MEDEVAC fra Ukraina

NKS får oversendt forespørsler om medevac fra EU via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Etter en vurdering hos NKS sendes de fleste forespørsler ut til RHF og HF. NKS avklarer på denne måten med regionen eller sykehuset om det er kapasitet og kompetanse til å ta imot den enkelte pasienten. NKS bruker faste kontaktpersoner som er utpekt av sykehuset eller helseregionen.  Denne kontakten bekrefter til NKS om de kan ta imot den enkelte pasient eller ikke. Når sykehus melder at de kan ta imot en pasient vil NKS på vegne av Norge og sykehuset gi tilbud om medevac til den enkelte pasient. Dette skjer ved at NKS kommuniserer tilbudet til DSB som melder dette videre til EU. Til slutt oversendes tilbudet fra EU til landet som anmodet om evakuering. Landet som ba om evakuering, oftest Ukraina, vil da beslutte om man ønsker å takke ja til tilbudet. Dersom en pasient får flere tilbud må man velge ett, og de øvrige vil da bli avslått. Aksept av tilbud om medevac kommuniseres tilbake samme vei. Hele denne prosessen tar oftest i underkant av 5 dager. 

Hva bør kontaktperson for sykehuset foreta seg ved aksept på medevac?

1. Avklare egnet avdeling og ansvarlig behandler som skal motta pasient. Følgende informasjon sendes tilbake til Nasjonal Koordinering via den regionale kontakten: navn og kontaktinformasjon (Tlf.nr og epost) på behandler (oftest ansvarlig lege) og mottakende avdeling

2. Sørge for at videreformidling av all informasjon om pasient og innleggelse til aktuelle mottakere: F.eks ansvarlig behandler, kollegaer på sengepost, akuttmottak og andre samarbeidende avdelinger. Husk å bestille tolk!

3. Planlegge transport/henting av pasienten fra Gardermoen. Hovedregel er at mottakende sykehus organiserer transport internt i Norge, med mindre det er behov for luftambulansefly. Når det er mottakende sykehus som skal organisere transport, vil de få informasjon om ankomsttidspunkt og –sted, samt evt. medisinske behov. Sykehuset må organisere transportmetode og ledsager (pasientreiser, prehospitale tjenester etc.) utfra dette. Ved tvil om hvilken transportmetode som er best egnet, kan NKS kontaktes for råd.

NKS ønsker bekreftelse når transporten er bekreftet organisert (ukraina.pasientkoordinering@ous-hf.no)

Enkelte pasienter må direkte til sykehus når de lander i Norge. Mange av pasientene klarer seg imidlertid en natt på hotell etter ankomst Norge, før de reiser videre til sykehuset. Dette forenkler immigrasjonsprosessen betydelig. Av den grunn planlegges det for dette dersom det er mulig. Ankomstregistreringen skjer ved Gardermoen registreringssenter (GRS) og håndteres av Politiets utlendingsenhet (PU). Siden de fleste ankommer Norge med fly på kveldstid skjer registreringen på GRS påfølgende formiddag. Pårørende skal som hovedregel alltid via GRS – men dersom pasienten er mindreårig, eller det foreligger andre spesielle forhold, kan unntak fra dette forekomme.

Kontaktinformasjon (Navn/Tlf.nr) til ledsager fra sykehuset som skal hente pasient, samt ev. også ledsage pårørende, sendes NKS. Ledsager vil kunne bli kontaktet av enten NKS eller Politiets utlendingsenhet i det pasienten er klar for videre transport til sykehus slik at misforståelser unngås.

4. Informere ansvarlig behandler eller mottakende avdeling om at NKS skal ha beskjed når pasienten fysisk har ankommet avdeling. Dette er viktig, slik at NKS kan bekrefte til EU og Ukraina at pasienten faktisk har ankommet sykehuset.

5. Sikre at Utlendingsdirektoratet (UDI) tidlig kontaktes av behandlende personell på sykehuset.

Det oppfordres på det sterkeste at avdelingen kontakter UDI allerede første virkedag etter pasientens ankomst. Dette er viktig for å opprette kontakt og for å starte planlegging av utskrivelse, formidle plan for behandling og oppfølging, og for å informere om spesielle tilretteleggingsbehov. UDI trenger ikke detaljert medisinske informasjon, men de har både rett til og behov for å få informasjon om tilretteleggingsbehov (eks. rullestol, behov for eget bad, hjemmesykepleie etc.), samt praktisk forløp av behandlingsplanen (eks. hyppig besøk på poliklinikken, vs. langvarig innleggelse), når pasienten forventes utskrevet etc.

