Dette forsker vi på i PreventADALL

Ansvarlig: MD, Professor Karin C. Lødrup Carlsen
Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus

Astma rammer omlag 10% av skolebarn, flere har astma-lignende symptomer ved luftveisinfeksjoner de første leveårene. Barn med atopisk eksem, påviste allergi-antistoffer, matallergi eller atopiske foreldre har økt risiko for astma. Ved astma er ofte lungefunksjonen redusert, men kan være normal i perioder uten astmasymptomer.

Lungefunksjonen er målt som tide-flow-volum målinger hos ca 1000 barn ved 3 måneders alder og videre til 3 år, og med forsert pusteteknikk fra skolealder i PreventADALL.

Lungefunksjonen barnet er født med vil i stor grad følge barnet videre. Mange faktorer kan påvirke utviklingen av lungene fra starten av livet. Røyking er vist å redusere barnets lungefunksjon ved fødsel, men det er lite kunnskap om effekten av andre typer nikotin eller tobakksprodukter på barns lungehelse. Den mulige effekten av andre faktorer ved starten av livet, som generell fostervekst, fysisk aktivitet, mors sykdom og kosthold på lungenes utvikling og funksjon blir undersøkt i PreventADALL. 

Pågående doktorgradsprosjekter:

Early Life Viral History and Development of Asthma and Rhinitis in Children 

• Navn: Clara Bratholm, MD/PhD student
• Tilhørighet: Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo
• Epost: clabra@ous-hf.no

Sammendrag: Vår hypotese er at det er en sammenheng mellom barnets « viral historikk» (altså summen av gjennomgåtte viral infeksjoner) og utviklingen av astma og allergisk rhinitt når barna har fylt 6/7 år. Vi skal først etablere hvert enkelt barn sin virale historikk i samarbeid med immunologisk institutt ved Oslo Universitetssykehus. Dette gjøres gjennom blodprøvene som taes på 6/7 års kontrollene i PreventADALL. Så ser vi om disse gjennomgåtte infeksjonene er assosiert med utviklingen av astma/allergisk rhinitt. Det gjør vi ved hjelp av all informasjon vi har fra tidligere om barna i PreventADALL gruppen. I prosjektet skal vi også se om gjennomgått Covid-19 er en av de virustypene som disponerer for astma/allergisk rhinitt.

Primær ciliær dyskinesi: tidlige risikofaktorer og diagnose  

• Navn: Synne Sperstad Kennelly, MD/PhD student
• Tilhørighet: Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo
• E-mail: synspe@ous-hf.no

Hoste og øvre luftveissymptomer er hyppig forekommende hos barn i førskolealder, men lite er kjent om forekomsten av luftveissymptomer hos barn generelt i befolkningen. Barn med kronisk host med varighet over 4 uker bør henvises for utredning, men det er sprikende og lite kunnskap om hvor hyppig forekomne dette er.  Vi ønsker å kartlegge forekomsten og karakteristika av nedre luftveissymptomer i første tre leveår med data fra PreventADALLs kohort. Informasjon vil blant annet hentes fra spørreskjema fra 3 til 36 måneders alder. Resultatene vil inngå i mange fremtidige analyser i PreventADALL for å identifisere tidlige risikofaktorer for utvikling av ikke-smittsomme folkesykdommer (NCD). Resultatene vil benyttes i phd arbeidet ‘Primær ciliær dyskinesi: tidlige risikofaktorer og diagnose’. Primær ciliær dyskinesi (PCD) er en sjelden sykdom som gir kronisk våt hoste og rhinitt. Det tar ofte noe tid å stille diagnosen og dette prosjektet kan gi økt kunnskap om hva som skiller disse barna fra andre barn og kan bidra til tidligere å identifisere barn som bør utredes for denne diagnosen.

Ansvarlig:  Björn Nordlund, RN, PhD.
Karolinska Institutet, og Karolinska Universitetssykehus, Stockholm. 

Allergi er en klinisk reaksjon på et allergen, mens allergisk sensibilisering dokumenteres ved påvisning av IgE antistoffer mot allergener i blodprøver eller hudprikktest. Mange er sensibilisert uten å være allergiske, altså tolerer allergenet. Sensibilisering kan være til stede i tidlig spedbarnsalder, da oftest mot matvarer, mens allergi øker gjennom barneårene, spesielt mot luftveisallergener. Flere faktorer påvirker risikoen for sensibilisering og allergi, blant annet eksem og redusert hudbarrierefunksjon. Allergiforebygging er derfor trolig best i starten av livet.

