Helsenorge
Ekspertsykehuset

Uante diagnostiske muligheter ved hormonsykdommer

Store fremskritt i hvordan vi måler hormoner og signalstoffer har gjort at vi stadig avslører nye hemmeligheter om kroppen vår. Teknikken kalles massespektrometri og kan på en revolusjonerende måte avsløre tusenvis av signalstoffer  i bare en dråpe av en av kroppens væsker.


 

Foto: Shutterstock.

Tekst: Per Medbøe Thorsby, seksjonsoverlege, PhD ved Hormonlaboratoriet, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus, Aker. Foto: Lars Petter Devik, OUS og Shutterstock.

Massespektrometri avslører signalstoffer ved å skille dem på vekt og ladning på atom nivå og er derfor svært nøyaktig. Både kjente og ukjente signalstoffer avsløres og vi ser starten av en helt ny forståelse av hvordan kroppens avanserte biologiske maskineri henger sammen.

Bilde av Per Medbøe Thorsby

Overlege og PhD: Per Medbøe Thorsby. Foto: Lars Petter Devik, OUS.

Hormonsykdommer avsløres i stor grad av prøvetaking av pasienten og måling av de hormoner vi mistenker er forstyrret.

Tradisjonelt har vi tenkt at legen bare skal måle det hormonet som er mistenkt fortyrre for å stille diagnoser, men med massespektromeri teknologien kan vi måle paneler av flere hormoner samtidig og studere deres samspill.

Dette gjør at vi på en helt annen måte kan se hva som er forstyrret hos en pasient. Vi har også sett at pasienter med genetisk samme sykdom – samme mutasjon - kan få helt forskjellig hormonutrykk.

Antakelig skyldes dette at genene våre gir et statisk bilde av en tilstand – en uforanderlig endring i arvestoffet. Mens hormonutrykket sier hva som skjer i kroppen hos den enkelte pasient i sanntid – her og nå.

Stress og kjønnshormoner

Hormonlaboratoriet var tidlig ute med å ta i bruk massespektromeri og har nå utviklet paneler av hormoner som kan måles samtidig hos den enkelte pasient.

Lengst har vi kommet  med måling av steroidhormoner (Steroidpanel (binyre) i serum, Hlab) - fettløselige hormoner som lages i binyrer og ovarier/testikler. Disse hormonene er viktig for stress, blodtrykk og kjønnsutvikling.

Ved å måle slike hormoner samtidig kan vi med stor sikkerhet si hvor feilen er dersom en pasient har forstyrrelser i stress eller kjønnshormoner.  

Forhåpentligvis vil dette føre til mere individualisert behandling og oppfølging av den enkelte pasient.

En annen anvendelse av massespektrometri er å avsløre nye signalstoffer i kroppen.

Bilde av Thorsby og forskere

Per Medbøe Thorsby sammen med to fra forskningsgruppen, Svetlana Zykova og Sandra Rinne Dahl. Foto: Lars Petter Devik, OUS.

Tårenes hemmelighet 

Trodde du tårer bare var saltvann? Da må du tro om igjen. Tårer kan avsløre mye mer enn at du et trist eller gråter av glede. Tårene kan fortelle om hvordan kroppen din har det og avsløre sykdommer.

Vi trodde også at tårer var mest saltvann, men hadde en teori om at pasienter med øyesykdom kanskje skilte ut noen signalstoffer i tårer. Til vår store overraskelse fant vi mye mer enn det.

Forskningsgruppen ved Hormonlaboratoriet i Oslo var som noen av de første i verden til å avsløre hvor mange signalstoffer det finnes i tårer. Hvorfor gjorde vi det? Jo vi ønsket å se om det var mulig å og stille en bedre diagnose ved en øyesykdom som skyldes høyt stoffskifte.

Informasjon om kroppen vår

Vi ønsket å se om vi kunne forstå denne alvorlige øyesykdommen bedre. På vegen til dette avslørte vi at det finnes mere enn 1500 signalstoffer i tårer. Da dette ble presentert var det ingen som visste at tårer kunne inneholdt så mye informasjon om kroppen vår.

Vi samlet tårer fra oss selv og pasienter og sendte dem inn i massespektrometeret i en enorm fart, flere tusen km/t og utsatte tårene for et meget kraftig høyspenningsfelt, opp til flere tusen volt.  

Etter at tårene var pulverisert til ladning og atomer, og datamaskinen hadde jobbet i flere døgn for å tolke hva vi hadde funnet, avslørte vi i den andre enden av massespektrometeret over 1500 signalstoffer. Tårer var ikke lengre bare saltvann. Innslag på TV2.

Ved nærmere undersøkelser viste det seg at 16 av signalstoffene var svært forskjellige avhengig av om en pasient hadde øyesykdom eller ikke. 3 av disse igjen var egent for å utvikles videre til en ny diagnostisk test hos pasienter med eller uten øyeplager og høyt stoffskifte. Disse er nå patentert. 

1500 signalstoffer

Hvis tårer inneholder mer enn 1500 signalstoffer, hvor mange signalstoffer finnes da ikke i andre kroppsvæsker som blod og urin?  Mulighetene for grunnleggende forståelse og nye muligheter for å avsløre sykdom er bare i startfasen med denne teknikken.

Forbedrede massespektrometere kombinert med kraftige datamaskiner vil i fremtiden hjelpe oss i å komme mye nærmere forståelsen av hvordan kroppen fungerer.  

Bruken av massespektrometri i utreding av sykdom krever et tett faglig samarbeid mellom høykompetente realister, ingeniører og leger. Teknikken er faglig krevende, men gir fantastiske muligheter.

Massespektrometri brukes allerede i dag i utredingen av pasienter med hormonsykdommer og vil nok få større utbredelse med årene.

Tenk på det neste gang tårene triller. Tårene avslører mye mer om deg enn at du gråter.

Lenker:

Hormonlaboratoriet

Hormonlaboratoriets forskningsgruppe

Hormonlaboratoriets analyser

Nasjonal veileder i hormonsykdommer (endokrinologi)

Hormonlaboratoriet på Facebook

Her kan du lese mer om Avdeling for medisinsk biokjemi.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset her!


 


 

Fant du det du lette etter?