Dette forsker vi på i PreventADALL

Her finner du forskningsprosjekter som pågår i PreventADALL-studien  (Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies).

Nye prosjekter med informasjon til deltakerene

InfPreg (Infections in Pregnancy= Infeksjoner i svangerskapet)

Informasjon til deltakende mødre om en av understudiene til PreventADALL:

Bakgrunn og hensikt

Dette er et informasjonsskriv til deg som deltar i PreventADALL-studien. Vi er veldig takknemlige for din deltagelse i studien. Vi ønsker å komme med litt mer informasjon til deg om nye prosjekter som har sitt utspring i PreventADALL. Vi har nå fullført rekruttering av om lag 2700 kvinner, der ca. 2400 kvinner og deres barn er med videre i studien fra Norge og Sverige. Din deltagelse er svært verdifull for å fremskaffe ny kunnskap.

PreventADALL er planlagt med tanke på å følge barnet gjennom barndommen og inn i voksen alder. Dermed kan vi undersøke hvordan faktorer gjennom svangerskap og tidlig barndom kan påvirke helse eller sykdomsutvikling frem til, og i voksen alder.
Studien har flere formål, slik du er informert om fra før ved inklusjonen, både muntlig og gjennom informasjonsskrivet du samtykket til. I tillegg til å finne ut om vi kan forebygge utvikling av allergiske sykdommer, undersøker vi også om vi kan identifisere faktorer som kan føre til, eller beskytte mot andre betennelsesrelaterte folkesykdommer. Dette vil vi gjøre ved å kartlegge mengden og mangfold av mikrober (virus og bakterier i denne del-studien) i svangerskapet, og dernest undersøke om de kan ha betydning for svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, eventuelle sykdommer i nyfødtperioden og senere i livet. 

Denne delstudien av PreventADALL (InfPreg) omfatter kartlegging av og undersøke betydningen av virus og/eller bakterier hos mor i svangerskapet for svangerskap- og fødselsutfall, nyfødthelse, og senere utvikling av astma eller andre allergiske sykdommer, samt andre ikke-smittsomme folkesykdommer som hjertekar sykdommer, fedme eller diabetes.

Hva innebærer denne delstudien av PreventADALL (InfPreg)?
For deg innebærer studien ingen spesielle tiltak, da vi vil undersøke prøver som allerede er innsamlet fra deg. Vi ønsker å undersøke morkaken samt urinprøvene vi tok av deg i svangerskapet for å kartlegge vanlige forekommende bakterier og virus. 
Dersom du ikke ønsket videre oppfølging av barnet ditt, men har samtykket til at prøver fra svangerskapet og barseltid kan brukes til PreventADALL, kan du også delta i denne understudien (InfPreg).

Mulige fordeler og ulemper
Du vil ikke ha noen spesielle fordeler eller ulemper av studien, men resultatene fra studien vil senere kunne bidra til å bedre kvinners og barns helse. Infeksjoner som du eventuelt skulle ha hatt i svangerskapet og som har forårsaket sykdom eller trenger behandling, er du allerede blitt behandlet for. Infeksjoner vi nå eventuelt påviser i ettertid trenger ingen form for behandling eller oppfølging og vil ikke ha noen betydning for oppfølgingen av deg og barnet ditt.  


Hva skjer med prøvene og informasjonen om deg?
Prøvene tatt av deg og barnet og informasjonen som registreres skal kun brukes slik som beskrevet i hensikten med studien, og i tråd med det samtykke du har gitt da du valgte å bli med i PreventADALL-studien. Alle opplysningene og prøvene vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger.

Frivillig deltakelse
Du trenger ikke gi noe nytt samtykke til deltakelse i denne delstudien av PreventADALL, da ditt samtykke til hovedstudien også omfatter hensikten med denne delstudien. Det er frivillig å delta i studien, og du kan når som helst trekke deg fra studien, uten å oppgi grunn.

