Ekspertsykehuset
Hjernen trenger mat!
Rundt 1% av befolkningen utvikler i løpet av livet en anoreksi. Når en er alvorlig syk av en spiseforstyrrelse påvirkes kroppen og følelsene på mange ulike måter. Nyere forskning viser oss hvordan hjernen påvirkes av undervekten som følger med sykdommen. Nok mat og vektoppgang er en forutsetning for å bli frisk.
Tekst: Jill Solberg Holm, psykologspesialist og Rut Anne Thomassen, klinisk ernæringsfysiolog, Barne- og ungdomsklinikken, OUS. Foto: OUS, privat og Shutterstock.
Anoreksi er en alvorlig spiseforstyrrelse med store fysiske og psykiske følger. Sykdommen opptrer i hovedsak hos unge kvinner, men også blant gutter og menn.
En forstyrret kroppsopplevelse og en sterk drivkraft for å gå ned i vekt, gir selvpåførte spiserestriksjoner og overdreven fysisk aktivitet.
Jill Solberg Holm og Rut Anne Thomassen. Foto: Privat.
Anoreksi og ernæring
Når kroppens energibehov ikke dekkes, vil den gå inn i en sparefase, der den ikke bruker mer energi enn det som er helt nødvendig for å opprettholde kroppens livsviktige funksjoner.
Barn eller ungdom som får for lite energi vil oppleve at kroppen stanser veksten for å bruke energien på at blant annet hjerte skal slå, blodet pumpes, hjernen skal tenke og nyrene skal skille ut urin. Men når energien blir lav i en lengre periode vil også disse funksjonene bli dårligere, hjertet klarer ikke å pumpe ut så mye blod og hjernens funksjon blir redusert.
Psykologiske konsekvenser
Mange er interessert i hvordan hjernen blir påvirket av underernæring. Selv om hjernen kun utgjør omtrent to prosent av kroppens samlede vekt, så bruker den cirka 20 prosent av den samlede energien som kroppen bruker når den slapper helt av. Vi kan derfor tenke oss at hjernen påvirkes når en er underernært, i tillegg til at det kan ha psykologiske konsekvenser.
Illustrasjon av OUS.
Fra tidligere forskning vet vi at pasienter med anoreksi har redusert hjernemasse, inkludert volum og tykkelse på hjernebarken. Dette normaliseres heldigvis når pasienten når en normal vekt. Siden mekanismene bak dette ikke er godt kjent, har det nylig blitt gjennomført et forskningsprosjekt hvor vi har jobbet med en gruppe forskere fra RASP (v/Lasse Bang) med å studere MR bilder fra 85 personer med anoreksi, hvorav 94 % kvinner. Spesielt ønsket vi å se på alder og hvor alvorlig undervekten var og hvordan dette virket inn på forandringer i hjernen.
Alder og lav kroppsmasseindeks påvirker hjernen
Det vi fant var at både alder og lav kroppsmasseindeks (KMI) påvirker hjernen. Jo lavere vekt i forhold til ens egen høyde (KMI), jo mer «krympet» var hjernen. Det vil si både lavere masse og tynnere hjernebark. Vi fant også at de eldre pasientene hadde mindre hjerne enn de yngre. Dette er et kjent funn, og en naturlig utvikling for alle mennesker etter hvert som man blir eldre.
Det er vanskelig å si helt konkret hva som skjer når hjernen krymper. Forskning har vist at det ikke er et enkeltområde i hjernen som blir mer påvirket, men mer at hjernen generelt mister volum og masse. Undervekt og endringer i hjernen får også konsekvenser for psyke og atferd. Utgangspunktet for vår kunnskap om dette er det kjente eksperimentet «Minnesota starvation experiment» fra 1950. Her sultet man rett og slett 36 friske menn, og studerte hvilke endringer som oppstod. De fant at de aller fleste opplevde perioder med stort emosjonelt stress og/eller depresjon.
Mennene fortalte at det var vanskelig å konsentrere seg, forstå godt og ta valg. I takt med vekttapet og de kroppslige endringene endret også mennenes psyke seg drastisk. De utviklet symptomer på depresjon og andre psykiske lidelser. De ble beskrevet som irritable, asosiale, engstelige, emosjonelt ustabile og mistet motivasjon og initiativ. Noen av dem viste også atferder som har likhetstrekk med spiseforstyrrelser, slik som overspisingsepisoder, ritualiserte og til dels bisarre spisevaner, og var veldig opptatt av mat. Alle plagene forsvant når mennene ble fikk nok ernæring, og de følte seg bedre når vekten gikk opp.
Støtte, motivere pasient og familie
For pasienter med anoreksi viser dette hvor viktig vektoppgang og normalisering av vekt er som et ledd i behandlingen og klinisk kan vi se at mange typiske «psykologiske» symptomer faktisk forsvinner etter hvert som vekten normaliseres.
For å normalisere vekten må pasienten få i seg mer energi enn kroppen forbruker på naturlige prosesser som hjerte-, nyrer- og hjerneaktivitet og fysiske aktivitet. Dette kan være krevende for pasient og familie.
En viktig del av behandlingen ved Barneklinikken består i å støtte og motivere pasient og familie til å følge en kostplan og begrense aktivitet for å nå energimålene og sikre vektøkning. Psykologisk arbeid på flere nivå er selvsagt også essensielt for en god behandling.
Lenker:
Lenke til Sosialpediatrisk seksjon ved Oslo universitetssykehus.
Seksjon for barneernæring - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)
Referanse: Spiseforstyrrelser Forståelse og behandling. Rø et al., 2020.
Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!
Les mer om fremtidens pasientbehandling:
Regional utviklingsplan 2040 - Helse Sør-Øst RHF (helse-sorost.no)