Bjørkeallergi, som rammer 15-20 % av alle barn i Norden, er en god modell for å forstå allergiutvikling. Mange med bjørkeallergi er også sensibilisert mot peanøtter, ved IgE antistoffer rettet mot proteiner i bjørkepollen og peanøtter som er svært like (kalt kryssreaksjon). Vi undersøker om bjørkepollenallergi kan forebygges ved å redusere sensibilisering mot peanøtt. 

Analyse av IgE-antistoffer skjer i nært samarbeid med Fürst-laboratoriet i Oslo og Thermo Fisher Scientific i Uppsala. PreventADALL vil bedre forståelsen av allergiutvikling, og mulighet for å forebyggende allergi blant barn.

Pågående doktorgradsprosjekter:

Preventing allergy in children with randomized controlled interventions in early infancy  

• Navn: Sabina Wärnberg Gerdin, PhD-student
• Tilhørighet: Karolinska Institutet, Stockholm, og Karolinska Universitetssykeshus
• E-mail: sabina.warnberg.gerdin@ki.se

Hypotesen om «dobbel allergeneksponering» antyder at allergisk sensibilisering skjer via svekket hudbarriere, og at primær allergiforebygging kan oppnås ved mykgjørende hudterapi som styrker hudbarrierefunksjonen, mens oralt inntak av matallergener induserer oral toleranse. I tråd med denne hypotesen har dette PhD-prosjektet som mål å vurdere:

• effekten av mineralbaserte oljebad på transepidermalt vanntap (TEWL) og/eller tørr hud gjennom spedbarnsalderen, og sekundært for å utforske om effekten er påvirket av filaggrin (FLG)- mutasjon.
• effekten av tidlig hudmykgjørende terapi og tidlig matintroduksjon på utviklingen av allergisk sensibilisering overfor inhalerende allergener, ved 3 års alder.
• effekten av tidlig hudmykgjørende terapi og tidlig matintroduksjon av peanøtter, melk, hvete og egg, på utviklingen av allergisk sensibilisering mot disse matvarene ved 3 års alder.
• effekten av tidlig peanøtt-introduksjon og tidlig hud-mykgjørende terapi på bjørkeallergi, og på IgE og IgG4 til Bet v 1 allergenmolekyl, i skolealder. Hypotesen for denne delstudien er at bjørketoleranse oppnås gjennom en immunrespons av kryssreaktivitet mellom allergener i peanøtt (Ara h 8) og bjørk (Bet v 1) ved komplementær fôring av peanøtt fra 3 måneders alder. 

Infant salivary cortisol levels and risk of allergic sensitization in early childhood  

• Navn: Natasha Löfvenberg, medisinstudent

• Tilhørighet: Karolinska Insititutet, og Karolinska Universitetssykehus, Stockholm

Allergiske sykdommer rammer 10-30 % av verdens befolkning. Mange miljørisikofaktorer er involvert i fremveksten av allergiske sykdommer. Teorien om «Developmental Origin of Health and Disease» (DOHaD) antyder at overdreven stress tidlig i livet øker risikoen for allergiske sykdommer. Regulert av hypothalamus-hypofyse-binyrebark (HPA) -aksen, kan nivåer av spyttkortisol (SC) assosieres med utvikling av allergisk sensibilisering i tidlig barndom. Målet med denne studien er å undersøke om SC-nivåer ved 3 måneder er assosiert med allergisk sensibilisering ved 3 års alder.  

Ansvarlige:

Håvard O. Skjerven, MD, PhD, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Monica Hauger Carlsen, Ass. Professor, Universitetet i Oslo.

Matallergi rammer mellom 4-7% av alle barn, med noe økende forekomst de senere 10-årene. Barn med atopisk eksem eller astma er ofte mer utsatt. I PreventADALL fant vi at tidlig introduksjon (fra 3-4 måneder) av smaksprøver med peanøtt, melk, hvete og egg forebygget matallergi, uten å påvirke ammingen. Mange foreldre eliminerer mat fra kostholdet uten sikker allergi/intoleransediagnose, og dette kan ha negative konsekvenser for barnet, i verste fall føre til utviklingsforstyrrelser, samt unødvendig redsel og stigma.

Ernæring er ikke bare forbundet med barnets fysiske utvikling, men kan også påvirke tarmflora som igjen blant annet kan påvirke utviklingen av immunsystemet. Mors kosthold fra første halvparten av svangerskapet og barnets kosthold første leveår, samt mer detaljert ved 3 og 7 års alder er kartlagt i PreventADALL. Tidlig introduksjon av smaksprøver er vist å øke sjansen for et mer variert kosthold i første leveår. Effekten av tidlig matintroduksjon for barnets helse er fokusområde i PreventADALL.  