Dersom du ønsker at dine prøver IKKE skal benyttes til delstudien InfPreg ber vi deg om å sende e-post til preventadall@so-hf.no eller ta kontakt med
forskningskoordinator Sigrid Sjelmo (Østfold) tlf +47 924 46202
overlege Håvard Ove Skjerven (OUS) tlf: +47 22118765, eller
post-doc Bjørn Nordlund (Stockholm) tlf: (+46) 08-517 77590 / (+46) 070-7369937.

Vi vil takke deg for at du gir oss mulighet til å finne ut av viktige faktorer av betydning for bedre kvinners og barns helse.
Informasjon om pågående og nye prosjekter tilknyttet PrenventADALL finner du på våre hjemmesider http://ous.prod.fpl.nhn.no/aktuelt_/prosjekter_/PreventADALL_der resultater fra studien, generell studieinformasjon og informasjon om nye delstudier vil beskrives.


Does infant birthweight differ in babies born to HR-HPV negative and HR-HPV positive women?

Portrett av Portrett av Sigrid Sjelmo

Navn: Sigrid Sjelmo
Stilling:  Jordmor, masterstudent
Tilhørighet: Sykehuset Østfold
Tittel på prosjektet: Does infant birthweight differ in babies born to HR-HPV negative and HR-HPV positive women?

Denne studien er forankret i InfPreg-studiene, understudier under PreventADALL-studien. Formålet med studien var å undersøke assossiasjon mellom fødselsvekt hos nyfødte født til termin hos kvinner positive eller negative for høy-risiko (HR) HPV. Totalt 887 gravide kvinner som fødte til termin i tidsrommet mai 2015 - mars 2017 ved tre sykehus i Oslo, Østfold og Stockholm ble inkludert i studien.  Urinprøver som ble samlet ved svangerskapsuke 18 ble undersøkt for 28 ulike HPV-typer, inkludert 12 HR-HPV typer. Assossiasjon mellom HR-HPV subtyper og fødselsvekt ble undersøkt ved lineær regresjon, og korrigert for gestasjonsalder, mors alder og paritet. Vi fant ingen signifikante forskjeller i fødselsvekt mellom babyer født av HR-HPV positive og negative kvinner, hverken for spesifikke HPV typer, eller samlet. 


HPV infection and preterm delivery

Portrett av Johanna Wiik

Navn: Johanna Wiik
Stilling:  PhD student, MD.
Tilhørighet: Avdelingen for obstetrik og gynekologi, Sykehuset Østfold, Norge  og Avdelingen for obstetrik og gynekologi, Sahlgrenska Academy, Göteborgs universitet, Sverige.
Tittel på prosjektet: HPV infection and preterm delivery

Genital infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) er vanlig hos kvinner i reproduktiv alder.  Vi vet at persisterende infeksjon med såkalte høyrisiko HPV typer kan lede til livmorhalskreft men vi vet veldig lite om HPV infeksjon i svangerskapet kan ha sammenheng med et uheldig svangerskapsutfall. Vår hypothese er at en HPV infeksjon øker risikoen for preterm fødsel (fødsel <37+0 uker)og fødsler som starter med vannavgang uten rier. For tidlig fødsel er den viktigeste årsaken til neonatal sykelighet og død.  Man har i et fåtall retrospektive studier funnet en sammenheng mellom HPV og preterm fødsel. Vi ønsker å studere dette i denne prospektive studien, en substudie under InfPreg substudiene i PreventADALL, der vi tester HPV i urinprøve fra mor ved svangerskapsuke 18 og ved fødsel samt i morkakeprøver etter fødsel og ser på ulike svangerskapsutfall slik som svangerskapslengde, preterm fødsel, fødsel som starter med vannavgang uten rier samt fosterhinneinflammasjon.