Liste over aktuelle kontaktpersoner i UDI m/kontaktinformasjon skal være sendt til alle kontaktpersoner på sykehusene.

Se egen informasjon om sykehusenes og UDI sitt ansvar.

6. Ved utskrivelse / avslutning av behandling for pasienter som skal returnere til Ukraina er det ønskelig at sykehuset formidler en engelskspråklig epikrise til NKS slik at man kan videreformidle dette til Ukrainske helsemyndigheter.

Generelt

Det er ønskelig at sykehusets medevackontakt er en ressursperson for behandlere og avdelinger i medevacsaker. Man tilstreber å håndtere medevacpasienter så likt som mulig alle andre pasienter, men det er enkelte forskjeller knyttet til økonomi/egenandelsfritak, lokalsykehustilhørighet, medisinsk assistert tilbakevending, etc. Se egne faner for detaljer rundt dette.

Det er også ønskelig at medevackontakten i sykehuset er bindeledd mellom sykehuset og den regionale og nasjonale koordineringen for mer generelle forespørsler og forhold.  Det er i tillegg svært nyttig å få ev. innspill til endinger og forslag i den samme linjen. 

Pasientinformasjon blir sendt som kryptert fil vedlagt e-post fra NKS til sykehusets medevac-kontakt, som distribuerer denne videre til øvrige mottagere ved sykehuset. Sykehuset vil som regel få navn og D-nummer på pasient for registering før ankomst. I tillegg videresendes alt NKS får av medisinsk informasjon. NKS vil alltid forsøke å få så mye helseopplysninger om pasienten fra Ukraina som mulig, men vi ser av erfaring at vi ofte ender opp med relativt lite. Flertallet har derimot med seg skriftlig informasjon selv når de ankommer Norge. En sjelden gang vil vi ha kontaktinfo til behandlende lege i Ukraina som evt. kan kontaktes direkte. 

NB! Man skal ikke registrere pasienten med hjelpenummer i sykehusets journalsystem. Hjelpenummer er et unikt nummer for det enkelte opphold i sykehuset for ukjente pasienter. Her er pasienten kjent, og de har fått tildelt et D-nummer før ankomst. D-nummer tilsvarer et personnummer (medevacpasientene får norsk personnummer som oftest etter noen uker). Bruk av hjelpenummer skaper unødig forvirring og dårlig kontinuitet i journal. Bruk D-nummeret.

Det skal nevnes at D-nummer ikke er registrert i sykehusenes journalsystemer før dagen etter at de er produsert i folkeregisteret. Dette er fordi journalsystemene må synkroniseres opp mot folkeregisteret, noe som ofte gjøres én gang i døgnet. D-numrene produseres som regel samme dag som de distribueres.

NKS koordinerer transport fra Ukraina (eller annet land) til Norge.

Hovedregel er at mottakende sykehus organiserer transport internt i Norge, med mindre det er behov for luftambulanse. Dersom pasienten trenger luftambulanse rett fra evakueringsflyet til sykehus, vil NKS organisere dette -  helt frem til aktuelle sykehus.

Når det er mottakende sykehus som skal organisere transport, vil de få informasjon om hentetidspunkt og –sted, samt evt. medisinske forhold som kan påvirke valg av transportmiddel. Sykehuset må da organisere transportmetode og ledsager (pasientreiser, ambulanse, etc.) utfra dette. NKS kan kontaktes for råd om det er tvil om hvilken transportmetode som er nødvendig.

NKS ønsker bekreftelse når transporten er bekreftet organisert (ukraina.pasientkoordinering@ous-hf.no).

