Ferdigstilte doktorgradsarbeider
PreventADALL har foreløpig resultert i 13 doktorgradsarbeider. Mer informasjon om hver av disse finner du under.
Doktorand: Eva Maria Rehbinder
Avhandlingens tittel: "Early life predictors for atopic dermatitis in infancy"
Disputas: 14.09.2020, Universitetet i Oslo.
I sin avhandling har Eva Maria Rehbinder sett på hvilke faktorer i en generell befolkning på 1150 spedbarn som kan ha betydning for redusert hudbarriere og utvikling av atopisk eksem tidlig i livet. Man fant en dårligere hudbarriere, målt ved økt vanntap fra huden, hos de spedbarna som hadde mødre med atopisk sykdom, var født på vinterhalvåret eller var gutter. Mors atopiske sykdom, planlagt keisersnitt og å ha eldre søsken økte risikoen for utvikling av atopisk eksem. Barn født med keisersnitt der fødselen ikke hadde startet og fosterhinnene var intakte hadde ikke levende bakterier i fostervannet, mens fostervannet ved akutte keisersnitt var kolonisert av vaginale bakterier. Over halvparten av de tre måneder gamle barna hadde tørr hud (oftest i kinn og strekkeside armer/ben) som igjen var forbundet med økt vanntap gjennom huden. Lengre svangerskapslengde og økende alder hos far økte risikoen for tørr hud ved 3 måneders alder, noe som igjen doblet risikoen for utvikling av atopisk eksem ved 6 måneders alder.
Lenke til avhandling på DUO:
www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/89303/PhD-Rehbinder-2020.pdf?sequence=1
Doktorand: Ina Kreyberg, MD, PhD
Tittel på avhandling: “The use of nicotine products and effects of snus in pregnancy”
Disputas: 18.03.2021, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Snus er det mest brukte nikotinproduktet blant unge kvinner i Skandinavia, men forekomsten og effekten av snusbruk under svangerskapet er lite undersøkt. Mange miljøfaktorer påvirker morkakefunksjonen og fosterutviklingen, og studier tyder på forskjellig påvirkning avhengig av fosterets kjønn. Snus er en mulig risikofaktor for dårlig morkakehelse, og det er ikke tidligere undersøkt om snus påvirker spesifikke biomarkører som reflekterer morkakefunksjonen. Kunnskapsgrunnlaget er heller ikke entydig når det gjelder effekten av mors snusbruk på barnets fødselsvekt. Målene med avhandlingen var å undersøke forekomst og risikofaktorer for bruk av snus og nikotin under svangerskapet, om snusbruk har effekt på morkakehelse og om dette påvirkes av fosterets kjønn, samt barnets størrelse ved fødsel.
Totalt 11.3% av kvinnene rapporterte bruk av et nikotinprodukt under svangerskapet. Snus var det mest brukte produktet (6.5%) etterfulgt av røyk (4.1%). Det var kun 0.6% som rapporterte bruk av både snus og røyk, og 0.2% brukte nikotinerstatningsprodukter og/eller elektroniske sigaretter. Imidlertid rapporterte kvinnene at de sluttet å bruke snus da de fant ut at de var gravide, så mange som 87% innen graviditetsuke 6. Risiko for snusbruk var størst blant yngre kvinner som bodde urbant, var samboer og hadde tidligere personlig eller maternell røykehistorikk. Den tidlige snusbruken rett før og i starten av svangerskapet hadde effekt på biomarkører med betydning for redusert morkakehelse, og videre undersøkelser viste at dette gjaldt kun svangerskapene med gutter. Den tidlige snuseksponeringen påvirket imidlertid ikke størrelsen på det nyfødte barn.
Doktorand: Johanna Wiik
Avhandlingens tittel: “Human papillomavirus infection and preterm delivery”
Disputas: 12.12.2022 University of Gothenburg, Sweden
Doktorand: Morten Nilsen
Avhandlingens tittel: “The gut microbiota from the general population during the first year of life”
Disputas: 09.12.2022, The Norwegian University of Life Sciences, Norway
Doktorand: Caroline Alexi Olsson Mägi
Avhandlingens tittel: “Maternal stress and allergic disease in offspring”
Disputas: 23.01.2023, Karolinska Institute, Sweden
Doktorand: Sandra Tedner
Tittel på avhandlingen: ”Specific IgE-profiles and allergy prediction”
Disputas: 14.10.2022, Karolinska Institute, Sweden.
Background
The development and presence of antibodies of type Immunoglobulin E (IgE-ab) in the blood, so called sensitization, is common and more commonly found in individuals with allergic diseases such as asthma, allergic rhinitis, atopic dermatitis and food allergy. The IgE-antibody development is often dynamic in early childhood and while not all individuals with sensitization to food develop a food allergy, some of them seem to be at a higher risk than others.
The overall aim of the thesis was to investigate if certain IgE-profiles can predict future allergic diseases and to identify associated factors.