The HiPPiE study: Human Papillomavirus in PrEgnancy

Portrett av Magdalena Rydland Værnesbranden

Navn: Magdalena Rydland Værnesbranden
Stilling:  PhD student, OBGYN konsulent
Tilhørighet: Sykehuset Østfold og Universitetet i Oslo
Tittel på prosjektet: The HiPPiE study: Human Papillomavirus in PrEgnancy

HiPPiE studien er en studie som skal se på forekomsten av Human Papillomavirus (HPV) i svangerskapet. HiPPiE studien skal i tillegg se om det er en assosiasjon mellom infeksjon med Høy-risiko HPV og negative svangerskaps- og nyfødt utfall. Kvinner ble inkludert i studien gjennom den store PreventADALL studien fra Oslo universitetssykehus, Karolinska institutt i Sverige, samt Sykehuset Østfold. Det ble tatt urinprøver ved inklusjon i studien (ved rutine ultralyd) samt ved fødsel. I tillegg ble det tatt morkake prøver ved fødsel. HPV detekteres i prøvene med molekylære teknikker. Dersom man klarer å finne en sammenheng mellom HPV infeksjon og negative fødsel og nyfødtutfall vil det øke verdien og viktigheten for HPV vaksinen for kvinner i fertil alder.


Pågående prosjekter

Utvikling og forebygging av eksem, allergi og astma 

Atopic dermatitis in infancy: perinatal and early life predictors

Portrett av Eva Maria Rehbinder

Navn: Eva Maria Rehbinder
Stilling:  MD, PhD student
Tilhørighet: Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus
Tittel på prosjektet: Atopic dermatitis in infancy: perinatal and early life predictors


Allergisk sykdom hos foreldre og filaggrin nullmutasjoner er kjente risiko faktorer for atopisk eksem, andre pre- og perinatale faktorer er mindre klare. I dette doktorgradsprosjektet er formålet å beskrive PreventADALLs studie kohort, fastslå om forstervann er uten levende bakterier, identifisere graviditets- og fødselsrelaterte prediktorer for atopisk eksem og dysfunksjonell hudbarriere, samt å fastslå om dysfunksjonell hudbarriere eller tørr hud er prediktorer for atopisk eksem i tidlig spedbarnsalder. Studiepopulasjonen er alle mødre og barn inkludert i PreventADALL studien. Utfallene er ved fødsel for fostervannet og på 3 og 6 måneders undersøkelsene for hudbarriere og atopisk eksem. Fostervann ble samlet ved keisersnitt. Data er samlet via spørreskjemaer og kliniske undersøkelser der vi målte transepidermalt vanntap. Å identifiserte prediktorer for atopisk eksem og redusert hudbarriere kan bidra til å en mer målrettet primærforebygging av allergisk sykdom.

Parental, pregnancy and early risk factors for infant Atopic Dermatitis

Portrett av Kim Magnus Advocaat S. Endre

Navn: Kim Magnus Advocaat S. Endre
Stilling:  MD, PhD student
Tilhørighet: Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
Tittel på prosjektet: Parental, pregnancy and early risk factors for infant Atopic Dermatitis


Atopisk dermatitt (AD) er en hudsykdom som oftest debuterer tidlig i barndommen. Økt kunnskap om tidlige risikofaktorer for AD er viktig for en bedre forståelse av sykdomsmekanismene samt for kunne identifisere høyrisikobarn aktuelle for primærforebygging.

  1. Forskningsspørsmål:
    Undersøke hhv. mor og fars påvirkning av risikoen for AD hos barnet første leveår. Avhenger denne effekten av kjønnet på barnet.

  2. Identifisere perinatale faktorer assosiert med AD ved 12 måneders alder. Hva er de dominerende faktorene?

  3. Bestemme faktorer assosiert med hhv. tidlig og sen debut av AD (Skille på 6 måneder).

Prosjektet inkluderer deltakere i PeventADALL-studien - unntatt hud-intervensjonsgruppen. Informasjon om eksponeringsvariabler er innhentet ved bruk av spørreskjemaer og elektroniske dagbøker. Informasjon om AD hos barnet er samlet inn ved hudevalueringer ved 3, 6 og 12 måneders alder.

Is asthma or rhinitis in young children reduced in children subjected to primary prevention of atopic dermatitis and/or food allergy?