Enkelte pasienter må direkte til sykehus når de lander i Norge. Mange av pasientene klarer seg imidlertid en natt på hotell etter ankomst Norge, før de reiser videre til sykehuset. Dette forenkler immigrasjonsprosessen betydelig. Av den grunn planlegges det for dette dersom det er mulig. Ankomstregistreringen skjer ved Gardermoen registreringssenter (GRS) og håndteres av Politiets utlendingsenhet (PU). Siden de fleste ankommer Norge med fly på kveldstid skjer registreringen på GRS påfølgende formiddag. Pårørende skal som hovedregel alltid via GRS. Kontaktinformasjon (Navn/Tlf.nr) til ledsager fra sykehuset som skal hente pasient, samt ev. også ledsage pårørende, sendes NKS. Ledsager vil kunne bli kontaktet av enten NKS eller Politiets utlendingsenhet i det pasienten er klar for videre transport til sykehus slik at misforståelser unngås.

Dersom pasienten er frisk nok til å kunne klare seg en natt på hotell, vil det bli gjort ankomstregistrering hos Politiets utlendingsenhet (PU) dagen etter ankomst. Dette finner sted på Gardermoen registreringssenter (GRS).  

Tidlig ankomstregistrering forenkler Politiets arbeid betydelig, og det gjør at de formelle kravene som skal til for å ha rettigheter til helsehjelp er på plass med en gang. I praksis betyder dette oftest at mottakende sykehus må sørge for egnet transport med ledsager fra GRS til sykehus dagen etter ankomst Norge.

Rene pårørendetransporter fra GRS håndteres av UDI, f.eks der pasienten har gått rett til sykehus evakueringsdagen. Dersom pasienten reiser fra GRS sammen med pårørende forventer man at transportør/ledsager fra mottakende sykehus tar med seg pårørende sammen med pasienten når de hentes ved GRS. Dette inkluderer bestilling av flybilletter etc. Pårørende blir som regel med til sykehuset når pasienten skal dit for første gang.

Ved tvil om ansvarsforhold rundt transporten – kontakt NKS for råd.

Praktisk gjennomføring av mottak

NKS legger ikke føringer for hvordan sykehuset skal gjennomføre mottak og behandling av pasient etter ankomst sykehuset. Erfaringer tilsier imidlertid at det er en stor fordel om pasienten legges inn i minimum et døgn. Under innleggelse avklares det at man har rett kontaktinformasjon og sikrer at det opprettes en god dialog mellom sykehuset og pasienten.

Årsaken til at pasienten kommer til Norge i utgangspunktet er at vedkommende skal få behandling i sykehuset. Det helt nødvendig at ikke misforståelser gjør at pasienter blir sittende i asylmottak uten tilgang til sykehuset. Under innleggelse kan man også få utvekslet viktig helseinformasjon som pasienten oftest har med seg, sørge for at vedkommende har fått tildelt et asylmottak som er tilpasset pasientens behov for tilrettelegging, at det er en plan for neste kontakt med sykehuset og plan for behandlingen. I tillegg er det slik at enkelte pasienter har vært hjemme og uten tilsyn fra spesialisthelsetjeneste i det landet de kommer fra, og pasientens helsesituasjon kan ha forverret seg siden Norge tilbød medevac.

Det er helt essensielt å planlegge et skikkelig mottak av disse pasientene, med tilstrekkelig tid og tilgang til (fysisk tilstedeværende) tolketjenester.

Et godt tilrettelagt mottak medfører at videre behandling av pasient vil oppleves som konstruktiv og smidig for både sykehuset og pasienten selv. I tillegg bør man vurdere hvilken transportmetode man bør planlegge for når pasienten skal til og fra behandlinger på sykehuset. Noen pasienter kan få asylmottak langt fra sykehus, og da kan dette vektlegges i beslutning om innleggelse vs. ambulant behandling. Erfaring tilsier at «klager» fra medevacpasienter ofte kan tilbakeføres til manglende planlagt mottak, manglende tolk, manglende samhandling mellom sykehuset og UDI, manglende innsikt i egen helsetilstand hos pasienter og av og til også til dels høye forventninger om rask behandling som ikke har blitt korrigert / realitetsorientert ved hjelp av samtale med tolk. 

Når pasienten ankommer sykehuset, er det ønskelig at sykehuset kontakter asylmottaket, og kort informerer om at pasienten er ankommet, og om videre plan, spesielt mtp om det ligger an til innleggelse eller ikke (medisinske opplysninger skal ikke oppgis). Dette er spesielt viktig i de tilfellene der det ikke blir innleggelse første døgn. Dette er for å sikre at pasientene ikke sendes fra sykehuset utenom tiden asylmottaket er bemannet, og møter en «låst dør». Asylmottakene stiller personell utenfor kontortiden, men må da ha beskjed om dette.