Pågående doktorgradsprosjekter:

When food becomes foe – Food intolerance in children

• Navn: Vibeke Østberg Landaas, MSc, PhD-student
• Tilhørighet: Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo
• E-post: viblan@ous-hf.no

I Norge mangler vi gode data på forekomsten av matallergi. Det er også behov for å finne effektive strategier for å forebygge matallergi, ettersom forekomsten synes å være økende verden over. PreventADALL-studien har allerede vist at tidlig introduksjon av peanøtt, egg, hvete og melk fra 3-4 mnd alder reduserer risikoen for spesielt peanøtt- og eggeallergi ved 3-årsalder. Om effekten vedvarer, og om introduksjon av disse fire matvarene også vil påvirke utviklingen av andre typer matallergier er ikke kjent.

Prosjektet har mål om å utforske:

• forekomsten av matallergi hos norske skolebarn, samt risikofaktorer og predikatorer for utvikling av matallergi.
• om tidlig introduksjon av peanøtt, egg, melk og hvete gir en varig redusert forekomst av nevnte allergier ved 7-årsalder, og om utviklingen av annen type matallergi påvirkes.
• om mistenkte senreaksjoner på mat kan bekreftes hvis man utreder med dobbel-blind matprovokasjon over en lengre periode.

Studien vil basere seg på resultatene fra den pågående 7-årsoppfølingen av PreventADALL, samt data den norske Mor, far og barn-undersøkelsen, som ved 7-årsalder inkluderer ca 50 000 barn.

Early food introduction in infancy and effects on dietary intake

• Name: Lina Skoog, MSc. PhD-student
• Tilhørighet: Karolinska Institutet, Stockholm, Karolinska Universitetssykehus 
• E-post: lina.skoog@regionstockholm.se

Til tross for omfattende litteratur om effekten av ernæring i spedbarnsalderen på senere helseutfall, er det lite dokumentasjon om forholdet mellom tidspunkt for introduksjon av fast føde, og barnets kosthold senere i livet. Det overordnede formålet med dette doktorgradsprosjektet er å undersøke om intervensjon med små smaksporsjoner av peanøttsmør, kumelk, hvete og kokt egg fra tre måneders alder har effekt på kostholdet opp til tre-års alder. Prosjektet skal undersøke om tidlig introduksjon av små smaksprøver påvirker variasjonen i kostholdet ved 3 år, samt om det øker inntaket av nøtter og reduserer forekomsten av nøtteeliminasjon.

Prosjektet vil bruke data fra 3-års oppfølgingen i PreventADALL. Deltakere i Oslo og Fredrikstad ble da bedt om å fylle ut en online spørreundersøkelse designet for å fange opp barnets kosthold. Foreldre svarte på spørsmål om hvor ofte og hvor mye barnet spiste av ulike matvarer som frukt, grønnsaker, frokostblandinger, meieriprodukter, kjøtt, fisk. Variasjon i kosthold vil basere seg på informasjon om antall matgrupper konsumert og inntaket av nøtter.

Ansvarlige:
- Morten Nilsen, PhD, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
- Christine M. Jonassen, PhD, Folkehelseinstituttet. 
- Knut Rudi, Professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Vi er dekket av ulike mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Samlet kalles de mikrobiomet. Disse mikroorganismene er en del av vårt immunapparat og har også flere andre funksjoner for at kroppen vår skal fungere som den skal. Ulike faktorer, som blant annet miljø, kosthold, gener, sykdom og medisiner kan påvirke sammensetningen av disse mikroorganismene, og en ubalanse kan ha en uheldig påvirkning.

I PreventADALL har vi samlet prøver fra hud og avføring for å kartlegge hud- og tarmflora og dens funksjon. Vi har sett på hudflora hos barnet i første leveår og funnet distinkt sammensetning av bakterier rett etter fødsel, ved 3, 6 og 12 måneder, samt flere faktorer som påvirker denne sammensetningen. Vi har også utforsket spedbarnets tarmflora, der vi har identifisert potensielle ernæringsmessige drivere for bakteriell kolonisering, og observert dens modning. 

Pågående doktorgradsprosjekter:

Does antibiotic treatment of the pregnant mother or infant affect the gut microbiota and cause allergic disease?