Portrett av Anine Lie

Navn: Anine Lie
Stilling: MD, PhD student
Tilhørighet: Universitetet i Oslo
Tittel på prosjektet: Is asthma or rhinitis in young children reduced in children subjected to primary prevention of atopic dermatitis and/or food allergy?

Av de atopiske sykdommene er atopisk eksem og matvareallergi vanligst hos de yngste barna, mens astma og rhinitt (pollen- og dyrehårsallergi) blir vanligere fra 2-3-års alder - dette kalles «den atopiske marsj».  Dette prosjektet skal undersøke om forebyggende tiltak mot atopisk eksem og/eller matvareallergi (oljebad/tidlig introduksjon av mat) gjør at færre utvikler astma og rhinitt ved 3-års alder. Vår hypotese er at de forebyggende tiltakene gjør at færre barn begynner på den atopiske marsjen og utvikler astma og rhinitt.
Prosjektet vil benytte informasjon fra spørreskjema, intervju, prikktest, lungefunksjonsanalyse og blodprøver tatt på 3-årskontroll, samt bakgrunnsdata fra alle barn inkludert i PreventADALL-studien. Dersom vi finner en sammenheng mellom de forebyggende tiltakene og hvor mange som har astma eller rhinitt ved 3-års alder, kan det få betydning for anbefalinger gitt til nybakte foreldre og potensielt kan det gjøre at færre barn utvikler astma eller rhinitt.


Does antibiotic treatment of the pregnant mother or infant affect the gut microbiota and cause allergic disease?

Portrett av Marius K. Skram

Navn: Marius Kurås Skram
Stilling:  MD, PhD student
Tilhørighet:  Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus
Tittel på prosjektet: Does antibiotic treatment of the pregnant mother or infant affect the gut microbiota and cause allergic disease?

Bruk av antibiotika tidlig i livet er i noen studier assosiert med økt forekomst av allergiske sykdommer hos barn, muligens gjennom endringer i tarmfloraens sammensetning og ditto endret immunutvikling. Denne studien vil undersøke om bruk av antibiotika i graviditet og/eller spedbarnsalder gir økt forekomst av allergiske sykdommer i barnealder, og om endringer av sammensetning mors eller barnets tarmmikrobiom kan settes i sammenheng med allergi hos barnet. Studien er basert på opplysninger fra spørreskjemaer, blodprøver av mor og barn, kvalitetssikrede analyser av tarmmikrobiom, og til slutt en grundig allergologisk vurdering ved 36 måneders alder. Dette PhD-prosjektet vil kunne gi kunnskap som kan danne grunnlaget for rådgivning om antibiotikabruk under svangerskap og spedbarnsalder.


Perceived infant discomfort and allergic disease development – a sub-study of PreventADALL

Pretrett av Åshild Wik Desprieé

Navn: Åshild Wik Desprieé
Stilling:  PhD
Tilhørighet: VID specialized college university/ Ullevål University Hospital
Tittel på prosjektet: Perceived infant discomfort and allergic disease development – a sub-study of PreventADALL

Abdominal smerte, kolikk, fussing og gråt er vanlige bekymringer hos foreldrene i barndommen. Årsaken til vedvarende gråt kan variere fra ukjent til kjente sykdommer, og mange faktorer bidrar sannsynligvis. Når det gjelder barnehelse, er sammenhengen mellom magesmerter og allergiske sykdommer uklare. Enkelte studier identifiserer ikke sammenheng, mens andre antyder at magesmerter er forbundet med økende antall allergiske sykdommer hos barn. Spedbarnskolikk er rapportert å ha en negativ innvirkning på foreldre-spedbarnssamspillet i tilknytning og risiko for misbruk. Negativ tilknytning mellom foreldre og spedbarn er en risiko for å utvikle adferdsproblemer.
Hensikten med denne studien er å fastslå forekomsten av og kartlegge risikofaktorer for spedbarnskolikk og smerte, og bestemme assosiasjon til fremtidig livskvalitet for spedbarnet, stress hos mor og assosiasjon til allergisk sykdom ved tre års alder hos barnet.