Kontaktinformasjon til aktuelle asylmottak sendes sykehuset i forkant, sammen med ID/Medisinske opplysninger, når NKS mottar dette.

Når en medevacpasient har fått tildelt et sykehus før ankomst Norge, er dette samtidig definert til å være pasientenes lokalsykehus. Dersom pasienten åpenbart trenger behandling ved et regionssykehus kan det hende at vi i samarbeid med de regionale kontaktpersonene finner et lokalsykehus i tillegg til regionssykehuset, som pasienten ofte går til først. Dette gjøres for å kunne fordele pasienter bedre, slik at ikke for mange pasienter får regionssykehus som lokalsykehus siden dette ville redusert Norges kapasitet til å tilby medevac. 

Lokalsykehusfunksjonen gjelder uavhengig av hvorfor pasienten trenger sykehusbehandling (f.eks annen tilfeldig sykdom), selv om pasienten bor i et opptaksområde som normalt sett hører til et annet sykehus. Dette er et brudd med vanlige rutiner i Norge, men det gjøres for å kunne fordele medevacpasienter på flere sykehus og dermed også kunne tilby flere medevacpasienter behandling i Norge, samtidig som pasienten får ett lokalsykehus forholde seg til uansett tilstand. I motsatt fall ville kun noen få sykehus som tilfeldigvis er lokalisert i nærheten av asylmottak kunne benyttes. Man jobber nasjonalt med å avklare hvor lenge en pasient bør være å anse som medevacpasient med en slik avvikende sykehustilhørighet. Inntil videre gjelder dette for alle som har kommet som medevacpasienter til Norge.

NB! I svært akutte situasjoner må selvsagt nærmeste sykehus benyttes på samme måte som norske pasienter som er på reise.

UDI vil tilstrebe å tilby asylmottak så nær behandlende sykehus som mulig. Det er imidlertid ikke sikkert at det finnes tilgjengelig botilbud i umiddelbar nærhet til behandlende sykehus. Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan medevacpasientene få endret sitt lokalsykehus. Slike flyttinger bør kun gjøres etter avtale mellom UDI, opprinnelig sykehus, nytt sykehus og regional koordinator; og flyttingen bør meldes NKS.  

UDI og asylmottak

Sykehusene som mottar medevacpasienter skal tidligst mulig kontakte UDI for å avklare praktiske forhold rundt valg av asylmottak og kommune før utskrivelse fra sykehus, herunder tilretteleggingsbehov, poliklinisk aktivitet, behov for hjelp etter utskriving etc.

UDI følger opp innlagte pasienter rundt praktiske forhold, som innkvartering, økonomiske ytelser, informasjon, osv. Etter utskrivning fra sykehuset blir pasientene tildelt plass i et asylmottak, ofte i en annen kommune enn sykehuset befinner seg. De bor i asylmottaket inntil de blir permanent bosatt i Norge. 

Det er ikke gitt at pasienten skal skrives ut til samme kommune der sykehuset befinner seg i, eller skal bo på asylmottaket som pasienten fikk tildelt ved ankomst til Norge. Valg av asylmottak vil være avhengig av pasientens tilretteleggingsbehov og det videre behandlingsforløp.

All transport til og fra sykehuset organiseres på vanlig måte; asylsøkere har samme rettigheter til reiser via pasientreiser som norske borgere. Departementet har derimot besluttet at medevacpasienter ikke skal betale egenandel. 

Se også UDI sine nettsider:

Medisinsk evakuering (Medevac) - UDI

Hva kan / skal deles med UDI

Kommunikasjonen med UDI er for å sørge for god koordinering mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, samt at pasienten får adekvat bolig og ev. nødvendig praktisk og økonomisk hjelp.

UDI må vite noe om pasienten for å kunne være i stand til å tilby et botilbud som er tilpasset pasientenes behov.  UDI får samme administrative informasjon som sykehuset ved pasientenes ankomst til Norge, men de kjenner i liten grad til pasientens helse, hvorvidt pasienten skal legges inn eller håndteres poliklinisk, etc. De kjenner heller ikke til hvor ofte pasienten skal møte ved sykehuset eller hvorvidt pasienten også skal motta diagnostikk og behandling ved andre sykehus. Dette er informasjon som raskt bør formidles til UDI.

