Det viktigste minuttet i livet er det aller første

​En bekymret førstegangspappa står rett bak ryggen vår og ser på. Hjelper den behandlingen vi gir? Han tør ikke spørre. Men så, helt plutselig strømmer høylytt babygråt ut i rommet. Det gikk bra. Stemningen skifter til ubeskrivelig glede. Det kjennes som et mirakel hver gang vi redder et liv.

Nyfødtavdelingen ved OUS

I Norge fødes ca. 55 000 barn årlig. Om lag 10 prosent av alle barn som blir født til eller nær termin, trenger stimulering for å begynne å puste. 3 prosent trenger pustehjelp med maske og bag.

Omtrent 65 barn (0,1 prosent) fyller kriteriene for moderat til alvorlig fødselsasfyksi, det vil si sviktende oksygentilførsel til hjernen. Disse barna behandles med kjølebehandling (hypotermibehandling).

Hypotermi reduserer hjerneskade og bedrer nevrologisk utfall med omtrent 25 prosent. Det er også vist økt overlevelse med normal nevrologisk funksjon. Globalt forårsaker fødselsasfyksi hvert fjerde (23 prosent) av alle nyfødtdødsfall, og 99 prosent av disse skjer i lavinntektsland.

Hypotermibehandling har størst effekt dersom man kommer i gang raskt etter fødsel, helst innenfor de første 6 timer og maksimum innenfor de første 12 timer etter fødsel. Hypotermibehandling har siden 2010 vært standard behandling i Norge, og ved OUS ble behandlingsmetoden for første gang tatt i bruk i april 2007.

Hypotermibehandling

Ved nyfødtavdelingen på OUS tar vi imot barn fra hele Helse Sør-Øst som trenger hypotermibehandling. I 2019 fikk totalt 31 barn denne behandlingen ved OUS.

Ved hypotermibehandling kjøles barna ned til en kjernetemperatur på 33,5 grader. For å få full effekt av behandlingen er det viktig at barna er godt sedert og smertelindret for å unngå smerte, stress og skjelvinger når temperaturen er så lav.

Vi passer på alle organene i kroppen og overvåker barnet nøye. Mange barn vil trenge pustehjelp som respiratorbehandling under kjølefasen. Vi hjelper også til med å tilføre mat og væske som er nøye utregnet for å passe til barnets kropp og behov.

Hypotermibehandling har få bivirkninger. Lavt blodplatetall og lav puls er de vanligste bivirkninger og begge deler normaliseres etter oppvarming.

Etter 72 timer varmer vi barnet til normaltemperatur igjen, og dette gjøres gradvis. Temperaturen til barnet skal ikke stige med mer enn 0,5 ̊C per time. Når barnet har normaltemperatur undersøkes barnet grundig og i tillegg tas det MR-bilder av hjernen for å se etter tegn til hjerneskade.

Resultatene av undersøkelsene sier oss noe om hvilket behandlingsnivå barnet vil trenge i det videre.

Stort forskningsprosjekt

På nyfødtavdelingen ved OUS forskes det kontinuerlig på hvordan man kan optimalisere behandlingen av nyfødte. En studie som pågår nå er ALBINO-studien. Denne studien undersøker om det finnes medisiner som kan beskytte hjernen og som man kan gi samtidig med hypotermibehandlingen.

Allopurinol er et medikament som man lurer på om har en slik effekt. Studien deler pasientene inn i to grupper. Halvparten av barna får Allopurinol og halvparten får placebo («narremedisin»). Begge grupper gis hypotermibehandling på vanlig måte.

Alle barna blir undersøkt på nytt både med MR og av barnelege når de er to år gamle for å se etter forskjeller mellom gruppene i studien. Vi håper at dette kan bidra til at flere barn kan få et normalt liv selv etter en alvorlig asfyksi ved livets begynnelse.

De minste blant oss

"Ada kom i slutten av svangerskapsuke 28. Hun kom på et sjeldent dramatisk vis. Vi var blitt foreldre for andre gang, men det kunne like gjerne ha vært første gang, for ingenting med situasjonen vi befant oss i var kjent. Hva betyr alle de ulike verdiene på skjermene og hva er alle lydene? Hvordan trøster og bysser man noe som er så lite og er koblet til så mange ledninger? " – Mor til Ada.

I Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37.

Årsakene til for tidlig fødsel vet vi ofte ikke, men flere risikofaktorer kan påvirke, som for eksempel at man har født et prematurt barn tidligere.

Barn som fødes for tidlig er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Hvor umodent barnet er, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er avgjørende for hvilken hjelp barnet trenger.

De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner som for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring.

En tommelfingerregel er at barna trenger innleggelse på nyfødtavdelingen frem til de er 34–35 uker (talt i svangerskapsuker).

"Vi som foreldre er evig takknemlige for de fantastiske menneskene, heltene, som jobber på Nyfødtintensiv. De sørget for at Ada fikk den akutthjelpen hun trengte, men det ga henne også de beste forutsetningene for et normalt liv. Samtidig ga de trygghet til oss som foreldre, opplæring i stell og mating og hva som ventet oss når vi skulle hjem med et prematurt barn. Faglig dyktige omsorgsmennesker. De gjorde bare jobben sin, men likevel gjorde de så mye mer enn det." – Mor til Ada.

9800 barn fødes årlig ved OUS

– Alle barn blir undersøkt av barnelege etter fødsel

En annen viktig oppgave barnelegene har er å undersøke alle nyfødte barn på barsel. Hver eneste dag fødes det om lag 30 barn ved OUS. Alle barna blir undersøkt av barnelege før de kan reise hjem.

Vi kaller dette nyfødtundersøkelse eller førstedagsundersøkelsen. Her undersøkes barnet fra topp til tå. De fleste barna som fødes er helt friske.

Likevel er det noen få som fødes med tilstander som ikke har vært oppdaget underveis i graviditeten og som skal utredes videre eller behandles.

Et eksempel på en slik tilstand er hofteleddsdysplasi. Dette er umodne hofter hos barnet hvor lårbenskulen har lett for å skli ut av en litt for grunn hofteskål slik at hoften går ut av ledd. Denne tilstanden er viktig å oppdage så tidlig som mulig, for da er det enklere å behandle barnet.

Barn med risikofaktorer som seteleie eller at nære familiemedlemmer har hatt hofteleddsdysplasi, blir henvist til ultralydundersøkelse selv om nyfødtundersøkelsen av hoftene er helt normal.

Nyfødtintensiv ivaretar en stor og variert pasientgruppe. Vi som jobber her er er svært stolte av at vår medisinske behandling kan vise til resultater som plasserer oss helt i toppklasse, både nasjonalt og internasjonalt. 

• Les mer om behandlingsprogrammet for for tidlig fødte barn ved Oslo universitetssykehus.
• Her kan du lese mer om Nyfødtintensiv avdeling ved OUS.
  
• Les også: «Utfallet etter hjerte- lunge-redning av nyfødte.

Tekst av: Anniken Riise Elnes, legespesialist i pediatri, Nyfødt intensiv, OUS Ullevål. Foto: Anniken Riise Elnes, og med godkjennelse av foresatte.