De spesifikke problemstillingene er:
1. Å kartlegge forekomsten av og perinatale risikofaktorer for kolikk og smerte i barndommen ved tre og seks måneder.
2. Å kartlegge om kolikk og smerte ved tre eller seks måneders alder er forbundet med mors stress eller redusert spedbarn QoL ved 9 måneders alder
3. Å kartlegge om kolikk og smerte i de første seks månedene av livet er forbundet med tilbakevendende hvesning / astma, allergisk sensibilisering eller matallergi ved tre års alder.

Populasjon: 3 og 6 måneder gamle spedbarn med eller uten kolikk og smerte.

Metoder: Prospektiv studie (1-3) og Tverrsnittstudie (1)

Implikasjoner: En av oppgavene i helsetjenesten er å støtte foreldrene til små barn. Dette inkluderer å gi godt dokumenterte råd og veiledning for å forbedre spedbarns helse og bidra til å redusere familiestress. Forskningen kan muligens ha positive implikasjoner for fremtidig forebygging av sykdomsutvikling.


The risk of developing asthma in young children by factors related to pregnancy, birth and early lung function

Portrett av Martin Färdig

Name: Martin Färdig
Position:  PhD
Affiliation: Department of Women’s and Children’s Health, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden and  Astrid Lindgrens Children’s Hospital, Karolinska University Hospital, Stockholm, Sweden
Title of project: The risk of developing asthma in young children by factors related to pregnancy, birth and early lung function

Our hypothesis is that the skin and lung epithelial barrier function are linked both to each other, and to the development of lung function and asthma in young children.
The project aims to identify:

  •  If FLG mutations in mother and the child contributes to asthma development in children by three years of age?

  • If vernix caseosa content is associated with asthma development?

  • If maternal stress during pregnancy increases the risk of asthma in her off-spring?

  • If early markers of the skin barrier such as FLG null mutation predicts the development of lung function and recurrent wheeze up to three years of age?

We hope to provide with improved understanding about lung function trajectories and find a connection between factors related to pregnancy, birth and early lung function and the risk of developing childhood asthma. Another possible implication aim is to create a prediction model for identifying high-risk infants and offer early treatment.

Maternal stress and allergic disease in her offspring

Portrett av Caroline-Aleksi Olsson Mägi

Name: Caroline-Aleksi Olsson Mägi
Position:  PhD-student
Affiliation: Department of Women’s and Children’s Health, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden and Astrid Lindgrens Children’s Hospital, Karolinska University Hospital, Stockholm, Sweden
Title of project: Maternal stress and allergic disease in her offspring

High stress has been associated with adverse health outcomes in mother and child. Later in life, stress in pregnancy has been associated with childhood asthma.
This PhD project will investigate pre- and postnatal stress and the association on allergy development in offspring. Women have filled out survey including questions about perceived stress at 18- and 34 weeks pregnancy and salivary cortisol levels have been at 18 weeks pregnancy. The implication of this project will be to identify risk factors and trajectories of high stress in women, and link effect of pre- and postnatal stress to birth outcomes and development of allergic disease.  


Specific IgE-profiles and allergy prediction


Name: Sandra Tedner
Position:  PhD-student
Affiliation: Karolinska Institutet, Department of women’s and children’s health
Title of project: Specific IgE-profiles and allergy prediction

The presence of allergen specific immunoglobulin E antibodies seems to affect the development of allergic diseases in children. Main objective of this project is to investigate if specific IgE-profiles can predict development of allergic disease in infants. Sera sampled in women at 18 weeks pregnancy and in their offsprings up to 3 years of age will be linked to information of allergic disease in women and infants. IgE-levels of eggs, milk, peanut, wheat, soy, cod, birch, grass, dog, cat and douse dust mite is defined, together with allergen components of Ovomucoid, casein, Ara h-1, -2, -3, Omega-5-gliadin.