UDI har lovhjemmel til å innhente helserelatert informasjon som er nødvendig for å legge til rette for botilbudet. Som oftest er det ikke nødvendig å dele detaljer om spesifikke diagnoser, men spesielle behov og funksjonsnivå må beskrives godt. Eksempelvis bør fysiske tilretteleggingsbehov (rullestol, krykker), behov for isolasjon og eventuelle pleie- og omsorgsbehov beskrives.

Pasientene vil få oppfølging av primærhelsetjenesten når det gjelder behov for videre helseoppfølging, men det er UDI som vil ta seg av omsorgstjenester som ikke krever helsekompetanse, herunder personlig assistanse i hverdagen, innkjøp av mat og klær, ADL-støtte, osv. I enkelte tilfeller vil Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sørge for endelig bosetting i kommune raskt, kanskje mens pasienten fortsatt er i sykehuset. I slike tilfeller er det kommunen som er ansvarlig for pleie og omsorgstjenester som for alle andre pasienter. Unntaket med lokalsykehustilhørighet for medevacpasienter er dog fortsatt gjeldende så lengde pasienten er definert som en medevacpasient.

Kommunikasjonen med UDI

UDI kobler medevacpasienten til en saksbehandler, som vil følge opp vedkommende fra ankomst sykehus til utskrivelse, og tildeling av plass på et asylmottak. Sykehuset bør ha dialog med denne saksbehandleren fra dag en.  I praksis er det hensiktsmessig at sykehusene tar første kontakt pr telefon til UDIs “leveranseteam særskilte tiltak»: 45234929, e-post: spesiellebe_mottak@udi.no. Da vil sykehuset få navn på saksbehandleren som vil følge opp pasienten i dialog med sykehuset.

Dersom det er akutt behov for innkvartering/avklaring, og sykehuset ikke får svar fra UDIs «leveranseteam særskilte tiltak» - kan man ringe UDIs logistikktelefon (betjent i kontortiden og kl.12:00 -14:00 i helgene) 40764479, eller ta kontakt via logistikk@udi.no.

Dersom pasienten er enslig mindreårig vil Politiets utlendingsenhet (PU) normalt sett anmode Statsforvalteren om å oppnevne representant ved registrering som ivaretar det juridiske foreldreansvaret. Når det gjelder ivaretakelse av omsorg, må UDI, i samarbeid med Bufetat, ta stilling til bo- og omsorgstilbud ut fra alder og hvor den mindreårige skal få et sykehustilbud. Det samme gjelder dersom det er den eneste voksne omsorgsperson som er pasient, og behandling eller sykdom gjør at de etter hvert ikke kan ivareta omsorgsansvaret for de mindreårige. NKS vil som rutine også alltid varsle Bufetat om enslige mindreårige som kommer til landet, slik at de er forhåndsvarslet om dette. NKS vil tilstrebe at barn alltid har med seg en voksen som kan ta hånd om barnet.

Om pårørende til medevac pasienter

Pårørende må søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge på samme måte som pasientene. Å søke om slik beskyttelse er viktig for å ha rettigheter. Pårørende vil da også få rettigheter som øvrige asylsøkere fra Ukraina. Den medisinske evakueringsoperasjonen har i utgangspunktet ikke ansvar for transport av alle pårørende (kun når pasienten er mindreårig), men dersom situasjonen tillater det vil NKS forsøke å unngå å splitte familier ved at man lar pårørende bli transportert sammen med pasient. 

Sykehusene har ikke ansvar for å huse pårørende, selv om vi kjenner til at sykehus i enkelte tilfeller har akseptert pårørende på sykehus. Dette kan spesielt være nødvendig i den første fasen dersom pårørende har fulgt pasienten rett til sykehus uten å ha blitt registrert inn til landet av Politiet. Som hovedregel skal derimot pårørende registreres av Politiets utlendingsenhet ved Gardermoen registreringssenter (GRS), og dette kan ofte innebære at pasient og pårørende skilles i 1-2 døgn etter ankomst Norge. 

UDI tildeler pårørende plass på asylmottak ved ankomst til Norge så nært som mulig sykehuset. UDI har ikke asylmottak i alle kommuner og det må i noen tilfeller påregnes lang reiseavstand mellom asylmottak og sykehuset. 

