Ekspertsykehuset
Avansert hjemmesykehus
Med avansert hjemmesykehus er det naturlig at noen oppgaver vil bli flyttet inn til pasientens hjem. Når du flytter en oppgave inn i noens hjem så har arbeidstaker noen rettigheter og arbeidsgiver noen plikter. Blant annet er det en plikt å risikovurdere og iverksette risikoreduserende tiltak.
Tekst: Line Blystad, foretakshovedverneombud, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS og Shutterstock.
Jeg er sikker på at både Norge og det sykehuset jeg jobber på har mye å hente på bedre teknologiske løsninger, både med tanke på arbeidsmiljø, effektivitet og pasientbehandling. Sammenlignet med utvikling i andre land er vi som skilpadder å regne.
Line Blystad. Foto: OUS.
– Med dette blogginnlegget ønsker jeg å peke på noen utfordringer med avansert hjemmesykehus sett i lys av et ansattperspektiv - på vegne av ansatte og ansattes arbeidsmiljø.
Stiller nye krav til yrkesutøvelsen
Det er lett å la seg forføre og besnære av mulighetene som ligger i bedre og mer moderne teknologi. Selv tror jeg også det er mye å hente. Samtidig så vil nok endringene vi ser for oss stille nye krav til yrkesutøvelsen, der både rolle og oppgaver kan bli utfordret.
Dette vil igjen stille krav til ny og endret kompetanse, der vi kan se for oss at for eksempel sykepleieren også blir teknikeren.
I tillegg bør vi diskutere hva en teknologidreining egentlig gjør med utøvelsen av det personnære og mellommenneskelige mellom helsepersonell og pasient, og om dette er helsevesenet vi ønsker å ha.
Forsvarlig arbeidsmiljø
Uansett hvor mye vi utvikler oss, endrer oss, effektiviserer og optimaliserer så er det noe som ikke endrer seg like mye: krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Ja, du leste riktig: fullt forsvarlig arbeidsmiljø! Om arbeidsmiljøet er ute, inne, oppe i lufta, ute på sjøen, på et sykehus, foran en PC eller i pasientens hjem, så er kravet det samme. Men utfordringene knyttet til kravet vil variere.
«Og kan det være risiko i et hjem da», spør du kanskje? Omfanget av svaret på det spørsmålet setter nok din egen fantasi begrensningene på. Med det løfter jeg også et spørsmål om hvor mye vi er villige til å akseptere før vi ikke lengre har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Senere kommer jeg til å gi noen eksempler på situasjoner som har større eller mindre grad av risiko ved seg.
Pasientens evne til å føle seg trygg og ivaretatt vil kunne ha en betydning også på ansattes arbeidsmiljø. Pasientens opplevelse av trygghet vil kunne variere for eksempel av hvor komfortable pasienten er med besøk i eget hjem, men også med evne til å kunne bruke ulike teknologiske plattformer eller til å klare å gjennomføre en god skjermsamtale.
Ny kompetanse
Nye måter å jobbe på, vil kunne kreve ny kompetanse. Denne kompetansen kan innebære å trygge pasienten i bruk av ulike digitale hjelpemidler og teknologiske løsninger.
Erfaring tilsier at på sykehjem hvor smarthusteknologi som dør- og sengealarmer er installert, er det lite i bruk, noe som kanskje kan tilsi at dette ikke er helt enkelt å få til i praksis. Gode, intuitive digitale verktøy vil være å foretrekke, båndbredden og nettet må virke ved første forsøk.
Grad av trygghet som helsepersonell evner å skape hos pasienten vil igjen kunne påvirke ansattes arbeidsmiljø. Litt forenklet sagt: Når pasienten har det bra, har ansatte det bra.
– Jeg tror at en stor utfordring med retten til et forsvarlig arbeidsmiljø i hjemmesykehus havner i skjæringspunktet mellom det å skape et forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte mot pasientens autonomi og integritet i eget hjem.
Utfordringer
Heldigvis finnes en del erfaring som jeg mener det bør kikkes til når vi vurderer å endre ansattes arbeidsmiljø fra sykehus til hjemmet. Her er noen eksempler på utfordringer helsepersonell vil kunne møte som utfordrer krav gitt i Arbeidsmiljøloven til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, og som jeg mener bør risikovurderes før vi iverksetter:
- Det stilles krav til inneklima og luftkvalitet. Lukt og mangelfullt renhold vil kunne påvirke luftkvaliteten. Røykfri arbeidsplass er for lengst etablert. Hva når pasienten røyker hjemme? Finnes det da en grense for aksept?
- Diskriminering på kjønn eller etnisitet vil kunne påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet. Hva gjør du for eksempel hvis pasienten ikke vil ta imot din tjeneste fordi du er mann eller har en annen etnisk bakgrunn? Og hva gjør dette med arbeidstakers integritet og verdighet over tid? Dette er utfordringer som påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet.
- Hva vi møter i andres hjem vil vi aldri kunne være helt sikker på. Dessverre viser erfaring at grad av vold og trusler fra pasient er en, ikke stor, men økende utfordring. Dette vil kunne påvirke både fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Gode risikovurderinger vil kunne avdekke og muliggjøre tidlig iverksetting av tiltak.
- Ingen arbeidsplasser er helt fri for risiko, men uforutsette hendelser går det også an å planlegge for. Hva gjør du for eksempel «Om uhellet er ute»? Dersom du løfter forkjært og får akutt lumbago? Eller hvis du punkterer et bildekk på vei til pasient? Eller noe uforutsett skulle skje og du står der alene? Hvor trygg er du da i situasjonen? Er det da klart for deg hvem du kontakter, hvem du kan få hjelp av, hva du skal gjøre eller hvilket ansvar du har? God planlegging og organisering av oppgaver og ansvar vil være mulige tiltak.
Denne punktlisten er selvsagt ikke uttømmende, men ment for å illustrere noen eksempler på utfordringer. Det å ha en arbeidsplass og en ledelse som til en hver tid jobber for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, der både pasient og arbeidsmiljø sees i sammenheng, er viktig for å lykkes.
I stor grad handler dette arbeidet om systematikk, god planlegging og risikovurdering. I planlegging ligger også organisering av oppgaver og ansvar, inkludert opplæring, rolle- og ansvarsavklaringer og gode melderutiner.
Og med det ønsker jeg fremtiden velkommen!