Lungefunksjonsutvikling 

Fetal lung growth and lung function in early infancy

Portrett av Katarina Hilde

Navn: Katarina Hilde
Stilling:  MD, PhD student
Tilhørighet: Avdeling for fostermedisin, Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitet i Oslo
Tittel på prosjektet: Fetal lung growth and lung function in early infancy

Det er holdepunkter for at astma, allergi og andre folkesykdommer har felles risikofaktorer ved livets start, inkludert den intrauterine perioden. Det er funnet sammenheng mellom astma hos barn og nedsatt lungefunksjon kort tid etter fødselen. Denne studien har som mål å identifisere intrauterine faktorer, inkludert spesifikke føtale lungemål som er assosiert med lungefunksjon i tidlig spedbarns periode. 458 deltakere i PreventADALL ble invitert til en ultralydundersøkelse i tredje trimester av svangerskapet. Som en del av undersøkelsen målte vi føtalt lungevolum, størrelsen av thorax og pulmonal blodstrøm. Hos de samme deltakerne var føtal thorakal omkrets målt ved rutine ultralyd. En rekke opplysninger om svangerskapet og fødselen ble registrert. Lungefunksjonen hos barnet ble målt ved tre måneders alder. Formålet med studien er å identifisere maternelle og føtale risikofaktorer for astma og allergi  for å redusere forekomsten av disse sykdommene.


The risk of developing asthma in young children by factors related to pregnancy, birth and early lung function

Portrett av Martin Färdig

Name: Martin Färdig
Position:  PhD
Affiliation: Department of Women’s and Children’s Health, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden and  Astrid Lindgrens Children’s Hospital, Karolinska University Hospital, Stockholm, Sweden
Title of project: The risk of developing asthma in young children by factors related to pregnancy, birth and early lung function

Our hypothesis is that the skin and lung epithelial barrier function are linked both to each other, and to the development of lung function and asthma in young children.
The project aims to identify:

  •  If FLG mutations in mother and the child contributes to asthma development in children by three years of age?

  • If vernix caseosa content is associated with asthma development?

  • If maternal stress during pregnancy increases the risk of asthma in her off-spring?

  • If early markers of the skin barrier such as FLG null mutation predicts the development of lung function and recurrent wheeze up to three years of age?

We hope to provide with improved understanding about lung function trajectories and find a connection between factors related to pregnancy, birth and early lung function and the risk of developing childhood asthma. Another possible implication aim is to create a prediction model for identifying high-risk infants and offer early treatment.


Risikofaktorer i svangerskapet og placentaforskning (morkake) for senere sykdom

Placenta Health Biomarkers

Bilde av Annetine Staff, fremfre rekke, 4. person fra venstre
Bilde av Annetine Staff, fremfre rekke, 4. person fra venstre

Navn: Anne Cathrine (Annetine) Staff
Stilling:  Professor, MD, PhD, Consultant, Head of research
Tilhørighet: Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus
Tittel på prosjektet: Placenta Health Biomarkers


Morkakehelse er vesentlig for helsen til den gravide og avkommet på kort og lang sikt. Det er forskjeller i morkakefunksjonen til gutte- og jentefostre. Endringer i blodet hos den gravide av noen morkake-produserte proteiner, slik som sFlt-1og PlGF, er assosiert med morkake-relaterte svangerskapskomplikasjoner. Vi skal teste om disse biomarkørene kan brukes til bedre forstå svangerskapsutfall og helseutviklingen til barnet etter fødsel. Blodprøven fra alle gravide inkludert i PreventADALL ved svangerskapsuke 18-20 er i 2018 analysert for disse proteinene ved Oslo Universitetssykehus (Elecsys, Roche Diagnostics®). Vi vil undersøke om morkakefunn etter fødsel, forhold i svangerskapet, eller barnets helse henger sammen med nivået av disse biomarkørene og om det er forskjeller mellom gutte- og jentesvangerskap. Vi håper å bidra til bedre forståelse av hvordan fosterlivet påvirker helsen på kort og lang sikt, og å få ideer til mulige intervensjonstiltak i fremtiden for å optimalisere helseforhold hos mor og barn.


Mikrobiotisk flora - betydning av normalflora for helse

Can maternal-infant diet prevent allergic diseases in children?