Transport av pårørende til Norge i etterkant av pasientens ankomst

Det er ønskelig at pårørende som skal evakueres gjennom medevac-ordningen, reiser samtidig med pasienten. NKS tilstreber en liberal holdning dersom det kommer opp spørsmål om transport i etterkant, men her er det ingen automatikk. Vi vil spesielt prioritere tilfeller der barn er involvert, ovenfor pårørende til palliative pasienter som ikke kan / vil reise hjem til Ukraina igjen og der pårørende av ulike årsaker ikke kunne reise sammen med pasienten i utgangspunktet. Det er videre kun aktuelt å bidra til å hente pårørende til pasienter som kom gjennom UCPM/medevac-ordningen. 

Dersom slike spørsmål dukker opp er det ønskelig at sykehuset som har ansvaret for pasienten kontakter NKS. Vi vil uansett ofte kunne gi råd, selv om det ender med at de pårørende av og til reiser på egen hånd.

Dersom man finner å kunne organisere reisen for pårørende til Norge i etterkant må sykehusene være kontakten med pasient / pårørende. Pårørende som skal reise må i så fall ha biometriske pass Primær reisemetode er kommersielle fly fra Polen til endedestinasjon i Norge. De må registreres ved Gardermoen registreringssenter (GRS) ved ankomst Norge før avreise videre neste dag. Dette innebærer at pårørende må være oppegående og selvhjulpne. Den norske medevacordningen vil ev. kunne bidra med flybilletter fra Polen til nærmeste flyplass i Norge. Alle andre utgifter som buss, taxi, tog, overnattinger etc. må organiseres og finansieres av den reisende selv. Norge organiserer og finansierer spesielt ikke reise inn i, ut av, eller internt i Ukraina. I de tilfeller der slike reisende er enslige mindreårige må foresatte familie, primært foreldre, selv bringe de til Norge. Dersom forelder allerede er i Norge, men kan hente barna selv, vil Norge ev. kunne organisere og finansierer flyreise begge veier. For øvrig begrensninger som over, dvs. taxi, buss, tog etc. må organiseres og finansieres selv. 

18. mars 2022 var det foretaksmøter med de regionale helseforetakene, og likelydende tekst er å finne i alle protokollene: «Det kan legges til grunn at kostnadene for behandling av medisinsk evakuerte pasienter fra Ukraina vil bli dekket. Det forutsettes at det etableres registreringsløsninger. Videre vil det bli vurdert om det er behov for å kompensere spesialisthelsetjenesten for ekstrabelastning som følge av den økte flyktningetilstrømmingen, herunder ekstrakostnader knyttet til økt kapasitet for tuberkulosescreening.»  Se ev: Foretaksmøter 2022 - regjeringen.no.

15.juli 2022 kom det en presisering til dette skrivet som spesifikt tok for seg egenandeler: «Det innebærer at spesialisthelsetjenesten ikke skal kreve egenandel av disse pasientene, herunder egenandeler knyttet til poliklinisk helsehjelp og pasientreiser.» Av flere grunner er det derfor viktig at sykehusene koder / registrerer disse pasientene særskilt.  

Når det gjelder koding har flere sykehus i starten brukt diagnosekode “Z65.5 Offer for katastrofe, krig og annen fiendtlig handling”. Det er presisert at bruk av kode Z65.5 følger vanlige kodingsregler, slik at det må dokumenteres i journalen at denne opplysningen er av betydning for helsehjelpen. Den skal ikke brukes rutinemessig hos alle på flukt. Dersom koden brukes skal den registreres som annen tilstand, og hovedtilstandskode velges som vanlig ut ifra innholdet i helsehjelpen. Se ev. Regler og veiledning for kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten (ICD-10, NCSP, NCMP og NCRP

Egenandeler generelt

Medevacpasienter fra Ukraina er fritatt for egenandeler i spesialisthelsetjenesten. Dette er et unntak. For øvrig er disse pasientene som andre norske pasienter, og de må betale andre egenandeler, som for eksempel på apotek, hos fastlege, legevakt etc. På samme måte har de krav på frikort når man når egenandelstaket. Likeledes vil egenandeler som ikke inngår i grunnlaget for frikort for vanlige norske pasienter heller ikke gjøre dette for medevacpasienter, eks egenandeler når man søker om støtte for ortopediske sko. Det er derimot forskjell på ukrainske medevacpasienter og «vanlige» ukrainske flyktninger som blir pasienter. Det er bare medevacpasienter som har fritak for egenandeler i spesialisthelsetjenesten.

