Han er en av få som forsker på blodåremisdannelser

Smerteforskning Radiologi

Smerte er den plagen som rapporteres hyppigst hos pasienter med blodåremisdannelser. Sigurd Berger jobber nå med å finne ut hvilken behandlingsmetode som er best, og hvordan behandlingen påvirker livskvaliteten til pasientene. 

Sigurd Berger
Sigurd Berger

​På Klinikk for Radiologi og nukleærmedisin ved Rikshospitalet møter vi Sigurd Berger. Han er spesialist i radiologi og jobber som intervensjonsradiolog. I tillegg til sin jobb ved klinikken har han en 50 prosent forskerstilling i Helse Sør-Øst, og har gjennom sin forskning på blodåremisdannelser sterk tilknytning til forskningsnettverket NORSMAN. Denne forskningen er en del av Berger sitt doktorgradsprosjekt. 

Et sted mellom 1-1,5 prosent av befolkningen har misdannelse på blodårene. Mange har få symptomer og trenger ikke behandling mens andre kan ha store plager. Symptombildet kan variere, men smerter er den plagen som rapporteres hyppigst. Dette skyldes at blodåremisdannelsene fylles med blod og gir trykksmerter. Det kan også oppstå proppdannelser som kan medføre betennelse. 

– Av og til ser man at misdannelsen gir trykk på nerver og ledd, sier Berger.

Misdannelsene kan dessuten være kosmetisk plagsomt, spesielt i hals- og hoderegion.

– Denne typen misdannelser kan man ha overalt på kroppen, også i hjernen. Mitt prosjekt handler imidlertid om blodåremisdannelser utenfor hodet, sier Berger.

Behandlingsmetoder

Prosjektet med forskning på pasienter med misdannelser i blodårene, kalt vaskulære malformasjoner på fagspråket, startet i 2011/2012. Berger tok over dette da han startet ved klinikken i 2015. Han forteller at det er flere måter å behandle misdannelsene på, avhengig av type av misdannelse og lokalisasjon.

– Det finnes ulike typer misdannelser, men man kan grovt skille mellom de med rask blodgjennomstrømning og de med langsom blodstrøm. Mange pasienter med misdannelser i armer eller bein har god hjelp av støttestrømpe som bidrar til å presse blodet ut av misdannelsen. Hvis dette ikke har effekt er det hovedsakelig to behandlingsmetoder; kirurgi eller intervensjonsradiologisk behandling, sier Berger. 

Sklerosering er en intervensjonsradiologisk metode som benyttes til å behandle misdannelser med langsom blodstrøm. Det brukes i dag to ulike stoffer som sprøytes inn i blodåremisdannelsen. Målet med dette er å ødelegge de syke blodårene, og på den måten fjerne presset som dannes og dermed fjerne smerten pasientene opplever.

– Noe av det vi forsker på er forskjellen på disse stoffene. Vi ønsker å se på forskjell i effekt og bivirkninger, sier Berger.

Tre delstudier

Berger forteller at det tidligere har vært gjort få gode studier på området. Noe av det som gjør feltet vanskelig er at blodåremisdannelsene er svært heterogene og arter seg veldig ulikt fra pasient til pasient. Det er derfor vanskelig å standardisere behandlingen, noe man er nødt til å gjøre i store studier hvor man vil undersøke om ulike behandlingsmetoder har forskjellig effekt. 

– Det er få studier som ser på hvordan det går med disse pasientene over tid, sier Berger. 

Studien til forskeren er delt inn i tre deler.

– Vi ønsker å undersøke pasientenes livskvalitet sammenlignet med normalbefolkningen, samt eventuelle endringer etter behandling. Vi undersøker om det er mulig å skille de ulike blodåremisdannelsene med MR-undersøkelse. Og vi sammenligner to ulike stoffer som brukes i sklerosering, med henhold til effekt og bivirkninger.

I sistnevnte studie har Berger og medarbeidere nå inkludert omtrent 100 pasienter, men han trenger cirka 40 til for å oppnå sikre resultater. I studien som omhandler livskvalitet og MR-undersøkelse er dataene innsamlet, og han jobber nå med å analysere dataene. 

Berger håper å få utgitt første artikkel fra studien i 2018. 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.