Portrett av Carina Madelen Saunders

Navn: Carina Madelen Saunders
Stilling:  MD/ PhD student
Tilhørighet: Oslo universitetssykehus
Tittel på prosjektet: Can maternal-infant diet prevent allergic diseases in children?

Økningen i allergiske henger sammen med tarmbakterieflora tidlig i livet. Flere bakterietyper produserer kortkjedete fettsyrer (SCFA) som påvirker immunforsvaret og regulerer betennelsesreaksjoner i kroppen. Sammensetningen av bakterier i tarmen er særlig påvirket av kostholdet. I denne delstudien undersøker vi derfor om mors kosthold i svangerskapet, eller spedbarnets kosthold i første leveår har sammenheng med allergisk sykdom ved ett års alder, og om eventuelle effekter kan knyttes til tarmflora og SCFA produksjon. Vi gjennomfører en detaljert kostholdsanalyse for alle kvinner som besvarte kostholdsskjema i svangerskapet. Atopisk eksem i første leveår er hoved utfall som en markør for allergisk sykdom i første leveår. Avføringsprøver er analysert for tarm-mikrobiom og SCFA hos 100 mødre i svangerskapet, og deres barn ved fødsel, 3-6 og 12 måneder alders. Dr Saunders jobber aktuelt med in-vitro forsøk i Melbourne sammen med Prof. Marsland. Gjennom karakterisering av tarmbakterier og deres funksjon, vil man få en dypere forståelse av allergisk sykdomsutvikling og mulige forebyggende metoder.


Does antibiotic treatment of the pregnant mother or infant affect the gut microbiota and cause allergic disease?

Portrett av Marius K. Skram

Navn: Marius Kurås Skram
Stilling:  MD, PhD student
Tilhørighet:  Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus
Tittel på prosjektet: Does antibiotic treatment of the pregnant mother or infant affect the gut microbiota and cause allergic disease?

Bruk av antibiotika tidlig i livet er i noen studier assosiert med økt forekomst av allergiske sykdommer hos barn, muligens gjennom endringer i tarmfloraens sammensetning og ditto endret immunutvikling. Denne studien vil undersøke om bruk av antibiotika i graviditet og/eller spedbarnsalder gir økt forekomst av allergiske sykdommer i barnealder, og om endringer av sammensetning mors eller barnets tarmmikrobiom kan settes i sammenheng med allergi hos barnet. Studien er basert på opplysninger fra spørreskjemaer, blodprøver av mor og barn, kvalitetssikrede analyser av tarmmikrobiom, og til slutt en grundig allergologisk vurdering ved 36 måneders alder. Dette PhD-prosjektet vil kunne gi kunnskap som kan danne grunnlaget for rådgivning om antibiotikabruk under svangerskap og spedbarnsalder.


A Mechanistic Model for the Microbiota Associations with Short-chain Fatty Acid Development During Human Infancy

Navn: Morten Nilsen
Stilling:  PhD student
Tilhørighet: Norges miljø- og biovitenskapelige unviersitet
Tittel på prosjektet: A Mechanistic Model for the Microbiota Associations with Short-chain Fatty Acid Development During Human Infancy


Dette prosjektet vil fokusere på å analysere kortkjedete fettsyrer og mikrobiota sammensetning/funksjon i mor-barn par fra fødselen og opp til en alder av 3 år fra PreventADALL prosjektet. Med grunnlag i en stor kohort studie ønsker vi å se på den underliggende mekanismen for kortkjedet fettsyre produksjon i overgangen fra en spedbarn- til en voksenliknende tarm mikrobiota. Vi vil analysere nøkkelarter innenfor tidsperioden av spedbarns liknende tarmmikrobiota med lite butyrat til en voksenliknende tarmmikrobiota med mye butyrat, og videre analysere nøkkelartenes metabolske reaksjonsveier for kortkjedet fettsyre produksjon.