Methods
Firstly, in study I, we used the Scandinavian study cohort PreventADALL consisting of 2697 women recruited during pregnancy and their children. We analyzed the development of early IgE antibodies in children aged 3 months in relation to maternal and perinatal factors.
Secondly, in study II, we investigated the children in PreventADALL in terms of early peanut sensitization at age 12 months in relation to presence of peanut allergy at 3 years of age.
Thereafter, in study III the Swedish population-based study cohort BAMSE was used, consisting of 4089 children included at birth and followed until 24 years of age, we examined in study III the participants between 4-24 years of age with emphasis on the development of IgE antibodies against peanut in relation to reported allergic symptoms, inflammatory markers and lung function.
Finally, in study IV we studied the development of IgE antibodies against tree nuts in relation to background factors and symptoms of tree nut allergy at 24 years of age in the BAMSE cohort.
Results
We concluded in study I that at 3 months of age 7 % of the children had measurable levels of IgE antibodies, mainly against food, most commonly to milk and egg, but that few of them expressed IgE antibodies correlated with an increased risk of allergic reactions. Maternal food sensitization was associated with child sensitization.
In study II, children aged 12 months often had IgE antibodies against peanut but only few of them were classified as allergic to peanut at 3 years of age. Children that had received early food intervention expressed a different pattern of IgE antibodies, mainly against peanut Ara h 3.
In study III, peanut allergy emerged early in the participants of the BAMSE study cohort and few outgrow their allergy in adulthood, the ones that did all had initially low IgE-levels against peanut Ara h 2. Peanut allergic individuals were found to express higher levels of inflammatory markers and were more prone to severe asthma.
In study IV participants with IgE antibodies against tree nuts seldom reported allergic symptoms, and the majority had IgE antibodies against birch, while those also expressing IgE towards tree nut storage proteins more often had a background with allergic diseases, many of them reported of early atopic dermatitis and an allergy towards egg. They were more often sensitized towards several different tree nuts and described more severe allergic reactions.
Conclusion
IgE antibodies to peanut develop early, and tend to persist, especially in children who experience atopic dermatitis, asthma and egg allergy. However, very early in life few children with IgE antibodies towards storage proteins correlated with increased risk of allergic reactions, indicating that the IgE development process is not complete in this age and ideally still time for a possible tolerance development. Previous studies have indicated that that an early food introduction is preferred over a delayed one, and this research add new insight in this process. It is possible that atopic children in particular might benefit the most in terms of preventing a more severe allergic phenotype if early food introduction would be applied.
Doktorand: Kim Magnus Advocaat Sandberg Endre
Avhandlingens tittel: “Atopic dermatitis in infancy”
Disputas: 09.03.2023: University of Oslo, Norway
Atopisk eksem er en sterkt kløende hudsykdom som ofte debuterer i løpet av første leveår, men spedbarn kan også utvikle andre typer utslett som kan ligne på atopisk eksem. I avhandlingen Atopic dermatitis in infancy har Kim M.A. Sandberg Endre og medarbeidere undersøkt grunnlaget for tidlig diagnosesetting, ulike risikofaktorer og mulige forskjeller i sykdomsuttrykk mellom gutter og jenter.
Deres studier viser at etablerte diagnosekriterier for atopisk eksem har store begrensninger brukt i første leveår. Atopisk eksem hos mor eller far ga økt risiko for eksem, særlig hos barn med samme kjønn som den affiserte forelder. Atopisk eksem var vanligere hos gutter enn jenter, og guttene hadde oftere eksem på kinnene, mens jenter hadde oftere eksem på armer og bein. Risikoen for atopisk eksem var økt hos barn født ved planlagt keisersnitt og hos barn med tørr hud.
Disse funnene kan danne grunnlag for mer presise risikovurderinger ved eksem i spedbarnsalder og bedre forebyggende tiltak mot utvikling av atopisk eksem. Ulik risiko og sykdomsuttrykk hos gutter og jenter tidlig i livet kan tyde på kjønnsrelaterte forskjeller i sykdomsmekanismer. Diagnosen atopisk eksem kan være vanskelig å stille i første leveår, og det kan derfor være fornuftig å vente med å stille en sikker diagnose til senere når funn og symptomer blir klarere.
Lenke til avhandling på DUO: 1_Avhandling_KMAE-print1.pdf
Doktorand: Åshild Wik Despriee
Avhandlingens tittel: “Infant colic and pain up to 3 months of age – prevalence perinatal risk factors and infant multimorbidities”
Disputas: 20.06.2023: University of Oslo, Norway
Spedbarnskolikk er en vanlig og plagsom bekymring for foreldre. Kolikk har lignende kjennetegn som magesmerter og andre plager i spedbarnsalderen, og kan være av ikke-abdominal opprinnelse.
I sin avhandling «Infant colic and pain up to 3 months of age – prevalence, perinatal risk factors and infant multimorbidities» har Åshild Despriee forsket på spedbarn med kolikk, magesmerter og andre smerter opp til 3 måneders alder.
