Diabetikere må kontrollere øynene sine jevnlig og tidsnok
De fleste diabetikere har ingen symptomer på øyeskader og må derfor gå jevnlig til øyelege for å ta foto av øyebunnen fordi diabetes kan gi øyeskader.
I anledning Verdens diabetesdag 14. november ble det onsdag 1. november arrangert en stor helsedag for kvinner. Målgruppen var kvinner med innvandrerbakgrunn. Arrangementet var et samarbeid mellom Diabetesforbundet, Norske Kvinners Sanitetsforening, Røde Kors og Oslo universitetssykehus og tema var diabetes.
- Jo lenger du har hatt diabetes, jo større sjanse er det for at du kan få diabetes retinopati, en komplikasjon av diabetes, sa øyelege Dag S. Fosmark i sitt miniforedrag om øyeskader og diabetes.
Salen var fullsatt av interesserte kvinner og mange ønsket svar på sine spørsmål om diabetes, både forebygging og behandling. Øyeleger fra Oslo universitetssykehus tilbød gratis øyeundersøkelser (foto av øyebunnen) til alle som ønsket og det ble fort kø.
Forebygging
Det viktigste personer med diabetes kan gjøre for å unngå synstap og blindhet, er å ha god kontroll på sin diabetes, blodtrykk og fettstoffer i blodet. I tillegg må alle ha jevnlig undersøkelse hos øyelege med øyebunnsfoto eller hos annet kvalifisert personell under oppsyn av øyelege.
Alle diabetikere skal ha en slik undersøkelse minst hver annet hvert år hvis alt er stabilt (nasjonale retningslinjer) og årlig hvis det er milde forandringer. Straks det oppdages mer alvorlige forandringer, må det en grundig øyelegeundersøkelse til med tanke på behandling.
Forebygging av senskader starter allerede når diagnosen diabetes stilles. I de fleste tilfeller gir ikke disse forandringene noen form for symptomer. Synstap eller synsforstyrrelser oppstår svært sent i sykdomsforløpet.
Også ordføreren i Oslo, Marianne Borgen, testet fotoapparatet som øyelegene brukte (bildet nedenfor).
- Diabetes rammer hele familien og ikke-vestlige innvandrere har mer diabetes enn andre. Vi må drive mer forebygging og behandling, sa ordføreren, og la til at fysisk aktivitet hjelper mot alle sykdommer.
Diabetesretinopati
Diabetikere kan få stort sett alle øyesykdommer som andre kan få, men de aller fleste vil, når de har hatt diabetes over 10-20 år, få en eller annen grad av diabetesretinopati. Dette er en komplikasjon ved diabetes.
Diabetes er en systemsykdom som rammer store og små blodårer i kroppen. Påvirkning av store blodårer som kan for eksempel gi hjerteinfarkt, mens påvirkning av de små blodårene gir typisk diabetisk nevropati (sykdom i nerver), nefropati (sykdom i nyrer) og retinopati (sykdom i netthinne).
Diabetesretinopati utvikler seg over tid på grunn av høyt blodsukker som gir skade av de små blodkarene og nervecellene i netthinnen. Høyt blodtrykk og kolesterol er medvirkende til skaden.
De første forandringene
De første forandringene er små utposninger på blodårene som ses som røde prikker i netthinnen. De skadede blodårene og utposningene kan lekke. Økende skade gir små blødninger og blodårer kan tettes igjen, og det blir dårlig ernæring i netthinnen. Netthinnen forsøker å reparere dette med å danne nye blodårer. Disse er av dårlig kvalitet og vokser uten kontroll og kan derfor gjøre stor skade ved å gi større blødninger, arrdannelser, netthinneløsning og i verste fall blindhet.
