Operasjon - mye mer enn bare knivtid

​Tekst av: Anne Melaas og Kristin Jodal Hjemgaard, ledende spesialsykepleiere, fag/drift, Operasjon 3, Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken, OUS.
Foto: Kristin og Anne. @Operasjonssykepleierne, Instagram.

Operasjonssykepleie

Rundt 100 operasjonspasienter trilles inn på grønn sone her på Operasjon 3 Rikshospitalet hver uke. Dette er pasienter i alle aldersgrupper med tilstander og sykdommer innenfor fagområdene øre-nese-hals, plastikk kirurgi og føde.

Operasjonene er både planlagte og akutte, og det er mange samarbeidsoperasjoner med flere fagfelt. Operasjonssykepleie mot disse pasientene handler om å ivareta en stadig mer kompleks pasientgruppe som har behov for avansert kirurgisk behandling. Det innebærer høy faglig forsvarlighet og kompetanse både inne og utenfor operasjonsstuen. 

Helsehjelpen som operasjonssykepleierne yter hver dag i operasjonsavdelingen kan oppfattes som lite synlig for både pasient og andre grupper i helsevesenet, til tross for at det har vært en nasjonal spesialisering for operasjonssykepleiere siden 1930.

Vi har derfor et ønske om å synliggjøre at det skjer så mye mer på operasjonsavdelingen vår utover knivtiden.

Koordinering av dagens operasjonsdag

Gjennomførelsen av driften er et puslespill som må koordineres tett og nøye sammen med fagfeltene våre, både i forkant og fortløpende i løpet av dagen.  Overordnet mål er å sørge for god utnyttelse av kapasitet i kirurgisk virksomhet og samtidig ivareta god pasientsikkerhet og kvalitet.

Vi som operasjonssykepleiere innehar ulike funksjoner i operasjonsavdelingen for å ivareta at et elektivt operasjonsprogram gjennomføres som planlagt, samtidig som det må sørges for at det er tilstrekkelig kapasitet til å håndtere øyeblikkelig hjelp forsvarlig når det kommer.

Teamlederen vår, som er en erfaren operasjonssykepleier, har ansvar for logistikken og samarbeider gjennom dagen med anestesisykepleier og evt. kirurger/ anestesileger.  Alle jobber mot at dagens program blir gjennomført med færrest mulig strykninger av operasjoner.

Det er mange forhold som må tas hensyn til for teamleder: omprioriteringer av pasienter, øyeblikkelig hjelp, fravær/sykdom, opplæring, lunsjavløsninger, studentevalueringer/refleksjoner, ammefri, toalettbesøk, akutt behov for drikke, fagutvikling og så videre.

Hva gjør en operasjonssykepleier?

Det er nok mange som har lurt på hva en operasjonssykepleier egentlig gjør. Vi jobber jo ganske skjermet inne på grønn sone hvor det er lite innsyn, og beveger oss lite utenfor egen avdeling.

I Norge er operasjonssykepleiere autoriserte sykepleiere med en videreutdanning/ master innen operasjonssykepleie. Vi innehar gode kunnskaper og kompetanse innen anatomi og fysiologi, hygiene og smittevern, håndtering av instrumenter og medisinsk-teknisk- utstyr, samt forebygging av skader på muskler, skjelett og nerver.

Operasjonssykepleiere er en del av et kirurgisk team og samarbeider tett med kirurger, anestesisykepleiere og anestesileger. Utenfor operasjonsstuen er vi avhengig av god samarbeid med laboranter, renhold og sterilsentralen for gjennomføring av operasjoner.

På Operasjon 3 er det operasjoner på 8 til 9 stuer hver dag. Ut fra kompleksiteten på operasjonene er det behov for 2- 4 operasjonssykepleiere på hver stue. Operasjonssykepleierne innehar to ulike funksjoner inne på stuen, koordinerende og sterilt utøvende. Disse rollene rulleres på, og alle operasjonssykepleiere kan inneha begge.