De fant at forekomsten av kolikk var 3% (59), magesmerter 22% (415) og for barn som besøkte helsetjenesten med smerter var forekomsten 6% (119). Totalt 26% (476/1852) av spedbarna hadde en, to eller alle tre av smertesymtomene, det vil si at symptomene delvis overlappet delvis.
Mødre som hadde sykemelding eller allergiske sykdommer i svangerskapet rapporterte oftere at spedbarnet hadde kolikk, magesmerter og/eller besøkte helsetjenesten grunnet smerter hos spedbarnet.
Da spedbarnet var 3 måneder rapporterte mødre med høyt stress oftere at spedbarnet hadde kolikk og/eller besøkte helsetjenesten grunnet smerter hos barnet. Mødrenes stress påvirket ikke spedbarnets stress.
Spedbarn med smerter hadde oftere infeksjoner i øye, øre, magen, øvre-/nedre luftveier og andre forkjølelses-/virussymptomer enn barn uten smerter. Spedbarn med magesmerter hadde i tillegg oftere eksem og urinveisinfeksjoner.
Resultatene fremhever og bekrefter at mange faktorer kan assosieres med spedbarnets smertesymptomer. Denne kunnskapen kan gi en bedre forståelse og være nyttig ved planlegging av diagnostikk, behandling, informasjon og stressmestringsstrategier i spedbarns- og familieomsorgen.
Lenke til avhandlingen; https://www.duo.uio.no/handle/10852/102733
Doktorand: Martin Färdig
Avhandlingens tittel: “Preschool asthma: Infant lung function, inflammation and skin barrier function in early life”
Disputas: 19.09.2023, Karolinska Institute, Sweden.
Doktorand: Anine Lie
Avhandlingens tittel: “Is primary prevention of food allergy and asthma possible by early food introduction and skin emollients in infancy?”
Disputas: 26.09.2023 University of Oslo
Doktorand: Hrefna Katrin Gudmundsdottir
Avhandlingens tittel: “Early origins of infant lung function.”
Disputas: 07.11.2023, University of Oslo
Doktorand: Katarina Hilde
Avhandlingens tittel: “Early oririgns of infant lung function: The role of fetal lung volume, fetal growth, and blood circulations.”
Disputas: 07.05.2024, University of Oslo.
Doktorand: Angela Hoyer
Avhandlingens tittel: "Genetic and epigenetic risk factors for asthma in infancy and childhood"
Disputas: 19.04.2024, Karolinska Institutet, Stockholm.
Astma er blant våre vanligste ikke-smittsomme sykdommer, og har en økende utbredelse over hele verden. Mutasjoner i hudbarriere-genet filaggrin (FLG) er assosiert med atopisk dermatitt (AD) som ofte er en forløper for barneastma. Luftveisobstruksjon er også relatert til astmautvikling. Om lavere lungefunksjon eller svekkelse av hudbarriere tidlig i spedbarnsalderen er assosiert med økt risiko for astma er mindre kjent.
En delstudie av doktorgradsavhandlingen inkluderte 1836 spedbarn med informasjon om FLG-genotype. Målet var å undersøke rollen til de vanligste FLG-mutasjonene i den europeiske befolkningen på hudbarriere, tørr hud, eksem og AD før ettårs alder. Etter 3 måneder var FLG-mutasjoner assosiert med eksem, og ved 6 måneder hadde FLG-mutasjonsbærere signifikant høyere transepidermalt vanntap (TEWL) enn ikke-mutasjonsbærere. Videre var risikoen for tørr hud på overkroppen, albuer og knær økt etter 3 og 6 måneder for FLG-mutasjonsbærere. Avslutningsvis observerte studien assosiasjoner mellom FLG-mutasjoner og tørr hud på kropps- og ekstensoroverflatene, eksem og AD før ett års alder.
Den andre delstudien kombinerte genetikk, astma og astmakomorbiditeter. Studien av 1337 barn hadde som mål å identifisere mulige assosiasjoner mellom lunge- og hudbarrierefunksjon i tidlig spedbarnsalder og astma i en alder av 3 år. Lavere lungefunksjon og høyere TEWL var assosiert med astma i en alder av 3 år, mens eksem og FLG-mutasjoner ikke var det. Den sterkeste assosiasjonen ble observert mellom nedre lungefunksjon og astma ved 3 års alder hos de barna som hadde AD eller allergisk sensibilisering i alderen 0-3 år. Samlet sett så det ut til at lunge- og hudbarrierefunksjon ved 3 måneder allerede hadde en effekt på astma ved 3 års alder.
Oppsummert, er funnene av avhandlingen at mutasjoner i hudbarrieregenet FLG påvirker huden allerede før ett års alder og at en svekket hudbarriere samt lavere lungefunksjon i spedbarnsalderen var assosiert med astma ved 3 års alder.
Lenke til avhandling:
Doktorand: Carina Madelen Saunders
Avhandlingens tittel: “Diet and gut microbiome in early life; a potential pathway for atopic disease development?”
Disputas: 19.06.2024, University of Oslo.