Er det enklere ikke å vite?

​Tekst: Stig Tore Bogstrand, seniorforsker, Seksjon for rusmiddelforskning, Ingebjørg Gustavsen, seksjonsleder, Seksjon for klinisk farmakologi, Vigdis Vindenes, Seksjonsleder, Seksjon for rusmiddelforskning, Klinikk for laboratoriemedisin og Sasa Katadzic, spesialrådgiver, Stab-Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus. Foto: Lars Petter Devik, OUS, Shutterstock.

Vi vet at for mye alkohol, vanedannende legemidler og/eller andre rusmidler kan føre til sykdom. Helsen kan ha blitt dårligere før en selv innser at overforbruk er et problem. Dette er problemer som mange opplever at det er vanskelig å snakke om, og det er også vanskelig for pasienter å gjøre noe med på egenhånd.

Helsevesenet og norske myndigheter har i mange år hatt fokus på at alkohol og rusmidler kan ha negative konsekvenser for pasienters helse, men det mangler fortsatt system for å kartlegge helseskadelig bruk, og tilpasse oppfølgingen av pasientenes ulike utfordringer.

Vil forebygge helseska​delige effekter

Høyt inntak av alkohol over tid, øker risiko for utvikling av kreft og andre fysiske sykdommer. Når en er påvirket av alkohol eller andre rusgivende midler, er det også økt risiko for ulykker. Bruken kan føre til at en tar dårligere vare på seg selv.

På samme måte er det godt dokumentert at det å bruke for mye vanedannende legemidler blant annet kan føre til hukommelsesproblemer, redusert kognitiv fungering og økt risiko for fall eller andre ulykker.

Ved å bidra til å redusere skadelig bruk av alkohol, rusmidler og vanedannende legemidler, ønsker vi at flere pasienter får bedre helse gjennom å øke kunnskapen om slik bruk, sånn at vi kan forebygge helseskadelige effekter.

Selv om dette er enkelt i teorien, er det likevel vanskelig å vite hvordan vi skal gå fram og hvordan pasienter for eksempel reagerer på å bli spurt om sin egen alkoholbruk.

Samarbeid i OUS

Vi har de siste årene jobbet med å utvikle prosedyrer for håndtering av skadelig alkoholbruk og delirium tremens (alvorlig tilstand som kan oppstå hos alkoholikere som slutter å drikke hvor bevissthet og sinnstilstand kan påvirkes, og som kan være dødelig).

Tverrfaglig samarbeid med Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling og flere avdelinger i Medisinsk klinikk har vært avgjørende for å utvikle gode prosedyrer.

Sammen har vi også laget informasjonsmateriell til både helsepersonell og pasienter. Det siste året har vi jobbet med en prosedyre for å forbedre analysetilbudet for blodprøveanalyse av vanedannende legemidler.

Poenget med dette arbeidet er å gjøre det lettere å vurdere om vanedannende legemidler har for høye konsentrasjoner i blodet og dermed gjør at pasienten får f. eks. redusert kognitiv funksjon eller blir mer ustø og faller lettere.

Underveis i dette arbeidet opplever vi at det å avdekke rusproblemer, har andre utfordringer enn når man i helsevesenet utreder pasienter for å avdekke annen sykdom som for eksempel juridiske aspekter.

Er det enklere ​​ikke å vite?

Når pasienter legges inn på sykehuset, rekvireres det gjerne et stort antall prøver og undersøkelser, for å diagnostisere årsakene til pasientens sykdom.

Men når det gjelder alkohol og rusmidler, er det fortsatt en utbredt bekymring i helsevesenet knyttet til hvilke negative konsekvenser det kan få for pasienten, om vi avdekker en ruslidelse.

Det stilles spørsmål om vi må be pasienten om tillatelse før vi undersøker. Og er vi forpliktet til å sette i gang sanksjoner mot pasienten hvis vi oppdager at vedkommende har en ruslidelse eller et høyt forbruk av rusgivende midler?

Risikoen kan da være at de juridiske aspektene blir viktigere enn hva som er best behandling for pasienten, og alle forbehold om tillatelse og samtykker før man startet kartlegging av akkurat disse lidelsene fører til økt skam.

Satt på spissen, fører dette til at helsepersonell kan oppleve at det er enklere å ikke vite noe om disse utfordringene som pasientene har. Vi mener dette er uheldig for pasienter med ruslidelser da de, på lik linje med andre pasienter, også har krav på et helsevesen som tilbyr dem best mulig oppfølging og behandling.

Skal vi informere o​​​m overforbruket?

Problemer med overforbruk av alkohol, og også overforbruk av vanedannende legemidler, er faktisk ganske vanlig blant pasienter på sykehus. Vi mener at ved ikke å ta opp dette på lik linje med andre risikofaktorer for sykdom, som ernæring eller røyking, bidrar vi til å gjøre ruslidelser enda mer skambelagt. Ved å spørre om rus på linje med annen helserisiko vil det forhåpentligvis bli mer sidestilt med andre risikofaktorer.

For å gjøre det enklere å vurdere om pasienten bør redusere bruk av vanedannende legemidler og avdekke helseskadelig bruk, har vi laget en analysepakke som kan rekvireres på alle pasienter som får vanedannende legemidler fra lege.

Analysepakken inneholder alle de vanligste vanedannende legemidlene i bruk(for eksempel Sobril, Imovane, Valium, Paralgin forte og OxyNorm) og vil bli tilgjengelig i Oslo universitetssykehus rundt årsskiftet. En annen blodprøveanalyse som kan være nyttig for pasienter som sliter med alkoholbruk, er alkoholmarkøren fosfatidyletanol (PEth) (sciencedirect.com).

Gjennom våre studier har vi sett at en av fem pasienter på medisinske avdelinger bør redusere alkoholkonsumet sitt og at opp mot en av tre  (bmj.com) brukte vanedannende legemidler på innleggelsesdagen. Derfor bør alle pasienter som drikker alkohol bli spurt om sitt alkoholkonsum på en systematisk måte (Audit-C) og alle pasienter som bruker vanedannende legemidler bør få kontrollert sin dosering og vurdert om det er nødvendig å fortsette bruken.

Her kan du lese mer om ​​dette tema

• Er alkoholbruk del av pasientens sykdomsbilde? (wordpress.com)Alkoholbruk blant pasienter – hvordan avdekke og følge opp helseskadelig bruk?
• Spør pasienten om alkohol.
• Fakta om rusmidler.
  
• Alkohol og rusmidler.

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!​