass på fingrene når kulda setter inn!

​Tekst: Øyvind Midtvedt, overlege ved Seksjon for revmatologi, Avdeling for revmatologi og hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon (KIT), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Øyvind Midtvedt, OUS.

Raynauds fenomen er vanlig. Omtrent 200 000 nordmenn har Raynauds fenomen og for de fleste er dette en ufarlig tilstand. Raynauds fenomen kjennetegnes ved anfallsvis redusert blodgjennomstrømming til fingre og tær.

Andre kroppsdeler som øreflipper, nese, tunge, brystvorter kan også rammes, men det er mindre vanlig. Anfallet ledsages av nummenhet, smerter og kan vare flere minutter. Det er særlig kulde som utløser anfall, men stress kan også utløse anfall.

Ved anfall trekker muskulaturen rundt de små pulsårene i fingre eller tær seg sammen. Blodstrømmen reduseres og fingre eller tær blir hvite. Etterhvert som de røde blodlegemene gir fra seg oksygen vil de bli blålilla.

Når blodårene åpner seg igjen og blodstrømmen gjenopprettes, kan det gi en rødlig farge av huden.

Til tross for at Maurice beskrev dette for over 100 år siden er vet vi fortsatt ikke hvorfor dette skjer.

Les mer om Maurice Raynaud på Wikipedia.

To hove​dtyper

Vi deler Raynauds fenomen inn i 2 ulike typer; primær og sekundær Raynauds fenomen.

De vanligste tilfellene er primær Raynauds fenomen der årsaken er ukjent.  Primær Raynauds debuterer gjerne i ung alder og ofte er det andre i familien med tilsvarende symptomer. Primær Raynaud gir ingen komplikasjoner eller alvorlige skader. Det er plagsomt, men det er ikke farlig.

Sekundær Raynauds fenomen kaller vi det når det oppstår på grunn av en underliggende sykdom eller årsak. Sekundær Raynauds fenomen debuterer som regel senere hos de over 30 år. Symptomene er gjerne sterkere og anfallene ofte hyppigere enn ved Primær Raynauds fenomen. Underliggende sykdommer eller årsaker til sekundær Raynauds fenomen kan være flere.

Det kan blant annet skyldes skade etter tidligere forfrysninger eller brannskader, nerveskader etter arbeid med vibrerende verktøy, bivirkninger av medikamenter, blod- eller revmatisk sykdom.

Nyoppstått Raynauds fenomen kan være det første symptom på en underliggende sykdom. En bør oppsøke lege hvis nyoppstått Raynauds fenomen. Legen vil undersøke om det er tegn til underliggende sykdom. En revmatolog vil studere kroppens minste årer, kapillærene, med et mikroskop (kapillaroskopi). Forandringer i kapillærene kan gi en pekepinn på at det foreligger en systemisk bindevevssykdom.

Bildet over viser normale kapillærer. Foto: Øyvind Midtvedt, OUS.

Bildet over viser forandringer som ved systemisk bindevevssykdom. Foto: Øyvind Midtvedt, OUS.

Beha​ndling

Vi har ingen kurativ behandling av Raynauds fenomen. Det viktigste man kan gjøre, er å holde seg varm, unngå stress, røyk eller medikamenter som kan forverre tilstanden. Det er viktig at en sørger for at hele kroppen er varm med bruk av lue, tykke votter og sokker. Ergoterapeut kan bistå i søke om varmehjelpemidler. Det finnes også diverse hjelpemidler som å få kjøpt.

I noen tilfeller kan en prøve ut legemidler, men disse har begrenset effekt. Kalsiumblokker er en type blodtrykksmedisin som kan prøves ut ved Raynauds fenomen. Det finnes også andre blodåreutvidende medikamenter, men de er lite utprøvd og forsøkes kun i de mest alvorlige tilfellene. Hvis det er alvorlig sirkulasjonssvikt med fare for sår i huden på grunn av mangelfull blodsirkulasjon (gangren), er det vanlig å gi et legemiddel (Ilomedin ) intravenøst.

Progn​​ose

Raynauds fenomen gir plager, men er vanligvis ikke et stort problem for de som rammes. Enkle forholdsregler er som regel tilstrekkelig for å unngå for plager. For unge personer kan det være riktig å ta hensyn til Raynauds fenomen ved valg av yrke. Revmatolog kan avdekke bakenforliggende revmatologisk sykdom. Hos de aller fleste er det ingen bakenforliggende sykdom.

Du kan lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset her!