Utvikler ny metode for å måle stress og smerte hos premature og syke nyfødte barn

Ubehandlet og vedvarende smerte hos nyfødte barn kan ha negative konsekvenser både på kort og lang sikt. Nå forsøker forskere å måle smerte – og stressnivå hos barna ved bruk av spytt-tester.

En gruppe medisinske fagfolk — Utvikler ny test: - Vi jobber nå med å utvikle en test som kan identifisere hva som forårsaker stress og smerte hos nyfødte barn, sier prosjktleder og overlege, Svetlana Zykova. Fra venstre: Sandra Rinne Dahl, Per Medbøe Thorsby og Svetlana Zykova.

Tekst: Sandra Dale, Klinikk for laboratoriemedisin, OUS. Foto: Lars Petter Devik.

– Det finnes ingen diagnostisk test i klinisk bruk i dag for å avdekke stress og smerte hos nyfødte barn, men vi jobber med å utvikle en test som kan identifisere hva som forårsaker stress. En slik test vil kunne bidra til at prosedyrer og tiltak tilpasses, slik at barna opplever minst mulig stress og smerte i forbindelse med undersøkelser og behandling, sier Svetlana Zykova, prosjektleder og lege ved Hormonlaboratoriet i Avdeling for medisinsk biokjemi.

Hormonlaboratoriet, som er en seksjon ved Klinikk for laboratoriemedisin, samarbeider med kolleger på Nyfødtintensiv avdeling ved Barne- og ungdomsklinikken (OUS) og Prematurforeningen for å bedre behandlingsopplevelsen til de aller minste. Ved å kunne påvise en liten økning i hormoner etter en prosedyre vil de ansatte få mer kunnskap om barnets opplevelse samt kunne tilrettelegge for smertelindrende tiltak som for eksempel berøring fra foreldre, skjerming for lys og lyd eller noe søtt å smake på.

Tverrfaglig samarbeid ved OUS: Hormonlaboratoriets metodeekspert Sandra Rinne Dahl, PhD, som står bak utvikling av flere hormonanalyser ved Hormonlaboratoriet, jobber i dette prosjektet sammen med Anne Lee Solevåg, PhD, overlegene Siw Helen Westby Eger, PhD (ikke avbildet), Atle Moen, PhD og Arild Rønnestad, PhD og avdelingsleder ved Nyfødtintensiv avdeling. Fra venstre: Anne Lee Solevåg, Arild Rønnestad, Atle Moen og Sandra Rinne Dahl. Foto: Privat/Ine Eriksen/Øystein Horgmo/Lars Petter Devik.

– Voksne kan kommunisere smerteopplevelser med ord, men dette er ikke nyfødte barn i stand til. Samtidig blir premature og syke nyfødte barn utsatt for mange stressende og smertefulle prosedyrer som del av oppfølging og behandling ved sykehus. Forhåpentligvis kan vår forskning bidra til at vi får enda bedre rutiner - til beste for våre yngste pasientgrupper, sier Zykova.

Kan erstatte blodprøvetaking av nyfødte
Enhetsleder og overlege ved Hormonlaboratoriet, Per Medbøe Thorsby, har introdusert flere avanserte laboratoriemetoder som er i daglig bruk ved OUS. Han forteller at Hormonlaboratoriet allerede har flere gode metoder for måling av relevante hormoner.

– Binyrene er et endokrint organ som produserer flere hormoner som respons på stress. Per i dag har vi gode metoder i blod for måling av 15 binyrehormoner. Blodprøvetaking er dessverre ikke uproblematisk for premature og nyfødte barn, fordi dette i seg selv utløser stress- og smertereaksjoner og påvirker nivået av stresshormoner, sier han.

Prosjektets samarbeidspartner fra Nyfødtintensiv avdelingen, overlege Anne Lee Solevåg, forteller at blodprøvetaking også er teknisk utfordrende hos premature og nyfødte barn fordi det er vanskelig å finne egnede blodårer hos dem.

– På grunn av et umodent nervesystem kan også premature barn være mer følsomme for stress og smerte enn større barn og voksne. Det er viktig å begrense blodprøvetaking for å sikre best mulig oppfølging og behandling av premature og nyfødte barn, sier hun.

Tverrfaglig samarbeid
Mens barnelegene ved Nyfødtintensiv avdelingen skal samle spytt fra premature og termin-fødte nyfødte barn, skal Hormonlaboratoriet måle binyrehormoner i spyttprøvene. Dersom spytt er egnet medium for å påvise stresshormoner, kan man gå videre for å finne ut hvilke behandlinger som forårsaker økning i stresshormoner og hvilke smertelindrende tiltak som best normaliser barnas stressnivå. Blant annet ønsker forskergruppen i samarbeid med Landsforeningen Uventet Barnedød å se nærmere på hvordan begrenset nærvær med foreldre under COVID-19-epidemien påvirker stressnivå hos premature og syke nyfødte barn.

Fått støtte: Prosjektet har fått støtte fra Stiftelsen Dam og håper å kunne bidra med test til klinisk bruk for de aller yngste pasientene. Foto: Pramturforeningen/Stiftelsen Dam.

Prosjektet har fått 2 millioner kroner i støtte fra Stiftelsen Dam og forskergruppen har en ambisjon om å kunne levere spyttbasert stress- og smertediagnostikk til klinisk bruk om cirka 2 år. Testen kan i tillegg til påvisning av stress hos språkløse pasienter, også benyttes ved utredning av flere binyresykdommer.

– Vi håper at vårt arbeid kan gi en bedre start på livet til våre aller minste pasienter, sier Zykova og smiler.