Tilbakevending og økonomisk støtte

Tilbakevending og økonomisk støtte

Når pasienter/pårørende ønsker å reise hjem frivillig brukes begrepet “tilbakevending”. Alle står fritt til å flytte tilbake til hjemlandet, men dersom man ønsker økonomisk støtte eller hjelp til dette må man søke UDI. Det er ansatte på asylmottaket som oftest hjelper til med dette. Alternativt er det fint om sosionomer kan bistå inneliggende pasienter. Normalt sett vil man kun få økonomisk støtte til billigste kommersielle reise samt et støttebeløp for å kunne reetablere seg i hjemlandet. Elektronisk søknadsskjema for støtte til tilbakevending finnes her: Flytte hjem: Søke om tilbakevending - UDI

Intensjonen med medevacordningen er at pasientene skal bli så lenge i Norge som det er nødvendig for at de skal bli så friske som mulig. Håpet er derfor at flest mulig kan vende tilbake på vanlig måte. Dersom pasienter og pårørende ønsker å forbli i Norge etter at behandling er ferdig er dette fortsatt mulig innenfor rammene av midlertidig kollektiv beskyttelse.

Dersom pasienten ønsker å flytte tilbake til Ukraina, men trenger assistanse for å kunne gjennomføre dette, finnes det løsninger for dette, se under. Dette må i så fall bemerkes tydelig i søknaden.

Uavhengig av hvorvidt pasienter og pårørende trenger assistanse, bør de oppfordres til å søke om tilbakevendingsstøtte. Dersom de får utbetalt støtte gjelder det regler for tilbakebetaling dersom de returnerer til Norge innen en viss tid. Det er også sterkt ønskelig at sykehusene varsler NKS dersom pasienter kjenner til reiser hjem. For ev. hjemtransport av avdøde medevac pasienter, se dødsfall.

Intensjonen med medevacordningen er å evakuere pasienter med kurative siktemål. Palliative pasienter er som hovedregel ikke kandidater for medisinsk evakuering via UCPM-mekanismen. Det kan derimot selvsagt dessverre skje at sykehusene opplever at medevacpasienter dør i sykehuset.  Slike hendelser bør håndteres mest mulig likt hvordan man håndterer dødsfall hos utenlandske pasienter generelt.

Direkte henvendelser til norske sykehus fra pasienter og pårørende

Nasjonalt Koordineringssenter for medisinsk evakuering av ukrainske pasienter (NKS) arbeider i henhold til føringer fra de regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Dette tilsier at organisert bistand med evakuering og behandling av syke og skadede fra Ukraina ved norske sykehus, «medevac», skal skje via UCPM-ordningen i EU.

Dersom sykehusene blir kontaktet direkte fra pasienter og pårørende vil vi derfor alltid sterkt anbefale at alle slike henvendelser henvises til dette systemet. Fordelen med denne ordningen er avklarte forhold knyttet til immigrasjon, politi, kollektivt opphold, transport (finansiering og organisering), refusjon av utgifter for sykehusene, fritak for en del egenandeler, tilrettelagte asylmottak (iden grad det er nødvendig og tilgjengelig), og et strukturert opplegg for tilbakevending.

Det ukrainske helsedepartementet har en nettside hvor man kan melde seg.

Standard svar på engelsk som eventuelt kan brukes ved slike henvendelser:

Dear sir/madam. The European Union has established an arrangement where Ukrainian patients can be transported to European countries, to receive hospital treatment for their medical conditions. Medical evacuation via this system must be requested by Ukrainian authorities. 

The advantage of this system in Norway is that matters relating to immigration, border control, police, collective accommodation, transport (financing and organization), reimbursement of expenses for the hospitals, exemption for some deductibles and arranged accommodations (to the extent necessary and available), are clarified here. 

In order to get the best possible help, we therefore recommend you to contact Ukrainian health authorities and ask whether you can be evacuatied through this medevac system. Such a request can be made by your hospital or yourself via this webpage: https://moz.gov.ua/opituvannja