Sterilt utøvende operasjonssykepleier

Dette er den rollen som kanskje de fleste forbinder med operasjonssykepleie: Operasjonssykepleieren håndterer instrumenter og engangsutstyr, og assisterer kirurgene under operasjonen. Dette er en rolle som inneholder mer enn å være håndlanger til kirurgen. 
Sterilt utøvende har ansvar for kontroll av at utstyret er i orden og at antall instrumenter og engangsutstyr stemmer under hele operasjonen. Det kan være mye instrumenter, kompresser, nåler og annet utstyr i operasjonsfeltet under en operasjon. For at det ikke skal gjenglemmes noe i pasienten, er det viktig at kontinuerlig kontroll utføres gjennom hele operasjonen fra start til slutt.

Operasjonssykepleierne etterstreber å ligge forut i assistansen med instrumenter og utstyr for å sikre god flyt i operasjonen og at unødvendige pauser oppstår. Når det er nødvendig bidrar sterilt utøvende aktivt inn i assistansen i operasjonsfeltet, og må kontinuerlig sikre at steriliteten overholdes på alt av utstyr, sterilt dekke og kollegaers bekledning. Det er fort gjort at noen kommer borti noe som ikke er sterilt eller at utsyr glir ned mot gulvet.

Alt under hoftehøyde regnes faktisk som usterilt ..

Koordinerende operasjonssykepleier

Operasjonssykepleierne selv oppfatter ofte denne funksjonen som den mest komplekse og utfordrende å ivareta. Denne rollen kan kreve både erfaring og kompetanse, og på større inngrep innehar ofte den mest erfarne operasjonssykepleier den.

Planleggingen av operasjonen starter ofte før pasienten ankommer operasjonsstuen.

Det må sikres at alt av nødvendig utstyr som skal brukes er inne på stuen eller lett tilgjengelig, og at det virker slik det skal. Dersom ikke, må det organiseres deretter. Det er mye utstyr som brukes, og dermed også potensielt mye som må organiseres. 

 Pasienter i narkose er utsatte for å få vevs- og nerveskader. Disse skadene kan gi pasienter plager og komplikasjoner i lang tid etterpå.

Den koordinerende operasjonssykepleieren har et ansvar for å legge til rette for en god leiring på operasjonsbordet slik at skader kan unngås. Det må brukes kunnskaper om anatomi/ fysiologi, og hvilke hjelpemidler som kan brukes for å gi god trykkavlastning. Alle pasienter trenger individuell tilpasning, samtidig som det må sikres god tilgang til området hvor operasjonen skal utføres.

Inne på operasjonsstuen er det mye som er sterilt, og operasjonssykepleieren har det overordnede ansvar for at steriliteten blir ivaretatt under operasjonen. Før pasienten kan dekkes med sterilt engangsdekke, må hud og slimhinner desinfiseres. For å forebygge postoperative sårinfeksjoner brukes det desinfeksjonsvæsker for å redusere den permanente og midlertidige bakteriefloraen.

I løpet av en operasjon er det mye som skjer: Gjennomføring av trygg kirurgi, nye prosedyrer som skal utføres, utstyr som må hentes eller ikke virker, fortløpende dokumentasjon, callinger, opplæring, kontroll av pasienten underveis, saftservering, kirurgisk telling, håndtering av ulikt medisk teknisk utstyr, ta seg av studenter og vordende fedre som synkoperer, beskjeder og koordinering.

Alt dette og mye til, har koordinerende daglig ansvar for. Kanskje ikke så rart at det kan bli litt hett i topplokket iblant..

God helsehjelp merkes ikke

Operasjonssykepleierens forebyggende kompetanse er et viktig bidrag til pasientsikkerheten innenfor operativ virksomhet. Har vi gjort en god jobb, merkes det ikke. Dårlig planlagt og utført jobb kan gi dårlig utnyttelse av ressurser på operasjonsavdelingen, og gi pasienten komplikasjoner som postoperative sårinfeksjoner, trykk- og nerveskader og økt smittespredning.

Det settes høye krav til effektiv drift i operasjonsavdelingen, samtidig som hver enkelt operasjonspasient har krav på individuell planlegging og helsehjelp. Knivtiden styrer i stor grad driften i en operasjonsavdeling og estimerer ressursbruken.

Nå som dere har fått litt innsikt i hva operasjonssykepleier gjør, håper vi at vi har klart å formidle at tiden pasienten er inne på grønn sone inneholder en god del mer enn bare knivtiden…

Her kan du lese mer om Operasjonsavdelingen i Akuttklinikken ved OUS.

Les mer om dine muligheter som sykepleier ved OUS.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset - OUS sin blogg for fag, forskning og innovasjon!