Ekspertsykehuset
Peniskreft kan behandles
Hvis vi spør menn i dag, om hvilken kroppsdel de er mest redd for å miste, vil majoriteten oppgi penis. Er det en mistanke om peniskreft eller forstadier til peniskreft, så er dette er også den vanligste redselen vi ser når vi tar i mot menn som er henvist til Poliklinikken for urologisk onkologi på Radiumhospitalet.
Tekst: Andreas Hopland, overlege, Avdeling for urologi, Klinikk for kirurgi, inflammasjnsmedisin og transplantasjon (KIT), Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: Shutterstock og Nina G. Try, OUS.
Kan menn få kreft i penis?
Peniskreft er den mest sjeldne urologiske kreftsykdommen, og det er mellom 70 og 80 menn i året i Norge som får diagnosen. I tillegg finnes forstadier til kreft på penis, akkurat som kvinner får forstadier til livmorhalskreft før de får livmorhalskreft.
Andreas Hopland.
I Norge i dag er forstadier til peniskreft en underdiagnostisert gruppe med cirka 60 nyoppdagede tilfeller i året ifølge tall fra Kreftregisteret. Cirka 50% av forstadier- og peniskreft er forårsaket av HPV virus. Vi som jobber med peniskreft er derfor veldig glade for at gutter også får HPV-vaksine som en del av skolevaksinasjonsprogrammet.
Vi gutta har dessverre en lang vei å gå når det gjelder åpenhet rundt forstadier til- og peniskreft. Det er lite god tilgjengelig informasjon på nett, og mange menn er vettskremte når de først kommer til vurdering og behandling.
De yngste pasientene vi har til behandling er tidlig i 20-årene og de eldste er godt oppi 90-årene.
Hva er symptomene?
For å få kreft i penis må du først ha hatt forstadier til kreft. Dette opptrer gjerne som kløende utslett, små sår, pigmentforandringer og liknende, og kan oppstå på penishodet, i forhuden og på penisskaftet.
Peniskreft opptrer gjerne som et sår eller en svulst/utvekst, men kan også opptre som tilbakevendende infeksjoner under forhuden eller blødning fra under forhuden hvis en har trang forhud, eller som en hard og ubehagelig/smertefull klump i penis. De aller fleste tilfellene av forstadier- og peniskreft opptrer i penishodet og i forhuden.
Illustrasjonsbilde fra Shutterstock.
Hva slags behandling kan du få?
Forstadier, eller penil intraepithelial neoplasi (PeIN) kan behandles på flere forskjellige måter som inkluderer imunnstimulerende midler, laser, kirurgi og fotodynamisk behandling, såkalt PDT behandling.
De siste årene har det kommet mange nye kirurgiske behandlingsmuligheter. Målet ved kirurgi er alltid maksimal organbevaring med sikkert onkologisk resultat. Det er viktig å ha inngående kjennskap til pasientens vannlatingsfunksjon samt seksualfunksjon og orgasmefunksjon både før og etter en ble syk.
Diagnostisering
Ved mistanke om PeIN eller kreft i penis, vil det bli tatt en vevsprøve for å verifisere diagnosen som en del av utredningen før vi går videre. Ved mistanke om kreft i penis vil du sannsynligvis bli utredet med MR av penis og bekken, samt ultralyd av lysker og eventuelt CT undersøkelse eller PETCT undersøkelse av resten av kroppen for å finne ut om sykdommen har spredd seg.
MR bildene brukes spesielt for å se på dybdevekst med tanke på å få til mest og best mulig organsparende kirurgi. Vi behandler en stadig større andel av pasientene våre med nye organsparende teknikker som for eksempel å bytte ut de ytterste cellelagene på penishodet med delhud for å bevare best mulig seksualfunksjon. Dette kalles for glans resurfacing.
Rekonstruksjoner
Hos pasienter hvor vi må gjøre større inngrep har vi muligheter for å gjøre forskjellige rekonstruksjoner enten i samme operasjon eller på sikt. Man kan også rekonstruere hele penis hos de få det er behov for på sikt, en såkalt neofallos.
Hvis peniskreften sprer seg, er det stort sett alltid til lyskene først. Lyskeglandelkirurgi gjør vi både åpent og med robot i dag. Hvis kreften har spredd seg videre til lymfeknuter i bekkenet opererer vi disse ut med robotkirurgi.
Noen pasienter anbefales cellegiftbehandling før eller i etterkant av kirurgi.
Foto: NRK.
Hva skjer etter kreftbehandlingen?
Pasienter med PeIN forandringer følger vi i 1 år på Poliklinikk for urologisk onkologi, mens pasienter med kreft følges i 5 år. Dette gjør vi for å kunne finne tilbakefall av sykdommen tidlig.
Vårt fokus er ikke lengre kun på selve kreftproblematikken, men også på alt rundt selve peniskreften.
Hvordan fungerer vannlatingen?
Er det behov for hjelpeutstyr/ekstra kirurgi til dette?
Hvordan fungerer det seksuelt?
Trengs det oppfølgning fra sexolog?
Hvordan har sykdommen påvirket familieforholdene?
Trengs det oppfølgning fra familieterapeut?
Er det problemer med lymfødem?
Trengs det oppfølgning av fysioterapeut med lymfødem kompetanse?
På OUS Radiumhospitalet er vi så heldige at vi har alle yrkesgrupper som er samlet om behandlingen av denne pasientgruppen på ett og samme sted, og pasientene får i dag en bred og tverrfaglig god oppfølgning både før- og etter selve kreftbehandlingen.
Det som gjenstår for at behandlingstilbudet til denne gruppen skal bli enda bedre er større åpenhet rundt denne sykdommen, noe vi håper at blogginnlegg som dette kan være behjelpelige med.
Her kan du lese mer om Poliklinikk for urologisk onkologi ved OUS Radiumhospitalet.
Les mer om behandling av peniskreft ved Urologisk avdeling ved OUS.
Her kan du lese flere saker fra Ekspertsykehuset
Les flere saker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no