• Navn: Marius Kurås Skram, MD, PhD student
• Tilhørighet: Oslo Universitetssykehus
• E-post: uxskmt@ous-hf.no 

Bruk av antibiotika tidlig i livet er i noen studier assosiert med økt forekomst av allergiske sykdommer hos barn, muligens gjennom endringer i tarmfloraens sammensetning og ditto endret immunutvikling. Denne studien vil undersøke om bruk av antibiotika i graviditet og/eller spedbarnsalder gir økt forekomst av allergiske sykdommer i barnealder, og om endringer av sammensetning mors eller barnets tarmmikrobiom kan settes i sammenheng med allergi hos barnet. Vi vil se nærmere på betydningen av kortkjedete fettsyrer (short chain fatty acids – SCFAs) og betydning av disse for utvikling av allergiske sykdommer innen tre års alder. 

Studien er basert på opplysninger fra spørreskjemaer, ulike helseregistre, blodprøver av mor og barn, kvalitetssikrede analyser av tarmflora inklusive SCFA, og til slutt en grundig allergologisk vurdering ved 36 måneders alder. Dette PhD-prosjektet vil kunne gi kunnskap som kan danne grunnlaget for rådgivning om antibiotikabruk under svangerskap og spedbarnsalder.

Ansvarlige:
Annetine Staff, MD, Professor. Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.
Guttorm Haugen, MD, PhD. Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Fosterets utvikling er viktig for barnets helse ved fødselen og for resten av livet. Mange faktorer påvirker fosterutviklingen, inkludert fosterets gener, morens helse og ernæring og morkakefunksjonen. Morkakefunksjonen påvirkes av kvinnens kroppsmasse, kroniske sykdommer, tidligere graviditeter, røyking, samt det immunologiske samspillet mellom de biologiske foreldre. Morkaken er ikke bare viktig for fosterets helse, men også for morens helse. Mange svangerskapskomplikasjoner henger sammen med morkakesvikt, slik som preeklampsi/svangerskapshypertensjon og et tilveksthemmet foster.

I PreventADALL har vi nøye fulgt fostervekst hos et utvalg av de inkluderte graviditetene.  Vi har sammenlignet veksten i fosterlivet med lungefunksjonen i småbarnsalder. Vi har målt proteiner som reflekterer morkakefunksjonen i blodprøver fra midt i svangerskapet. Vi har bekreftet at vi dermed bedre kan forutsi hvilke svangerskap som ender med uheldige morkakeassosierte utfall, slik som lite foster og svangerskapshypertensjon. Studien viser at gravide med allergiske sykdommer ikke ser ut til å ha økt forekomst av uheldige svangerskapsutfall.

Pågående doktorgradsprosjekter:

Fostervekst og spedbarns lungefunksjon

• Navn: Katarina Hilde, PhD student
• Tilhørighet: Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo
• E-mail: katarina.hilde@gmail.com

Redusert lungefunksjon hos spedbarn er assosiert med senere astma. Det er begrenset kunnskap om hvilke faktorer i fosterlivet har potensiale til å modifisere lungefunksjon. Denne studien fokuserer på fosterets størrelse, vekst, og lungeparametere, og senere lungefunksjon. Den bruker ultralydmålinger av 447 fostre i Oslo kohorten: fosterstørrelse, fødselsvekt, fosterets lungevolum, brystkasseomkrets, og blodstrømhastighetene i lungearteriene. Målinger av lungefunksjonen ved 3 måneders alder var tilgjengelig hos 257 av barna. Denne studien utforsker ved hjelp av statistiske analyser assosiasjoner mellom disse føtale faktorer og spedbarns lungefunksjon. Kort oppsummert, i denne populasjon av friske barn, hvor de flestre var født rundt terminen og tidligst i svangerkapsuke 35, finner vi ikke assosiasjon mellom fosterstørrelse, fostervekst, lungevolum, brystkasseomkrets, eller blodstrømshastighetsmålingene i lungearteriene og spedbarns lungefunksjon ved 3 måneders alder. Arbeidet med dette prosjektet har allerede resultert i fire publikasjoner i internasjonale medisinske tidsskrifter.  

Ansvarlige:
- Unni Nygård, PhD, Folkehelseinstituttet.
- Berit Granum, PhD, Folkehelseinstituttet.

Vi blir daglig eksponert for miljøgifter, blant annet gjennom kostholdet, forbrukerprodukter og luft. Dette er miljøgifter som både mødre, fostre og barn utsettes for, og som kan ha betydning for utvikling av astma og allergiske sykdommer. Tradisjonelt har man undersøkt miljøgifter enkeltvis, men nå er det mer søkelys på hvordan flere miljøgifter kan virke sammen på barns helse.

