Antibiotikaresistens - er det så viktig da?

​Tekst av: Kristian Tonby, leder antibiotikateamet og overlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS. Foto: Shutterstock og OUS. 

Den stille pandemien

Det brukes med rette enorme ressurser for å få kontroll over Covid-19 pandemien. Men, vi må ikke glemme de andre truslene. Antibiotikaresistens er den stille pandemien. En pandemi som snikende tar livet av mange mennesker hvert år i mange land, men det fremkaller ikke de samme overskriftene som ved Covid-19.

Fremtiden for antibiotika er dyster. Det er en reell fare for at vi i fremtiden kan stå uten virksomme antibiotika dersom vi fortsetter samme praksis som i dag. Beregninger viser at ti millioner mennesker kan død årlig på grunn av antibiotikaresistens i 2050. Langt flere enn andre medisinske tilstander.

Moderne medisin med kreftbehandling, organtransplantasjon og avansert medisinsk og kirurgisk behandling er truet dersom vi ikke lenger har virksomme antibiotika.  

Resistens i Norge og OUS?     

Når man ser på kart over Europa som viser antibiotikaresistens, så er Norge ofte farget i ulike grader av grønt og gult. Det er et godt tegn. Grønt betyr lite resistens. Rødfarger betyr mye resistens. Land i Sør-og Øst Europa er bloddryppende røde. I Europa dør mange mennesker av infeksjoner med multiresistente bakterier. Selv om Norge har en uskyldsren farge på kartet, så har vi også et økende resistensproblem.

Det er bare å lære seg navnene: ESBL. MRSA. VRE. Vi møter de daglig på sykehuset. I Norge er hovedproblemet ESBL som er en resistensmekanisme som kan påvises hos vanlige tarmbakterier (E.coli og Klebsiella pn.). Ved funn av ESBL virker ikke våre mest vanlig brukte antibiotika.

 Ved blodforgiftning påvises vanligvis bakterier i blod. Ofte kan dette skyldes tarmbakterier som E.coli eller Klebsiella. I Norge har 7.1 % av E.coli og 5.7 % av Klebsiella sp. isolatene i blodkulturer vist seg å være ESBL- produserende bakterier. Ullevål og Rikshospitalet har enda høyere forekomst. Dette har stor betydning for behandlingen vi gir pasientene våre.

Antibiotikabruk i OUS – ikke i mål

Hovedfokus er at vi må gi riktig antibiotika behandling. Hva vil det si? Vi må gi riktig antibiotikum, på riktig indikasjon, med riktig dose og med riktig varighet. Det høres enkelt ut, men er i praksis vanskelig.

Både nasjonale myndigheter og ledelsen ved OUS har bestemt at vi skal redusere bruken av bredspektret antibiotika med 30 % innen utgangen av 2020, men vi er langt fra målet. Ved OUS har vi redusert bredspektret antibiotikabruk med kun 5.2 % siden 2015. Det er mange grunner til dette. Studier viser at vi ofte ikke følger etablerte retningslinjer. Hvorfor? Mange av vurderingene vi gjør er «øyeblikksvurderinger» av pasienter med uklare sykdomsbilder.

Vi starter ofte antibiotika på usikkert grunnlag. Vi tør ikke å la være. Det kan være forståelig, men desto viktigere er det at vi har et godt system for å hjelpe leger og sykepleiere til å revurdere behandlingen som er igangsatt.

Hva kan du og jeg gjøre? Revurder antibiotika!

Revurdering av antibiotika, helst daglig, men senest innen 72 timer er viktig for alle pasienter. Ofte kan behandlingen stoppes allerede etter noen dager fordi det viste seg å være noe annet enn en bakteriell infeksjon.

Vi får raske prøvesvar fra mikrobiologen. Bruk mikrobiologiske prøvesvar til å målrette behandlingen. Det er god medisin. Vi glemmer imidlertid ofte å revurdere. Nyere studier viser at kortere antibiotikabehandling er like effektivt som lenger behandling.

Pasientene blir stående på bredspektret antibiotika i for lang tid. Vi tar dermed knekken både på de sykdomsfremkallende bakteriene, men også på normalfloraen til pasientene. Konsekvensene for den enkelte pasient kan være alvorlige bivirkninger og seleksjon av resistente mikrober. Konsekvensen for sykehuset og samfunnet er at vi får en snikende pandemi med antibiotikaresistens.    

Kampen mot antibiotikaresistens er tverrfaglig. Vi har alle et ansvar for å bli bedre. Vi håper flest mulig kan følge hele eller deler av programmet for antibiotika-uken i uke 47 (program nedenfor).

Det viktigste er imidlertid det vi gjør hver dag: Spør om antibiotika. Revurder! Og husk: Kort er (som oftest) godt.

Lurer du på mer?

Følg oss på Instagram @antibiotika_ous eller sjekk intranettsiden vår (Antibiotikabruk i OUS), der finner du relevant informasjon om anbefalte tiltak for ulike faggrupper.

Har du noen minutter ekstra, sjekk de nye retningslinjene for behandling av pneumoni.

Link til:

- Nasjonale retningslinjer for antibiotika i sykehus

 Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Program antibiotikauken Uke 47 (vi anbefaler spesielt Webinar 19.11.20)

• Tirsdag 17.11 kl. 11.30 - 13.00 : Webinar (anbefalt nettleser: Chrome eller Microsoft Edge) https://vimeo.com/event/105022 -«Hvilken kunnskap fra pandemien kan vi bruke i arbeidet mot antibiotikaresistens?»
• Onsdag 18.11 kl. 12- 13: Webinar  https://uio.zoom.us/j/9516212503 - «Antibiotikakurer i primærhelsetjenesten -  tid for endring?»
• Torsdag 19.11 kl. 12- 13: Webinar (anbefalt nettleser: Chrome eller Microsoft Edge) https://vimeo.com/event/105022 «Kort er godt?» «Antibiotikabehandling ved pneumoni» og «Korte kurer – hva står på spill?»  
• Lørdag 21.11 kl. 16- 18: «Antibiotikaresistens i koronatiden - er vi klare?».
  Webinar på Zoom: https://uio.zoom.us/j/65722109046. Meeting ID: 657 2210 9046
  Arrangementet er på norsk. Arrangør: Forskningsnettverket Turning the Tide of Antimicrobial resistance (TTA) ved OUS og UiO (TTA): ttanetwork.net?