Ekspertsykehuset

Musikkterapi som prosedyrestøtte for syke barn og unge

Prosedyrer kan ofte være en stor jobb for pasient og deres familier når de er innlagt på sykehuset. Kanskje innebærer prosedyren at det vil gjøre vondt. Andre ganger preges situasjonen av at pasienten er usikker og bekymret fordi de mister kontroll og ikke vet helt hva som skal skje.

En gruppe mennesker som ser på en datamaskin
Med tillatelse fra familien/aktører. Foto: Foto og videotjenesten, UiO.

Musikkterapi på OUS

Musikken som verktøy for mestring og kilde til refokusering og trygghet.

• Musikkterapi er tilgjengelig for alle inneliggende barn og unge mellom 0-18 år.
• Musikkterapeutene på OUS Rikshospitalet og Ullevål, jobber på tvers av alle barnepostene og tilbyr individuell behandling, i tillegg til grupper og miljøterapeutiske tilbud.
• Pasientene blir henvist til musikkterapi i DIPS og blir prioritert ut i fra sykdomsfase og behov.

Bilde av Tone Steinhardt
Bilde av Julie Mangersnes

Tone Leinebø Steinhardt og Julie Mangersnes, musikkterapeuter.

Hvordan kan musikkterapeuten støtte pasienten og familien under medisinske prosedyrer?

Prosedyrer kan ofte være en stor jobb for pasient og deres familier når de er innlagt på sykehuset.

Bilde av barn

Med tillatelse fra familien/aktører.

Kanskje innebærer prosedyren at det vil gjøre vondt. Andre ganger preges situasjonen av at pasienten er usikker og bekymret fordi de mister kontroll og ikke vet helt hva som skal skje.

For at pasienten skal komme best mulig gjennom prosedyren, krever dette blant annet god forberedelse gjennom trygghet, oversikt, kontroll og forutsigbarhet i den grad det er mulig. Dette er det mange som er gode på i sykehuset!

Forberedelse

Musikkterapeuten får gjerne en henvisning hvis prosedyren er spesielt krevende, prosedyren skal skje over lengre tid eller at barnet er redd og man ønsker å forsøke andre metoder enn for eksempel beroligende medisiner.

Musikkterapeuten jobber aller helst med barnet i forkant av prosedyren i form av å forberede barnet på det som skal skje. Dette skjer gjerne sammen med sykepleier eller lege som skal utføre prosedyren. Vi snakker også da om hvordan musikken kan fungere som barnets eget verktøy i en trygg situasjon sammen med musikkterapeuten.

Prosedyrer kan ofte være en stor jobb for pasient og deres familier når de er innlagt på sykehuset. Kanskje innebærer prosedyren at det vil gjøre vondt. Andre ganger preges situasjonen av at pasienten er usikker og bekymret fordi de mister kontroll og ikke vet helt hva som skal skje.

For at pasienten skal komme best mulig gjennom prosedyren, krever dette blant annet god forberedelse gjennom trygghet, oversikt, kontroll og forutsigbarhet i den grad det er mulig. Dette er det mange som er gode på i sykehuset!

Bilde av sykepleier

Med tillatelse fra familien/aktører.

Musikken som co-terapeut

Musikken i seg selv kan virke som en trygg ramme med rom for dedikerte oppgaver som barnet kan fokusere på underveis, som for eksempel å spille sammen på instrumenter.

Musikken kan også ha som mål om å berolige og trygge barnet, da ofte ved at musikkterapeuten synger eller improviserer musikk som barnet velger eller kanskje liker fra før. Kunnskapen om hvordan musikk virker på kroppen og i hjernen spiller da en stor rolle.

Det å være samlet om en musikalsk oppgave, eller å være fokusert på en sang en kjenner og får velge vers til, har vi erfart gjør at barnet blir mer rolig og dermed kan få overskudd til å følge med på det som skjer i prosedyren.

For eksempel å ta inn informasjonen som gis underveis og dermed opplever større grad av kontroll i prosedyren. Direkte avledning som fokuserer oppmerksomheten helt bort fra prosedyren, ser vi oftest er mest aktuelt for de aller minste pasientene (under 7 måneder).

Noen ganger blir barnet allikevel svært redd, og vi kommer ikke alltid unna med at det blir vanskelig eller vondt underveis.

Da kan musikken trøste, ramme inn og bekrefte følelser som oppstår. Samtidig kan musikken være med på å dempe for eksempel smerteimpulser da vi leder oppmerksomheten over på noe annet.

Det er viktig å presisere at en samtidig er fokusert på det som faktisk skjer, med mindre barnet selv har ytret ønske om for eksempel å lukke øyene.

Musikken kan også påvirke de andre ansatte og foreldre som er i rommet positivt, ved at det blir en annen stemning som igjen kan bidra til for eksempel å redusere nervøsitet i forkant av prosedyren.

Bilde av gråtende barn

Med tillatelse fra familien/aktører.

Bilde av rolig barn

Med tillatelse fra familien/aktører.

Musikkterapeuten har sitt hovedfokus på barnet og familien, samtidig som vi er trent i å følge med på det medisinske som skjer.  Vi tilpasser det musikalske til det som skjer i prosedyren i øyeblikket, for så på best mulig vis kunne møte pasienten sin opplevelse og akutte behov.

- Det er ofte en veldig stor jobb for oss foreldre, å skulle ha barnet på fanget, trøste, avlede, å finne på noe barnet kan gjøre… samtidig som vi selv også er bekymret for om prosedyren i seg selv går bra. Da har det vært helt uvurderlig og ha en musikkterapeut som på en måte tar over ansvaret fra oss.

Foreldre til jente -5 år

Erfaringer vi har gjort oss

  • Verdien av et godt tverrfaglig samarbeid øker muligheten for å lykkes
  • Vi ser at bruk av beroligende medikamenter reduseres i mange tilfeller
  • Pasienten og familien blir svært delaktige i prosessen med å mestre vanskelige situasjoner, og kan bruke disse verktøyene også i andre krevende situasjoner
  • Viktigheten av alene å kunne ha fokus på barnet og familien i øyeblikket. Det gir større mulighet for å lykkes med å gjennomføre prosedyren med minst mulig belastning for barn og pårørende. En god innvestering av tid!

Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon om musikkterapi? Ta gjerne kontakt med oss.

OUS, Rikshospitalet: E-post: musikk@ous-hf.no
Telefon: 23074486

OUS, Ullevål: E-post: us-musikk@ous-hf.no
Telefon: 22119501

Her kan du lese mer om musikkterapi ved Oslo universitetssykehus.

Her kan du lese mer om musikkterapi for barn og unge i Barne- og ungdomsklinikken og avansert hjemmesykehus, OUS.

Tekst: Tone Leinebø Steinhardt og Julie Mangersnes, musikkterapeuter ved Avdeling for barn- og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), Oslo universitetssykehus. Foto: Foto og videotjenesten, UiO.



Sist oppdatert 27.09.2022