Den viktigste perioden for utviklingen av immunsystemet er fra tidlig i svangerskapet til de første levemånedene, og involverer flere samstemte hendelser. Dette gjør immunforsvaret til fostre og små barn mer følsomt for eksponering for miljøgifter enn voksne. Den grundige oppfølgingen av barna og analyser av de biologiske prøvene gir et godt grunnlag for å undersøke hvilke miljøgifter som kan føre til sykdom, og hvor hvordan de påvirker immunsystemet. Dette er kunnskap myndighetene kan bruke for å igangsette tiltak for å redusere eksponeringen for miljøgifter.  

Ansvarlig: MD, Professor Henrik Holmstrøm
Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Dette prosjektet handler om en av de viktigste årsakene til sykdom over hele verden, nemlig blodtrykket. WHO har beskrevet ikke-smittsomme sykdommer som "en voksende folkehelsekrise". De antas å ligge til grunn for 2/3 av dødsfallene i verden, med hjerte- og karsykdommer som en dominerende årsak. Høyt blodtrykk øker denne risikoen sammen med såkalt metabolsk syndrom og fedme. Man vet per i dag veldig lite om risikofaktorer for høyt blodtrykk i spedbarnsalderen og om blodtrykksutviklingen gjennom tidlig barndom. Målet med dette prosjektet er å bruke PreventADALL-data til å for første gang bestemme normalverdier for blodtrykk hos spedbarn og å identifisere tidlige risikofaktorer for høyt blodtrykk som kan påvirke helsen som voksen. Resultatene vil gi et kunnskapsgrunnlag for kliniske retningslinjer med umiddelbare konsekvenser i daglig praksis. Resultatene vil også kunne få betydning for forebygging av hjerte-karsykdommer, både i et livsløps- og et samfunnsperspektiv.

Pågående doktorgradsprosjekter:

Blood pressures in infants; the path to adult health  

• Navn: Elin Ørbeck Vallevik, MD, PhD-student
• Tilhørighet: Sykehuset Innlandet Lillehammer, Universitetet i Oslo
• E-mail: elin.orbeck.vallevik@sykehuset-innlandet.no

Av alle ikke-smittsomme sykdommer står kardiovaskulær sykdom for flest dødsfall i verden. En viktig risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom er høyt blodtrykk. Vi har idag liten kunnskap om hvilken rolle høyt blodtrykk tidlig i livet har å si for utvikling av sykdom. Vi mangler også gode referanseverdier, det vil si hva som er normalt eller unormalt blodtrykk, for barn under 1 år. Prosjektets mål:

1) Bestemme referanseverdier for blodtrykk ved 3, 6 og 12 måneders alder.

2) Identifisere spedbarn med høyt blodtrykk.

3) Undersøke potensielle risikofaktorer, både før og etter fødsel, for høyt blodtrykk i livets første år.

Hvis man kan avdekke risikofaktorer kan man også potensielt forebygge sykdom. Vi håper å få implementert referanseverdiene i retningslinjer/veiledere, både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal bruke allerede innsamlede data fra PreventADALL-studien.

Ansvarlig: 
-Eva Maria Rehbinder, MD, PhD, Oslo Universitetssykehus
-Cilla Söderhäll, Ass.Professor, Uppsala Universitetssykehus og Karolinska Institutet, Stockholm.

Atopisk eksem rammer mellom 20-25% av alle skandinaviske barn. Barn med atopisk eksem kan ha milde symptomer, med litt tørr, rød hud og lett kløe til utbredt væskende rødt utslett med sterk kløe. Forstyrret søvn og redusert livskvalitet for barnet og familien er ikke uvanlig. Første ledd i behandlingen er fuktighetsbevarende midler. I PreventADALL undersøkte vi derfor om hyppig oljebad/ansiktskrem i spedbarnsalder kunne forebygge atopisk eksem. Resultatene viste ingen redusert forekomsten av atopisk eksem i gruppen barn som brukte badeolje/ansiktskrem fra 2 ukers alder. Barnas hud er undersøkt svært grundig i studien, spesielt i første leveår med blant annet hudbarriere-målinger, diagnostiske verktøy og biologisk materiale inkludert bærerskap av mutasjoner i filaggrin (hudbarriere protein). Dette vil hjelpe oss å bedre forstå de sammensatte årsakene til utviklingen av atopisk eksem, samt videre forløp. Med dette håper vi å øke kunnskapen innen forebygging, tidlig identifisering av utsatte barn, prognostiske verktøy, og mulig personrettet behandling av atopisk eksem.