Gut viruses in early infancy - prevalence and impact on gut bacterial community and on development of non-communicable diseases

Portrett av Birgitte Bekker Trinborg

Navn: Birgitte Bekker Trinborg
Stilling:  molekylærbiolog, PhD student
Tilhørighet:  Sykehuset Østfold og Norges miljø- og biovitenskapelig unviersitet
Tittel på prosjektet: Gut viruses in early infancy - prevalence and impact on gut bacterial community and on development of non-communicable diseases

Tarmfloraen er betegnelsen på sammensetningen av ulike mikrober som lever i tarmen. Tarmen er trolig steril ved fødsel, og tarmfloraen utvikles raskt deretter. Sammensetningen av mikroorganismer er unik for hvert individ.
Formålet med studien er å undersøke tilstedeværelse og klinisk betydning av tarmvirus, både de som smitter mennesker, og de som smitter bakteriene i tarmen. Fæcesprøver samlet fra babyer inkludert i PreventADALL ved 3 ulike sykehus i Oslo, Østfold og Stockholm, og på ulike tidspunkt, vil bli analysert ved hjelp av molekylære teknikker.  Resultatene vil vurderes med tanke på disse virusenes mulige betydning for bakteriesammensetning i tarmen, og utvikling av allergi og andre folkesykdommer.


Helseeffekter av tobakksbruk

Snus, other smokeless tobacco products and tobacco smoke in the unborn child; a threat to infant and childhood health?

Portrett av Ina Kreyberg

Navn: Ina Kreyberg
Stilling:  MD, PhD student
Tilhørighet: Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Norge og Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus, Norge
Tittel på prosjektet: Snus, other smokeless tobacco products and tobacco smoke in the unborn child; a threat to infant and childhood health?


De siste årene har snusbruk økt blant kvinner i fertil alder. Mens røyking under svangerskapet er dokumentert skadelig for det ufødte barn, er snusbruk hos gravide og potensielle risikoer forbundet med slik bruk mindre studert. Formålet med dette PhD-prosjektet er å undersøke forekomsten av snusbruk hos gravide samt hvilke karakteristiske trekk som er forbundet med slik bruk. Videre undersøker vi om snusbruk påvirker størrelsen på barnet ved fødsel, og om det tidlig i svangerskapet påvirker nivået av spesifikke biomarkører i blodet som kan være av betydning for morkakehelse. Data er basert på elektroniske spørreskjemaer besvart tidlig og sent i svangerskapet, blodprøve tatt ved 18 ukers svangerskap og målinger av den nyfødte fra første levedøgn. Siden snusbruk øker blant unge kvinner, er det behov for mer kunnskap om snusbruk under svangerskapet og potensielle skadelige effekter forbundet med slik bruk.


Use of nicotine and diet during breastfeeding

Portrett av Live Solveig Nordhagen

Navn: Live Solveig Nordhagen
Stilling:  PhD student/ Foreleser ved VID vitenskapelige høgskole, Oslo, Norge
Tilhørighet: VID vitenskapelige høgskole, Oslo, Norge
Tittel på prosjektet: Use of nicotine and diet during breastfeeding

Bakgrunn: Bruk av nikotinprodukter (sigaretter, snus og nikotinerstatningsprodukter) under graviditet er skadelig for fosteret/barnet. Mors ernæring under amming kan føre til ulike variasjoner i morsmelken.

Formål: Bruken av nikotinprodukter og dietter under amming er lite kjent. Målet med prosjekt er å finne ut hvor mange som bruker nikotinprodukter og ulike dietter mens de ammer, samt undersøke faktorer som påvirker bruk av nikotin og dietter.

Metode: Det blir brukt spørreskjema fra 3,6 og 12 måneder etter fødsel, besvart av kvinner i PreventADALL studien.

Nytteverdi: Informasjon om utbredelse av bruken av nikotin og dietter under amming, samt om det er noen likhetstrekk blant brukerne, vil kunne være nyttig informasjon i det forebyggende helsearbeidet.


Immunsystemets utvikling

Miljøets påvirkning på helse og sykdom

Tidlig risiko for utvikling av fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes

Fostervekst og utvikling gjennom svangerskap og barndom























Fant du det du lette etter?